– Den er blitt min andre TV

Norskutviklede «Komp» skal redusere isolasjon og utenforskap. Jeg satte den til test hos mormor.

Anders Brattensborg Smedsrud

Publisert 13. oktober 2019

Det kommer et punkt i livet der de som er «oppe i årene» ikke har like lett for å være med på ting som tidligere. For mange kan dette komme samtidig med at de opplever å bli alene.

Da er veien kort til utenforskap og isolasjon, noe som kan være vanskelig både for den det gjelder og alle rundt, som er vant til å samles for stort og smått slik det «alltid» har vært.

Min mormor er et godt eksempel. Når hun skal ut av huset er det nå i rullestol. Med norsk vær kan det være utfordrende nok sommerstid. Om vinteren er hun inne. Hjemme.

Til tross for at hun bokstavelig talt er omringet av familie, og det er direkte sikt gjennom vinduene i huset til familien rundt, er avstanden større enn noen gang.

Når beina ikke bærer som de gjorde kunne 50 meter like gjerne vært 50 mil.

Mormor får heldigvis masse besøk og er ofte med på de store tingene, men det er det ikke alle på hennes alder som får. Mange sønner og døtre har flyttet langt av gårde fra sine hjemsteder, eller de eldre har selv flyttet til institusjoner og bofellesskap kilometervis unna. Uten nærheten til kjente folk og trakter.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det gjør noe med livskvaliteten å ofte være alene, kanskje ikke kunne være med på familiefeiringer, eller måtte bo på et nytt sted.

Her kommer skjermen «Komp» inn, utviklet av norske No Isolation.

Komp er til forveksling lik en gammeldags TV-skjerm, men tar mye mindre plass og lar familie og venner sende bilder, små hilsener og ha videosamtaler med sine kjære. Alt som trengs er enheten og en internettforbindelse av noe slag.

Målet er at Komp skal bringe den som har blitt mer isolert nærmere familie og venner, og gi de følelsen av at de er inkludert i familiens hverdag uansett hvor i verden de er.

Så den fungerer som en digital bilderamme, altså, eller slik et nettbrett kunne fungert?

Jo, kanskje. Men med én ekstremt viktig forskjell:

Komp er laget med mottagerens behov og premisser i fokus.

Det vil si at den ikke har noen overflødige knapper eller funksjoner. Kun et hjul som regulerer høyttalervolumet, som oftest kan få stå i fred.

Komp skal bare fungere, fra du setter i kontakta og den automatisk starter, til du kobler den fra. Ingen kaffebesøk skal altså forstyrres av at du må utføre teknisk førstehjelp på den, og aldri skal du måtte sette deg i bilen en sen tirsdagskveld for å oppdatere kompen til nyeste versjon eller klikke bort en feilmelding som uroer dine eldre.

Alt av administrasjon kan du gjøre fra hvor som helst via en app til iOS eller Android-enheter. Herfra setter du enkelt opp Kompen og inviterer inn familiemedlemmer og venner slik at flere kan laste opp innhold til den.

Komp høres forlokkende ut. Og med tanke på at Norge får stadig flere eldre er det ikke vanskelig å se for seg et marked for den. Om den fungerer som lovet, selvsagt.

Og det er her min mormor kommer inn i bildet igjen. For et halvt år siden plasserte jeg en Komp hos henne og inviterte familien til å slå seg løs og dele av livene sine.

Et halvt år var nødvendig for å undersøke fire ting ekstra nøye. En Komp er nemlig ikke noe du kjøper på impuls eller bare for å «sjekke» om fungerer selv, for den koster svimlende 10 000 kroner.

Så det som var viktig å få kartlagt er følgende:

1. Hva synes Mormor om Kompen?
2. Ble Kompen foret med nytt innhold etter at nyhetsverdien ble borte?
3. Måtte jeg erstatte våre egg og bacon-frokoster med feilsøkingsbesøk?
4. Står den tekniske løsningen til prisen?

For å svare på det viktigste spørsmålet først: Mormor elsker «kompen». Hun omtaler den som sin andre TV, og det er et stort kompliment med tanke på hvor viktig den virkelige TV-en er for henne. Det betyr nemlig at hun føler at Kompen gir selskap og en oppdatering i hva som skjer i livene til oss rundt henne.

