Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestNetgear RAX120 og TP-Link Archer AX6000

Endelig brøt vi gigabit-grensa med en ruter

Men foreløpig anbefaler vi å avvente.

Stein Jarle Olsen, Tek.no
Stein Jarle Olsen

Vi testet de første Wi-Fi 6-ruterne i sommer, i form av Netgears RAX80 og Asus AX88U. Konklusjonen den gang var at det rent hastighetsmessig var liten grunn til å oppgradere til ny teknologi om du allerede sitter på en god ruter fra forrige generasjon.

En av grunnene til det var at disse ruterne kun har gigabit ethernet-porter, som gjør at du må ty til å slå sammen flere porter (såkalt ethernet aggregation) for å få full utnyttelse av de bedre hastighetene Wi-Fi 6 kan by på.

Denne gang er turen kommet til bedre utstyrte Wi-Fi 6-rutere som begge leveres med ethernet-porter som er i stand til å frakte mer enn en gigabit i sekundet. Ruterne vi snakker om er Netgears RAX120 og TP-Links ganske nylanserte Archer AX6000.

Det dreier seg fortsatt om tobåndsrutere med «bare» ett 2,4 GHz- og ett 5 GHz-nett å by på, og begge har en teoretisk topphastighet på til sammen 6000 Mbit/sek (nærmere bestemt 1200 Mbit/sek på 2,4 GHz og 4800 Mbit/sek på 5 GHz).

Netgear RAX120 har Netgears nye ruterdesign, hvor en av fordelene skal være at antennene sitter fast og at det dermed er mindre risiko for at brukeren innretter dem feil.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Raskere og med større kapasitet

Fordelene med Wi-Fi 6 omtalte vi i detalj i denne artikkelen, men kort fortalt kan de oppsummeres slik: Høyere hastighet, høyere kapasitet, bedre ytelse med flere enheter og lavere strømforbruk.

En av nyhetene med Wi-Fi 6 er dessuten at støtte for 160 MHz båndbredde på 5 GHz kommer til å bli betraktelig mer utbredt enn på eldre rutere. Vi har derfor testet ruterne både med 160 MHz og 80 MHz brede kanaler.

Ulempen med 160 MHz er at du tar opp nærmest alle de tilgjengelige kanalene på 5 GHz-båndet, og at det derfor vil kunne oppstå kluss fordi du og naboens ruter forsøker å sende på de samme kanalene. I en slik situasjon vil man kunne oppleve at 80 MHz er raskere enn 160 MHz, selv om Wi-Fi 6 har teknologier som skal bedre dette.

TP-Link har et mer konvensjonelt design med åtte antenner som sitter fast i ruteren.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

I teorien gir 160 MHz en dobling av den tilgjengelige båndbredden, men i praksis er det sjelden slik. Wi-Fi 6 øker også fra 256-QAM til 1024-QAM (kvadraturamplitudemodulering), som betyr at hver pakke kan bære 10 biter med data i stedet for 8.

Det øker kapasiteten per strøm fra 433 Mbit/sek til 600 Mbit/sek ved 80 MHz og det dobbelte ved 160 MHz. Som i forrige test har vi brukt en Dell Latitude 5490 som vi fikk låne av Netgear til båndbreddetestene våre. Denne har en Intel AX200-brikke om bord, som støtter Wi-Fi 6.

Intel AX200 støtter to strømmer samtidig (såkalt 2x2), som gjør at absolutt maksimal teoretisk båndbredde er 2400 Mbit/sek ved 160 MHz.

Netgear-ruteren har én WAN-port og fem LAN-porter, hvorav den ene LAN-porten takler inntil 5 Gbit/sek. To USB-A-porter lar deg koble til nettverksdisker og liknende.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Mange likheter, noen forskjeller

Maskinvaremessig er de to ruterne relativt like, men i portutvalget er det et par vesentlige forskjeller. Om du har store behov for tilkobling av kablede enheter bør du nok allerede nå vurdere TP-Link over Netgear, siden Archer AX6000 har solide åtte ethernet-porter, mot «bare» fem på RAX120.

Én av ethernet-portene på sistnevnte støtter imidlertid hastigheter inntil 5 Gbit/sek, mens Archer AX6000 har en WAN-port med inntil 2,5 Gbit. Med andre ord: Netgear lar deg koble til en nettverksdisk eller en annen enhet med mer enn gigabithastighet, mens TP-Link har reservert denne porten til internett-tilkoblingen.

TP-Link har åtte gigabit LAN-porter og en WAN-port med inntil 2,5 Gbit/sek. Dermed kan du enkelt utnytte en bredbåndslinje på over en gigabit trådløst.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Begge har imidlertid mulighet for såkalt link aggregation på to av de øvrige ethernet-portene, så du kan eventuelt slå sammen to porter for 2 Gbit/sek mot enheter som støtter dette. Her handler valget altså om bruksområde.

