U11 Life byr på en uvanlig god kombinasjon av ytelse og design

Nyeste Android rett fra kilden og design som hermer etter toppmodellen.

Finn Jarle Kvalheim

Publisert 11. februar 2018

HTC U11 Life er den rimeligste av telefonene som er delvis basert på fjorårets toppmodell fra mobilprodusenten, HTC U11. Den koster bare rundt 3300 kroner, og er utstyrt med helt ren Android. Eller nesten helt, da.

For telefonen har også et par triks med seg fra U11-serien. Du kan klemme på sidene av mobilen for å aktivere apper og funksjoner med Edge Sense. Og U Sonic-funksjonen, som lar telefonen gjøre støykansellering for de gode medfølgende hodetelefonene som er med også her.

Det mest iøynefallende med U11 Life er nok designen. Den befinner seg i en prisklasse der utvalget består av kompromiss mellom ytelse og design. Dermed finner du enkelte andre like flotte telefoner som U11 Life i mobilhyllen, men mange av dem har nedprioritert ytelsen. Og det er i hvert fall ikke sikkert de er vanntette, slik U11 Life er.

Vår testutgave er den svarte varianten, og selv om U11 Life har plast og ikke glass på baksiden, har den den samme tendensen som de andre U11-modellene til å endre litt farge basert på lyset som treffer den. Den svarte grenser ofte mot blått.

At baksiden er i plast betyr at det er litt lettere å få riper i den, men det senker også sannsynligheten for at den knuser eller sprekker hvis den går i bakken. I uken telefonen har vært i test har den ikke samlet noen større riper i baksiden, selv om den har ligget i lomme med nøkler og andre telefoner.

Dette er en Android One-telefon, og derfor får den Android-oppdateringene sine rett fra Google, og har minimalt med utenomsnakk i menyene. Dette pleier normalt å bety svært kjappe og oppdaterte telefoner.

U11 Life skuffet litt med det samme. Den oppførte seg litt tregt og stoppet av og til opp. Det ser ut til å ha hengt sammen med Edge Sense-funksjonen, der en del av løsningen fortsatt er i Beta. Skrur man av Edge Sense går det meste lynende kjapt. Det er imidlertid litt synd at Edge Sense gjør ugagn med ytelsen, for funksjonen i seg selv er såpass nyttig at den gjerne skulle stått på.

Men det er altså bare en liten skyvebryter som avgjør om Edge Sense-funksjonen er her eller ikke. Og uten den er dette en telefon som omtrent gir Google Pixel-følelse i bruk.

Du slipper også hersens forhåndsinstallerte apper du ikke kan fjerne.

At telefonen er utstyrt med støtte for hurtiglading uten at HTC reklamerer for det er et pluss. Det er lett å misforstå slikt, og det følger ikke med hurtiglader i esken her - bare en helt vanlig normalt rask «totimerslader». Men har du en kjapp Quick Charge-lader fra før kan du tyne ladetiden ned mot timen.

Så HTC U11 Life innfrir altså på to av to fronter der konkurrentene, med noen unntak, vanligvis innfrir på én av dem. Men hva med kameraet? Det pleier også å være et sted der kompromissene skinner gjennom.

Strengt tatt klarer U11 Life seg helt greit her. Det 16 megapikslers kameraet tar helt greie bilder så lenge lyset er godt nok, og begynner ikke å få problemer før du faktisk lurer på om lyset er godt nok. De aller fleste resultatene fra denne telefonen blir godt brukbare.

Men ser du på lysfølsomhet og fokushastighet har det likevel ganske lang vei opp til toppmodellene. Spesielt halvgod innendørsbelysning gjør at bevegelsesuskarpheten spøker og det dukker opp litt mer støy i bildene. Omtrent samme historie kan fortelles om selfiekameraet, som forøvrig ikke har en mengde funksjoner men klarer seg med skjønnhetsmodus og panoramaselfie som smågodt attåt basisfunksjonene.