Så hva settes mest pris på? må vi i familien være superkreative og sende bilder som stadig overgår hverandre for å holde på interessen? Nei.

Ifølge vår testkanin settes alt veldig stor pris på. Bildedeling på kompen er ikke som på Instagram. Man må ikke reise til Påskeøya eller besøke gamle Azteker-ruiner i Sør-Amerika for å få i gang et smil.

For en som ikke kommer seg så mye ut av huset setter mormor like mye pris på bilder av blomsterbedet i hagen og det flotte pæretreet som blomstrer 30 meter unna, som bilder knipset 3000 kilometer av gårde.

Ikke at man også kan slå til med noen mer spenstige bilder. I sommer var familien spredd for alle vinder, og bilder fra Spania, Ungarn, Østerrike og Kroatia tikket inn på rad og rekke. Da var det ekstra kjekt at man kunne skrive en liten tekst på hvert av dem som forklarte hvor man var med stor og tydelig skrift. For mormor liker jo å følge med på hvor vi er i verden.

Nå nylig har det strømmet inn med oppdateringer fra hytter i øst og vest. Fjellturer i strålende høstsol, panoramabilder av blodrøde himler og kveldsmåltider fra hytter.

Det mormor liker aller best er imidlertid bilder av familien, og når litt eldre bilder av venner dukker opp.

– Dukker vi sjeldnere opp enn før?, spurte jeg mormor.

Mange kan jo kanskje falle for fristelsen til å laste opp noen nye bilder i stede for å ta turen innom en tirsdagskveld, tenkte jeg.

– Mindre besøk, nei, så absolutt ikke!, var svaret på det.

Og godt er da det, for her har vi stort sett under femti meter å gå ...

I tillegg til å holde mormor oppdatert på hva som skjer her og nå kan Komp hjelpe med å friske opp gamle minner. Mormor har fulgt med på et program om Pascals konditori som går på TV. En sommer var vi i Oslo og måtte selvsagt innom et av konditoriene. Det ble ikke noe møte med sjefen selv, men kakene hans gjenoppleves nå gjennom bilder på Kompen. Bilder som for en uten smarttelefon tidligere måtte fremkalles, eller vises frem bare når vi var på besøk med våre telefoner.

For øvrig lar Komp oss også sende små meldinger, og i sommer ble mormor invitert på bursdag via en Komp-melding. Mormor får nå også værmeldingen rett inn på Komp. Den henter lokal værdata fra Yr som er enkelt å sette opp i appen.

En bekymring var om familie ville glemme å laste opp nye bilder til Komp etter de første ukene. Den bekymringen kan vi i alle fall kaste på sjøen. Det er i dag 126 bilder på kompen. Og det er kun bildene som er lagt inn på den permanent. I det halve året mormor har hatt den er det nemlig sendt over 100 bilder med tidsbegrenset visningstid også, som nå har forsvunnet igjen.

Det går ikke en uke uten at det dukker opp nye bilder, så mormor har alltid noe nytt å se på. Av alle 7 som har hatt mulighet til å laste opp bilder til Kompen har også alle vært aktive på den i løpet av den siste måneden.

At Komp med tiden skal bli oversvømt med bilder skal vi ikke være redde for. Ifølge produsenten har den plass til omtrent 20.000 bilder, hver med en snittstørrelse på 200 kilobyte etter komprimeringen.

Mormor liker at det er mange ulike bilder å se på, men synes noen favorittbilder da vises for sjelden. Her kunne man ønsket seg en funksjon som viste favorittbilder eller de nyeste bildene dobbelt så ofte som de andre.

Fordelen med Komp skal være at den ikke krever noen form for vedlikehold og minimalt med oppsett. Den skal bare fungere, derav den skyhøye prisen. Det er tross alt viktig at du ikke ender opp med å bruke gangene du faktisk drar på besøk til å være teknisk hjelp. Komp skal gi dere opplevelser å snakke om, ikke være et hinder.

