Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPhilips Hue Play HDMI Sync Box

Denne boksen bruker TV-bildet ditt til å lage en form for magi

Stein Jarle Olsen, Tek.no
Stein Jarle Olsen

Philips' Ambilight er en funksjon som bidrar til å skille selskapets TV-er fra konkurrentene. Ambilight innebærer at TV-en har fargede lysdioder på baksiden som lyser opp veggen bak i samme farger som finnes på skjermen, og i praksis «utvider» bildet til veggen bak.

Nå har Signify, som lager smartpæreserien Philips Hue, laget en boks som gir noenlunde samme funksjonalitet som Ambilight. Denne har det mer eller mindre velklingende navnet Philips Hue Play HDMI Sync Box, og er produktet vi har på testbenken i dag.

I eska finner vi selve boksen, en strømkabel og -adapter og en HDMI-kabel. Sync Box er omtrent dobbelt så bred og like høy som den gamle, smale Apple TV-typen, og bør ikke være noe problem å få plass til i mediemøbelet ditt. Sammen med boksen fikk vi også tilsendt to Hue Play Light Bar-lamper som undertegnede festet bakpå TV-en.

Innholdet i eska: Selve Sync-boksen, strømadapter og -kabel og en HDMI-kabel.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Disse er imidlertid såpass tykke at det neppe vil være plass til dem bakpå TV-en om du har TV-en festet på veggen. Hvis det er tilfelle ville vi nok anbefalt en såkalt Lightstrip eller to.

Hver pære i systemet er kun i stand til å vise én farge av gangen, og om du bare har én lysstripe bak skjermen vil den altså kun vise én farge, uansett hvor mange farger som finnes i bildet.

Hue Play Light Bar-lampene kan også settes stående enten bak eller ved siden av skjermen, som også kan gjøre samme nytten.

En litt finurlig greie er for øvrig at strømadapteren til Light Bar-ene har tre innganger, slik at du kan drive begge lampene og Sync-boksen fra samme adapter.

Dette er spesielt praktisk bak TV-en, der nok strømuttak er en sjeldenhet, i alle fall om du har et system som inkluderer like mange enheter som undertegnede.

Ambilight på en typisk Philips-TV, som ikke krever noen ekstra boks eller oppsett.
Ole Henrik Johansen / Tek.no

Kjapt og enkelt å sette opp

For å åpne for denne testen ga Signify oss tilgang til den nye appen Hue Sync, som er nødvendig for å legge Sync Box til i Hue-systemet hjemme.

Selve oppsettet er relativt lite komplisert, og appen leder deg gjennom hvert steg med forklarende grafikk på skjermen. I løpet av prosessen laster den også ned eventuelle programvareoppdateringer og sørger for å koble boksen både til Hue Bridge-boksen og til det trådløse nettet hjemme.

Etter at selve oppsettet er gjort, må du inn og definere et såkalt «Entertainment area» i den vanlige Hue-appen. Her velger du hvilke lamper og pærer som skal inngå i synkroniseringen mot TV-bildet, og deretter plasserer du dem etter beste evne i et bilde som viser en sofa og en TV.

Oppsettsveiviseren i Hue Sync-appen leder deg gjennom oppsettet steg for steg, inkludert å koble til wifi og pare med Hue Bridge. Her er noen av stegene.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Siden blir du bedt om å definere hvor høyt de ulike lampene er plassert, men det virker som om denne funksjonen kun gjør noe med den relative lysstyrken til de ulike pærene. Undertegnede har for eksempel en Hue Lightstrip hengende ganske høyt, men å definere den som i takhøyde gjorde bare at den ble veldig dominerende i «lysbildet», og jeg valgte etter hvert å fjerne den fra hele synkroniseringen.

Ellers er det ganske vesentlig at lampene du velger er plassert nært nok TV-en for at de skal få noe særlig effekt. Å ta med alle Hue-lampene i en stor stue er for eksempel ikke nødvendig, noe som også gjenspeiles av det ganske begrensede området du har å plassere lamper i inne i appen.