Sjekk bildene vi tok med HTC U11 Life på side to »

Summa summarum er det ikke annet å si om U11 Life enn at det er en veldig god telefon til en helt ålreit pris. Men hvis du synes den er treg rett ut av esken, prøv å skru av Edge Sense-funksjonen - for oss var det bare det som skulle til før den ble en skikkelig racer.

Det eneste vesentlige du ikke får i denne telefonen, er heldekkende og tilnærmet rammeløs skjerm. Det finnes et par alternativ i og rundt denne prisklassen nå, men få med helt ren og oppdatert Android ingen med en opplevd ytelse fullt så god som her.

Les også testen av Android One-telefonen Xiaomi Mi A1 »

HTC U11 Life 32GB

HTC U11 Life kombinerer design og ytelse som få andre telefoner.

Fordeler

• +
  Lynrask med ren Android
• +
  Flott design
• +
  Vanntett
• +
  Helt ok kamera til prisen
• +
  Plass for minnekort
• +
  Android 8 og oppdateringer fra Google
• +
  Støtte for hurtiglading*
• +
  Edge Sense kan være nyttig*

Ting å tenke på

• —
  Edge Sense gjør telefonen tregere
• —
  Hurtiglader følger ikke med (men reklameres heller ikke for)
• —
  USB-C-kontakten er i et hjørne av telefonen

Android One-mobiler har vi sjelden inne til test. HTCs U11 Life er faktisk bare den andre av disse Google-stemplede mobilene vi har til test.

Det dreier seg om en forholdsvis rimelig telefon i U11-serien. Den har ikke de samme heftige spesifikasjonene på innsiden som de dyreste modellene. Men den virker likevel ikke undermotorisert - på papiret.

Dermed er det ekstra interessant at den leveres med kliss rein Android. Det er her hele poenget med Android One-serien ligger; relativt rimelige telefoner med ren programvare rett fra Google og hyppige oppdateringer. Alt dette skal bety en telefon som er kjapp og god å bruke, selv om maskinvaren fra toppmodellene ikke er med.

Og vi har sett flere eksempler på at ren Android kan gjøre underverker for mobiler uten den heftigste maskinvaren. Spesielt Motorolas billige modeller med nesten ren Android er kjappe som olja lyn, og også den forrige Android One-mobilen vi hadde innom, Xiaomi Mi A1, hadde særdeles god brukeropplevelse. Så kanskje er U11 Life så god som HTC lover at den er?

Selv om U11 Life ikke har den kraftigste tilgjengelige prosessoren eller like mye RAM som de dyre modellene, er mange av egenskapene likevel ganske like. For det første er også U11 Life vanntett, slik de dyre er. Og dessuten har den Edge Sense-systemet som har vært med oss siden første blad U11. Løsningen går ut på at du klemmer litt ekstra hardt rundt mobilen for å styre funksjoner så som kamera eller taleassistent.

Mye av mobildesignen er også delt mellom de to U11-variantene. U11 Life har blank bakside med metallramme rundt. En liten kameralinse i en forholdsvis stor kameratut på baksiden er et annet felles designtrekk.

Noen forskjeller er det likevel her. Metallrammen bruker ikke antennestrek som designelement - den er svart hele veien rundt. Men kanskje den merkeligste endringen her er at USB-C-porten er flyttet til et hjørne i bunnen av telefonen. På originale U11 er ladekontakten midtplassert i bånn av telefonen.

Det sagt; HTC har tradisjon for å plassere USB-kontakten akkurat der det passer dem. Da de hadde Micro-USB var den typisk bak-frem sammenliknet med de fleste Android-telefoner. Dermed fungerte HTC-telefoner dårlig med de fleste høyttalere som hadde USB-krybber til mobilene. Nå er ikke den typen utstyr like utbredt, så så veldig farlig er det ikke for U11 Life. Men det er en nokså uvanlig plassering like fullt, og den kan komplisere enkelte lade- og lyttesituasjoner noe.