Og jeg må si at jeg i sommer var veldig skeptisk. I løpet av de tre månedene mormor da hadde brukt Komp hadde den koblet seg fra nett ved omtrent ti anledninger. Av og til kom den tilbake på nett over natten, andre ganger måtte jeg reise til Mormor og trekke ut kontakta for å få liv i den igjen. Da luktet det faktisk testslakt.

Men etter at enheten ble byttet i en ny har den oppført seg veldig pent. Vi tar derfor som utgangspunkt for testen at vi først fikk en mandagsenhet, og det skjer jo av og til.

Kompen har en veldig enkel byggekvalitet i plast, og enkelte synes kanskje den ser litt gammeldags ut, men den er mer enn solid nok til sitt formål, og passer godt inn i et typisk pensjonisthjem.

Selve skjermen måler 17 tommer og har en oppløsning på 1280 x 1024 piksler. Det høres ikke særlig imponerende ut i 2019, der vi stort sett snakker om 4K-oppløsning på det vi kjøper, men er det et område kompen overrasker på så er det bildekvaliteten. Bilder oppleves nemlig som svært skarpe og tydelige, med fine farger, og her er både jeg og mormor enige. Her tror jeg den fysiske størrelsen gjør mye.

Ettersom skjermen er matt slipper man dessuten unna refleksene mange TV-er sliter med. Lysstyrken er også høy nok til at ikke bildene blir vanskelige å se om rommet bades i sollys.

Mormor har sluppet å tenke på hvordan jeg og de andre i familien har opplevd å bruke Komp. Stort sett har dette gått fint, men etter et halvt år er det ting som forundrer meg at ikke er gjort bedre eller er kommet på plass.

Det viktigste er at det er tungvint å laste opp bilder som er tatt for lenge siden. Forrige gang jeg besøkte mormor kom hun for eksempel på Oslo-turen vår i 2015.

– Du, det bildet med oss foran slottet. Det er borte fra Kompen, det vil jeg gjerne ha der igjen.

– Ja, det er fint, det må vi få frem igjen, sier jeg mens mørke skyer dukker opp bak øynene mine.

2015, det er mange bilder siden det. Og slik Komp-appen er satt opp må man rulle seg bakover i tiden mens et lite rutenett av bilder laster inn i synsfeltet av gangen. Rull, rull, rull, med stadige tenkepauser. Sommerferie, påske, snø, høst, grønt gress, vår, vinter passerer. Å lete etter et spesifikt bilde i et bibliotek med mange tusen er ikke noe du gidder så ofte.

Hvorfor standard-API-et til iOS ikke er valgt her er uforståelig. Der kan du lete i album og ikke minst få overblikk over alle bildene dine mye raskere i fullskjerm.

Selv om Kompen har holdt seg på nett har både jeg og andre opplevd å ikke få kontakt med mormors Komp når vi ringer til den. En av de fine tingene med Kompen er at den etter en ti sekunder lang nedtelling, med ringelyd og varsling på skjermen, skal opprette kontakt med mormor helt automatisk, uten at hun trenger å gjøre noen ting.

Dessverre er videosamtalene ustabile. En gang kan nedtellingen fryse i det den har telt ned fra 10, andre ganger starter aldri nedtellingen, og noen ganger får man beskjed om at brukeren er opptatt i en samtale eller rett og slett la på. Mormor ville aldri lagt på når jeg ringer!

Vi har også opplevd video uten lyd, og at videoen har hengt ved skifte mellom front- og hovedkamera på telefonen man ringer fra.

Det er kjedelig fordi brukeren lett blir forvirret av å miste forbindelse eller lyden. Om noe går galt må man ringe på mobilen i etterkant for å forsøke å forklare. Det er ikke alltid like lett.

Nå skal det nevnes at Kompen primært har vært koblet til internett gjennom en 4G-ruter, som kan ha gitt en lavere datastrøm og gjort samtalen mer ustabil enn kablet eller trådløst nettverk. 4G-signalene har imidlertid vært gode, og ruteren og kompen i kort avstand til hverandre. Mange eldre har ikke internett, så dette er en tilkoblingstype mange vil ønske å bruke og det er viktig at den tekniske løsningen kompenserer for eventuelle svake nettilkoblinger.