Vi synes kanskje også at appen er litt for lite flink til å prioritere lampene som faktisk befinner seg bak TV-en. Hvis du har to lamper bak TV-en og en lampe plassert en drøy meter til høyre, vil Sync-boksen stort sett bruke den ene lampa bak TV-en til å vise fargene som befinner seg midt på skjermen. Det er en litt underlig prioritering.

Å sette opp et underholdningsområde er fort gjort, og du velger selv hvor mange pærer og lamper du vil ha med. De seks på bildet viste seg nok å være litt i overkant, så vi tok bort et par av dem etter en stund. Til høyre selve Hue Sync-appen etter at oppsettet er ferdig.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Blokkerer for en viktig funksjon

Sync-boksen har fire HDMI-innganger og én utgang, og som en spurte om i kommentarfeltet i nyhetssaken da boksen ble lansert: Det fungerer helt fint å koble den mellom surroundreceiveren og TV-en, og den virker heller ikke å ha noen innvirkning på ting som HDMI-CEC og slikt.

Det vi ikke klarte å få til, var såkalt ARC (Audio Return Channel) fra TV-en og tilbake til forsterkeren. Lyden stoppet tilsynelatende på veien, og om du har en kombinasjon av enheter tilkoblet rett i receiveren og noen koblet i TV-en med ARC tilbake til receiveren, kan det hende du også vil møte på problemer. Det er nok verdt å notere seg.

Hue Play Bar-lampene limes fast på baksiden av TV-en ved hjelp av medfølgende 3M-puter. De er imidlertid for tykke til å få plass bak om du skal henge TV-en på veggen.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Sync-boksen har for øvrig ingen fjernkontroll og styres direkte fra Hue Sync-appen. Du kan velge å aktivere automatisk kildevalg, som videreformidler signalet basert på hvilken inngang boksen merker et signal fra – eller du kan gå inn i appen og velge inngang selv. Du kan også velge å aktivere lyssynkroniseringen automatisk når boksen merker et signal, og det kan settes opp individuelt for de fire HDMI-inngangene. Det er fint.

Effekten av Sync-boksen er i praksis ganske lik effekten av Ambilight, til tross for at den er begrenset til å vise et antall farger tilsvarende antall lamper bak og rundt TV-en. Undertegnede synes definitivt det gjør TV-bildet mer behagelig å se på, ettersom overgangen mellom TV og vegg i praksis blir mykere og mindre brå.

Skulle vi ønsket oss noe, måtte det kanskje vært at det gikk an å feste én Lightstrip langs kantene bak TV-en, som vi så kunne fortelle Sync-appen hvordan var montert. Hadde stripa så vært i stand til å vise flere farger samtidig, kunne man ha kopiert Ambilight-konseptet i enda større grad og fått en enda større illusjon av et bilde som brer seg utover veggen. Med bare to lamper (og dermed tilsvarende antall farger samtidig) blir denne illusjonen noe begrenset.

Enkle innstillinger

Hue Sync-appen har for øvrig tre forhåndsinnstilte synkroniseringsinnstillinger som den kaller «Video», «Music» og «Game».

Disse tre endrer egentlig ikke på noe annet enn «Intensity»-innstillingen som finnes like under. Den kan settes til «Subtle», «Moderate» (standard for Video), «High» (standard for Music) og «Extreme» (standard for Game), og definerer først og fremst hvor brå overgangene mellom de ulike fargene er.

Extreme-innstillingen passer best til innhold med mye farger på skjermen, som tegnefilm og spill.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Den endrer også på nettopp intensiteten i fargene. Ekstrem-innstillingen gir deg for eksempel en betydelig bredere fargeskala enn for eksempel moderat-innstillingen. Moderate holder seg stort sett til nyanser av hvit og enkle pasteller, mens Extreme gir langt flere og mer intense nyanser.

Vi kunne kanskje ønsket oss at disse to innstillingene var separate fra hverandre – et eksempel kan jo for eksempel være tegnefilm eller annet animert innhold, som gjerne har sterke farger, men hvor du kanskje foretrekker at overgangene er mykere enn hva Extreme vil gi deg.