Om anskaffelsen av ny ruter skjer fordi du har en voldsom bredbåndslinje hjemme og vil ha muligheten til å utnytte den trådløst, bør nok TP-Link være førstevalget blant disse to, mens Netgearen har en fordel om du vil ha raskere tilkobling mot en NAS eller annet.

Netgear har imidlertid også en annen fordel, og det er at den støtter WPA3, som vi kalte «den største sikkerhetsoppgraderingen av Wi-Fi på 14 år». Det gjør ikke TP-Link foreløpig, men vi får opplyst at det er like rundt hjørnet gjennom en programvareoppdatering.

Hvorfor er alt avskrudd?

Archer AX6000 har én USB-C-port og én vanlig USB-A.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Verdt å merke seg er også at det er WPA2 som er standard på RAX120, til tross for at WPA3-kryptering uten problemer skal være bakoverkompatibelt med WPA2. Du må altså inn i administrasjonsgrensesnittet for å bytte i etterkant. Det gjelder også mange av de moderne funksjonene som skal være med på å gjøre nymotens Wi-Fi bedre.

Netgearen har for eksempel OFDMA avskrudd ut av eska, det som i praksis er hovedfunksjonen for bedre kapasitet og trafikkflyt med Wi-Fi 6. Pussig. Ruteren er også konfigurert til å bruke 80 MHz kanalbredde som standard, så hvis du vil ha de absolutt beste hastighetene med 160 Mhz må du inn i grensesnittet og bytte.

Det samme gjelder også for TP-Link. MU-MIMO er avskrudd som standard, og det er også såkalt airtime fairness, uvisst av hvilken årsak. Kanalbredden er satt til «Auto», som i våre tester ikke ga de beste hastighetene.

Det skal selvfølgelig sies at nettet fungerer fint også uten disse funksjonene påskrudd, men litt av poenget med ny ruter er jo å få tilgang til teknologiene som skal gjøre opplevelsen av det trådløse nettet bedre, og det gjelder spesielt for deg som har mange brukere og enheter på nett samtidig.

Netgear sier for øvrig at OFDMA har vært avskrudd som følge av kompatibilitets- og ytelsesproblemer, at det er mange IOT-enheter som ikke støtter WPA3 og selv ikke overgangsmodusen som er implementert, og at 160 MHz kanalbredde vil være et dårligere alternativ for brukeren om han ikke har en klient som faktisk støtter 160 MHz.

Nett-grensesnittene til TP-Link og Netgear er stort sett like funksjonsmessig, men TP-Link har nok et lite visuelt overtak.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Kjapt og enkelt å sette opp

Oppsettsprosessen for begge ruterne er ellers veldig beint frem. Du kobler deg til standardnettet ved hjelp av passordet på baksiden av ruteren, klikker deg gjennom et par skjermbilder i den tilhørende appen og vips, så er nettet klart til bruk.

Leiligheten vi tester i. 1 er plasseringen av ruteren, 2-7 er testpunktene. Punkt 7 er ute i oppgangen, med en heissjakt mellom punktet og ruteren.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Her har åpenbart ruterprodusentene lært en ting eller to fra enkelheten vi har sett i oppsett av mesh-nettverk de siste årene, men det går tilsynelatende altså på bekostning av enkelte funksjoner vi vanligvis vil se påskrudd. De tilhørende appene er også veldig enkle og byr kun på grunnleggende funksjoner, så alt av avanserte muligheter må du inn i nettgrensesnittet for å endre på – henholdsvis på routerlogin.com eller -.net for Netgear og tplinkwifi.net for TP-Link.

Begge støtter for øvrig såkalt Smart Connect, som slår sammen 2,4- og 5 GHz-båndene til ett nett, og så styrer ruteren deg dit det er mest hensiktsmessig. Dette må også aktiveres manuelt, og er for de fleste bruksområder fornuftig. Til tester som denne holder vi imidlertid båndene adskilt, da vi vil teste ytelsen hver for seg.

Først LAN Speed Test, hvor multigigabit-porten til Netgear RAX120 åpenbart gir en fordel. TP-Link gjør det omtrent som forventet, og noe bedre enn både Asus AX88U og Netgear RAX80, som vi testet sist. TP-Link yter også noe bedre enn Netgear på testpunktene lengst unna ruteren, som også samsvarer med det vi så i forrige test, hvor Netgear måtte se seg slått av Asus på dette punktet. Netgear virker rett og slett ikke å være spesialister på dekning, selv om de yter meget godt på kort og mellomlang avstand.

Som tidligere er det også den aldrende Wi-Fi 5-ruteren Asus AC86U som yter best på punktet aller lengst unna ruteren. De gråsvarte stolpene nederst er ruterne når vi tester ruterne med vår gamle Macbook Pro med en 3x3 Wi-Fi 5-brikke. Her yter begge de to ruterne i testen betydelig bedre enn både Asusen og Netgearen vi tester sist, i alle fall på punktet lengst unna ruteren.