Video- og lydkvaliteten har for øvrig skuffet både over 4G-forbindelse og over et WiFi-nettverk med mer enn god nok hastighet som Kompen ble testet på.

Kameraet har svært dårlig dynamikk med blasse farger og en egen evne til å gjøre den du ringer til likblek. Om det strømmer normalt dagslys inn i rommet, eller du har en lampe nær Kompen, kan dessuten mye av synsfeltet til kameraet dekkes av kraftig hvitt lys.

Et annet eksempel er da mormor vinket «ha det» under en samtale og den mørke sølvringen hennes var umulig å skille fra fingeren i det hvite skinnet fra hånden.

Hovedpersonen selv synes lyden er høy nok. Det er et stort kompliment, tro meg, og jeg er enig. Men det er mindre heldig at den også beskrives som «hol og grøtete», og at det er vanskelig å skille ord som sies fra hverandre. Ofte ser jeg at ord ikke oppfattes i andre enden.

Personlig synes jeg lyden hadde en kraftig metallisk klang, og mikrofonen som tar opp mormors stemme er for svak. Hun snakker riktig nok ganske lavt, men det gjør jo mange, og en kommunikasjonsplattform for eldre bør være rigget for dette.

Konklusjonen er uansett at kompen ikke brukes særlig mye til videosamtaler, og om dette er et viktig kjøpsargument for deg bør du vente på en forbedret utgave.

I dag gir ikke appen mulighet til å lagre hverandres bilder. Det er synd, for under testingen opplevde vi at Komp ikke bare lot oss i familien dele opplevelsene våre med mormor, men med hverandre også. Og det lille bildet som dukker opp i appen skulle man av og til spart i en større versjon enn en skjermdump lar oss gjøre.

En annen ting som må nevnes er at du selv ikke kan nullstille Kompen. Dette er noe du sjelden trenger å gjøre, men å kontakte kundestøtte – med begrenset åpningstid – heller enn å trykke på en knapp i appen burde ikke være lov å kreve i 2019.

No Isolation-gjengen har altså en del arbeid igjen å gjøre både på den tekniske løsningen og i appen før Komp fungerer optimalt for alle. For i praksis er det jo bare et nettbrett med veldig tydelige begrensninger og veldig enkel programvare. Og dette skal de ha 10 000 kroner for. Det er enormt mye penger for noe som teknisk sett er underlegent selv det billigste nettbrettet.

Når det er sagt spurte jeg mormor om hun var fornøyd med testperioden og om jeg kunne ta med meg Kompen igjen. Men:

– Det får du ikke lov til, sa hun.

Og jeg tror alle i familien er enige i at mormor har hatt veldig godt av å ha to «TV-er». En på hver side av godstolen i stua. En med vindu ut i verden, og en med de mye viktigere mer lokale oppdateringene.

Så videotrøbbel og stiv pris til tross: Kompen blir hos mormor.

KOMP

Det er mye godt selskap i Komp, men til prisen må den jobbes videre med.

Fordeler

• +
  Stor skjerm med tydelige bilder og tekst
• +
  Fine farger og lite reflekser fra skjermen
• +
  Lar mormor ta del i opplevelsene til familien
• +
  Et alternativ til å fremkalle bilder (som aldri blir gjort)
• +
  Krever ingen teknisk kunnskap hos brukeren
• +
  Nytt innhold strømmer inn hele tiden
• +
  Lokal værmelding

Ting å tenke på

• —
  Kamera med dårlig dynamikk og blasse farger
• —
  Tungvint å laste opp gamle bilder
• —
  Metallisk og hul lyd
• —
  Favorittbilder «drukner» raskt i mengden
• —
  Må kontakte kundestøtte for å resette
• —
  Stiv pris som ikke står i stil med maskinvaren
• —
  Videosamtaler er ustabile

Les også

670.000 har lastet ned førerkort-appen

Eldre sliter mest med å avsløre falske nyheter

Dette er dingsene som lar bestemor bo hjemme lenger

Er Doro-telefoner så enkle som de lover?