En likhet med toppmodellen kanskje ikke alle klapper for er nemlig at U11 Life heller ikke har hodetelefonkontakt. All kablet kommunikasjon går gjennom USB-C-kontakten.

Vår testutgave er forresten den svarte utgaven av telefonen. Den er pen å se til, men som alle svarte telefoner litt kjedelig i fremtoningen. Telefonen finnes egentlig i tre farger; svart, safirblå og hvit. Enkelte nettbutikker selger den safirblå utgaven i Norge, men det er først og fremst den svarte som selges her.

Det skal sies at HTCs U11-varianter har en tendens til å fremstå som litt ulike farger i ulikt lys. Det gjelder også U11 Life, selv om det er en blank plastbakside som brukes her og ikke det sedvanlige glasset.

Dette er ikke noen liten telefon, men av de tradisjonelle mobilene med ramme rundt skjermen er den likevel forholdsvis kompakt, gitt at skjermen er 5,2 tommer og ikke et sted mellom 5,5 og 6 tommer, slik en del telefoner er. Rund og jevn bakside gjør telefonen forholdsvis god i hånden, men baksiden er glatt og det kan være lett å miste den.

På skjermen er det så godt som ren Android som kjører. I Android One-land er det enkelte små endringer å finne fra produsent til produsent, der Nexus- og Pixel-modeller som regel har vært klin like programvaremessig innenfor en gitt generasjon.

Det HTC-spesifikke her er knyttet til to teknologier mobilprodusenten fokuserer på. Den ene er USonic-løsningen som tilpasser lyden i hodetelefoner til hørselen din, mens den andre funksjonen som har egne menykategorier her er Edge Sense, der du kan stille på hvor hardt du må klemme på telefonen for at den skal reagere. Du kan også skru av hele løsningen hvis du vil.

Det er forresten ikke noen egen kameraknapp her. Vår erfaring er at løsningen fungerer godt som supplement til de andre måtene å styre telefonen på. I hvert fall så lenge telefonen er stilt slik at den ikke reagerer på hvert minste trykk.

Men vær obs på at Edge Sense-funksjonen av og til blander seg i brukeropplevelsen på telefonen. Den har en grafikk som dukker opp på skjermen for å fortelle deg at du er i ferd med å klemme telefonen, og noen ganger senkes tempoet på det som skjer på telefonen når Edge Sense-grafikken dukker opp. Deler av løsningen er imidlertid fortsatt i Beta, og både den uferdige delen og hele funksjonen kan skrus av.

En funksjon her har dessuten kommet til siden vi testet U11 i fjor vår. Nå kan du nemlig sette opp egne funksjoner for Edge Sense avhengig av hvilken app du bruker. Dette ser veldig tydelig ut til å være en halvstygg «tyggegummihack», men løsningen fungerer faktisk som bare det.

Grunnen til at det ser litt byggeplass ut er for det første at det faktisk er en uferdig funksjon. Men måten den foregår på er også høyst uvanlig. Siden apper flest ikke forteller Edge Sense hvilke funksjoner som kan styres, er oppsettet basert på at du først velger app før du velger område på skjermen som skal trykkes på. For Spotify er det eksempelvis aktuelt å velge Play-knappen, så da trykker du på den når verktøyet spør deg hva som skal styres.

Etter et kjapt oppsett fungerer løsningen upåklagelig. Avhengig av hvilken app man er i ligger det som skal trykkes på lagret i telefonen, og U11 Life veksler uten problemer mellom ulike apper og moduser. Faktisk ganske så praktisk i de tilfellene man ikke enkelt kan trykke et bestemt sted på skjermen. Kan hende skjer det noe du trenger å følge med på, eller så har du hendene fulle fra før, og vil bare bytte låt eller ta et kjapt bilde.