Med testprogrammet iPerf har vi «nullet ut» portfordelen til Netgear ved å kjøre to iPerf-seanser samtidig mot to servere koblet til hver sin ethernet-port hos TP-Link. Da får vi ganske sammenliknbare resultater.

Her ser vi at vi klarer å skvise ut omtrent identiske tall fra de to ruterne når forholdene er optimale, men begge må også se seg slått av Asus AX88U på maksfart. Den klarte vi nemlig å oppnå hele 1.538 Mbit/sek fra.

TP-Link-ruteren faller også i hastighet ganske betydelig så fort vi øker avstanden, men ligger omtrent på nivå med Netgear på punktene lengst unna ruteren. Totalt sett er det dermed veldig jevnt, men vi ville muligens foretrukket TP-Link Archer AX6000 fordi den tilsynelatende holder oppe farten litt bedre når det blir lang avstand til ruteren og mange vegger mellom. Litt bedre dekning, rett og slett.

På 2,4 GHz er det imidlertid tydeligere forskjell, og nærmest ren knockout i favør TP-Link. Det var nesten så vi undret på om vi ikke hadde aktivert 40 MHz kanalbredde hos Netgear, men det hadde vi altså. Underlig nok yter RAX120 også betraktelig dårligere enn lillebror RAX80 her, og det kan nok tyde på at Netgear har en viss optimalisering å gjøre.

Vi har ikke hatt anledning til å teste hvorvidt OFDMA og andre Wi-Fi 6-forbedringer faktisk gir en bedre opplevelse når mange enheter er tilkoblet samtidig.

Konklusjon

Formålet med denne testen var egentlig å forsøke å gi en indikasjon på om det er noe poeng i å gå en modell opp om du har planer om å bytte til en ruter med Wi-Fi 6-støtte. Svaret på det er kanskje ikke noe klart og rungende ja, men det er et par momenter her som definitivt bør tas med i vurderingen.

To gode rutere, men foreløpig gjør prisen oss litt tilbakeholdne.
Stein Jarle Olsen, Tek.no

Først og fremst gjelder det multigigabitporten disse har som de rimeligere modellene mangler. Om du skulle ønske å utnytte en bredbåndslinje på mer enn 1 GBit/sek bør TP-Link Archer AX6000 vurderes sterkt, mens Netgear RAX120 er mer egnet for dem som eventuelt har en lynrask nettverksdisk de bruker mye.

Et foreløpig plusspunkt for Netgear RAX120 er også at den allerede nå har støtte for WPA3-kryptering, men det er også like rundt hjørnet for TP-Links del. Om du har enheter som kobler til på 2,4 GHz-båndet har også TP-Link en klar fordel. Det gjelder også om du har mange enheter som kobler til med kabel, for Archer AX6000 har åtte ethernet-porter, mot «bare» fem for Netgears del.

Rent hastighets- og dekningsmessig er det også litt å hente på å gå opp en modell, men det er ikke nok til å forsvare en oppgradering helt på egen hånd. Foreløpig to solide rutere, men vi ville nok avventet et eventuelt kjøp til prisene på Wi-Fi 6-utstyr har sunket. Foreløpig koster nemlig AX6000 snaue 4.000 kroner og RAX120 nesten en hel tusenlapp mer.

Netgear Nighthawk AX12 RAX120
Meget bra

Netgear Nighthawk AX12 RAX120

Meget bra
sitatSvært kjapp Wi-Fi 6-ruter, men med små kompromisser.

Fordeler

  • +
    Wi-Fi 6
  • +
    Solid toppfart, leverer mer enn en gigabit trådløst på ti meters avstand
  • +
    Støtter WPA3
  • +
    5 Gbit LAN-port
  • +
    God dekning
  • +
    Støtter link aggregation
  • +
    Enkel å sette opp

Ting å tenke på

  • Ingen støtte for bredbånd over 1 Gbit/sek
  • Vifte innvendig
  • «Kun» fem LAN-porter
  • Noe svak 2,4 GHz-ytelse
TP-Link Archer AX6000
Meget bra

TP-Link Archer AX6000

Meget bra
sitatTvers gjennom solid Wi-Fi 6-ruter.

Fordeler

  • +
    2,5 Gbit-port mot internett (WAN)
  • +
    Støtter link aggregation
  • +
    God fart og dekning både på 2,4 og 5 GHz
  • +
    Enkel å sette opp, pent nettgrensesnitt
  • +
    Wi-Fi 6.
  • +
    Åtte LAN-porter
  • +
    Både USB-A og USB-C

Ting å tenke på

  • I praksis ingen voldsom ytelsesforbedring mot en god Wi-Fi 5-ruter
  • Noe høy pris
  • Ikke akkurat veldig stuevennlig design
  • Ingen WPA3-kryptering foreløpig
annonse
Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden.Les mer her