Det må også sies at Hue Sync-appen i all hovedsak har oppført seg flott, til tross for at dette altså ikke er en fullstendig ferdig versjon. Ved én anledning opplevde vi at det bare var to av de fire lampene i underholdningsområdet vårt som deltok i synkroniseringen, men en app-oppdatering tok raskt hånd om det, og siden har vi ikke opplevd problemer.

En ørliten forsinkelse

Ved lansering meldte Signify at Sync-boksen ikke skulle føre til noen forsinkelse i signalet, som jo potensielt kan være en betydelig utfordring for eksempel om du spiller raske onlinespill og er avhengig av lynkjapp respons. Vår «input lag»-måler viser at det ikke er hundre prosent sant.

Forskjellen på forsinkelsen med måleren koblet rett i TV-en og med måleren koblet i Sync-boksen var knappe sju millisekunder, selvfølgelig i favør å ha måleren koblet rett i TV-en.

Effekten er spesielt flott til fotball og annet med store ensfargede flater på skjermen.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Det er i seg selv ikke spesielt mye, men det kan potensielt være tunga som vipper skålen i gal retning om du har en TV eller projektor som allerede ligger på grensa til akseptabel forsinkelse.

Optimal input lag er gjerne under 15 millisekunder, mens inntil 30 stort sett er fullt spillbart. 7 ms forsinkelse må sies å være ganske nært opptil Signifys påstand, men det er likevel verdt å tenke på om du har et bruksområde som matcher det vi beskriver over.

Boksen støtter ellers HDR 10 og 4K-oppløsning, men ikke verken HDR10+ eller Dolby Vision. Den er i stand til å videreformidle disse signalene til TV-en, men klarer ikke å tolke dem på en måte som gjør at den kan synkronisere lysene til bildet.

Konklusjon

Stort sett synes vi Philips Hue Play HDMI Sync Box gjør akkurat det Philips (Signify) lovet ved lansering. Den gir en velfungerende Ambilight-«kopi» på hvilken som helst TV, og det er en funksjon vi tror mange Samsung-, Sony- og LG-eiere gjerne skulle hatt. Det kan de altså nå få.

Philips Hue Play HDMI Sync Box gjør stort sett akkurat det som står på eska, men prisen på 2.700 kroner fremstår foreløpig som noe stiv.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Den største ulempen er selvfølgelig prisen. Selve Sync-boksen koster 2.699 kroner veiledende, og da må du altså ha lamper i tillegg. To Hue Play Bar-lamper koster en drøy tusenlapp, og da nærmer vi oss altså 4.000 kroner for et helt grunnleggende oppsett. Det er mye penger for en funksjon som definitivt er mer «kjekt å ha» enn «må ha».

Når det er sagt, så koster mange rene HDMI-splittere med fire innganger fort nærmere tusen kroner i seg selv, så om det er en funksjon du uansett må ha er prisen for Sync-boksen litt mer spiselig.

Det er selvfølgelig også et visst minus at den ikke støtter HDR10+ eller Dolby Vision, men signalet kan i det minste passere gjennom, du får bare ikke lyssynkroniseringen. Mangelen på ARC kan være mer prekær, avhengig av oppsettet du har hjemme.

Alt i alt har vi definitivt et godt inntrykk av Sync-boksen til Philips, men det koster altså å være kar.

Philips Hue Play HDMI Sync Box
Bra

Philips Hue Play HDMI Sync Box

Bra
sitatGjør akkurat det Philips hevder, men det koster kanskje mer enn det smaker?

Fordeler

  • +
    Presis og kjapp synkronisering av lys til TV-bildet
  • +
    Kompakt liten boks
  • +
    Innebygget HDMI-switch
  • +
    Kjapp og enkel å sette opp
  • +
    Støtter de aller fleste fargede Hue-pærer

Ting å tenke på

  • Krever egen Sync-app
  • Støtter ikke HDMI ARC
  • Støtter ikke HDR10+ eller Dolby Vision
  • Introduserer en ørliten input-lag
  • Ganske dyr, spesielt om du må kjøpe ekstra pærer eller lamper
annonse
Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden.Les mer her