Det kan virke åpenbart, men det er greit å få med at denne løsningen kun virker når menyen den har å forholde seg til er lik den du satte opp med. Spotify er slik sett også et utmerket eksempel på begrensningene her. For så fort du går til en av appens mange andre oversiktsskjermer, er det ikke lenger sikkert at play-knappen er på samme sted.

Som før høres Edge Sense-løsningen kanskje mest ut som en gimmick. Og det er jo ikke så veldig ofte den er nyttig, men når den er det er det veldig praktisk at det er en U11-modell man holder.

Hver gang jeg får en telefon mellom hendene som skryter av å ha helt ren Android, øker forventningene mine til hastigheten fra den. Og HTC U11 Life lever stort sett opp til erfaringene vi har hatt med alt fra Moto G-modeller til Nexus og Pixel fra før.

Så lenge Edge Sense er av er den lynende rask.

Det er også kun et par funksjoner som sørger for at det er noe som helst HTC-programvare her. Dermed er resten ren Android 8 uten irriterende tredjeparts apper, reklame eller i overkant ambisiøse tastaturløsninger.

Det betyr også at du får gode strømstyringsmuligheter og en langt bedre måte å håndtere varslinger på enn i Android 7-variantene. Her kan du sette varslingsrettigheter ned til ulike typer varslinger fra samme app ved et kort sveip til venstre på varselet du akkurat har fått. De relativt nye varslingsprikkene på hjemmeskjermen bidrar også til å vise hvor noe nytt har skjedd.

Relativt få telefoner har Android 8, og det er spesielt riktig for modellene fra midten av prisstigen og ned. Dermed er fersk og fjong programvare et stort trekkplaster ved U11 Life, men det er litt synd at den uslåelige Pixel-flyten ikke er her når Edge Sense-funksjonen er på.

Maskinvaren i seg selv i U11 Life skulle ikke ha noen problemer med å gi Pixel-aktig ytelse. Vi har sett svakere maskinvare få til det i Moto G5 Plus, og en del andre telefoner. Og som du ser i tabellen under; denne telefonen yter rimelig greit og i nabolaget der den bør være når den måles. Treghetene vi opplevde handler nok om programvare som kanskje bør optimaliseres.

PS! AnTuTu-resultatene er ikke fullt ut til å stole på om dagen, ettersom arbeidslastene er byttet ut. Toppmodeller vi har tilgjengelig som referansemodeller testes på ny, mens vi for resten har fjernet de gamle resultatene og gradvis bygger opp et nytt utvalg i grafene fra nå.

Lyden U11 Life byr på er klar og høy nok, men den er ikke uvanlig høy og egner seg dermed dårlig på steder med veldig mye bråk eller om du sliter med hørselen. I alle vanlige situasjoner fungerer telefonen akkurat som forventet.

Batteriet her er forholdsvis lite sammenliknet med mange andre telefoner. Bare 2600 mAh er ganske magert, men det gjør faktisk helt grei tjeneste i denne telefonen. Årsaken er antakeligvis akkurat den samme som i Sonys XZ1-modeller, som heller ikke har de største batteriene, men også har Android 8. Her er det lite som får lov til å holde på i bakgrunnen, så dermed tappes ikke strømreservene når du ikke bruker telefonen.

Regn med en full til halvannen dags bruk mellom hver lading av U11 Life.

Laderen som følger med er en vanlig, men forholdsvis kjapp 2A-lader. Det er Quick Charge-støtte i telefonen, som kvitterer med «Lader raskt» når en lader med standarden kobles til. Med en halvgammel QC-lader jeg hadde for hånden klarte telefonen en full opplading på rundt en time og et kvarter. Det er vesentlig kjappere enn de drøyt to timene en rask «vanlig» opplading skal ta.

Dette er så langt jeg kan se ikke oppgitt av HTC, og dermed en trivelig liten bonus for deg som kanskje har en slik lader fra før. En kan lure på om støtten kanskje burde vært oppgitt på esken, men så blir i hvert fall ingen lurt til å tro at pakken er komplett med hurtiglader fra før.

Siden dette er en telefon med Google-programvare på, er det Googles eget tastatur som følger med. Gboard er fortsatt ett av de beste skjermtastaturene på markedet, og dermed går det fort og greit å taste inn alt fra meldinger til dokumenter på U11 Life.

Telefonen er kjapp nok til å kjøre det aller meste av innhold, så enten det er spill eller helt vanlige strømmetjenester fungerer det bra på U11 Life. Og med greie mengder futt og lovnader om kjappe oppdateringer i Android One-systemet burde den holde seg kjapp nok også.

HTC pleier å være gode på mobilhøyttalere, men det er først og fremst toppmodellene som tilgodeses med stereohøyttalere og bra lyd. Lille U11 Life må ta til takke med en boksete og skrapete monohøyttaler som spiller høyt nok, men langt fra pent. Det er knapt å anbefale å se korte Youtube-snutter på denne mobilen uten å ha hodetelefoner i nærheten.

Men så var det den gode nyheten; HTCs supre støykansellerende øreplugger følger med her, som på toppmodellene. Disse kjenner vi godt fra før, og de spiller utmerket også fra U11 Life. Det er en fin ting, ettersom mobilen kommer uten vanlig hodetelefonkontakt.

Men hvis du håper på å slå kloa i en av HTCs utmerkede små DAC-overganger blir du skuffet. Det følger nemlig ikke med noe slags lydovergang til USB-C-kontakten på U11 Life. Enten må du bruke Bluetooth eller pluggene som følger med, eller så må du ut for å handle deg overgang. Et problem for en del brukere, men gitt at kvaliteten på hodetelefonene som følger med er såpass god blir det ikke et stort trekk.

Kameraet i U11 Life tar helt ålreite bilder på 16 megapikslers størrelse. Men som vanlig for mobilene noen knepp ned fra toppmodellene er ikke mørkeytelsen noe særlig. Av og til er også vanlig innebelysning på grensen til å gi rene og skarpe bilder. Noen ganger kan også U11 Life bruke litt tid på å treffe skikkelig med fokusen.

Men som regel treffer den. Så lenge lyset er såpass godt at du ikke forventer problemer vil resultatene sjelden skuffe.

Bildene blir detaljerte og pene. De har forholdsvis god fargegjengivelse også, men har en tendens til å være litt mørke rett fra auto-fotografering. Det er naturligvis mulig å justere opp eksponeringen ved fotografering, eller å skru opp lysstyrken litt i etterkant. Hvis du vil ha alle styringsmuligheter får du også en proffmodus med RAW-fotografering og en hel del av innstillingene du kanskje kjenner fra speilrefleksen din.

Selfiekameraet på forsiden har matchende spesifikasjoner til det på baksiden, og tar helt ålreite selvportrett. Her er det ikke så mye spesielt å melde om, i og med at telefonen hverken har dedikert blits, dobbelt kamera eller bokeh-løsning på forsiden. Du får en skjønnhetsmodus og mulighet til å ta panoramaselfier og det er stort sett det.

HTC U11 Life 32GB

HTC U11 Life kombinerer design og ytelse som få andre telefoner.

Fordeler

• +
  Lynrask med ren Android
• +
  Flott design
• +
  Vanntett
• +
  Helt ok kamera til prisen
• +
  Plass for minnekort
• +
  Android 8 og oppdateringer fra Google
• +
  Støtte for hurtiglading*
• +
  Edge Sense kan være nyttig*

Ting å tenke på

• —
  Edge Sense gjør telefonen tregere
• —
  Hurtiglader følger ikke med (men reklameres heller ikke for)
• —
  USB-C-kontakten er i et hjørne av telefonen