Den forrige fikk 9/10. Det kan vi ikke gi etterfølgeren.

Nye Spectre x360 har bransjens tykkeste skjermrammer.

Anders Brattensborg Smedsrud

Publisert 9. februar 2019

Hybridmaskiner er artige. De fungerer som vanlige bærbare når du «kontorerer» eller studerer, men kan i løpet av sekunder forvandles til et mer sofakompatibelt nettbrett eller en filmfremviser.

Før jul stiftet vi bekjentskap med den nyeste Yoga-hybriden til Lenovo, altså selskapet som i sin tid populariserte formfaktoren. Vi lot oss imidlertid ikke overbevise helt, og ba deg vente til HP hadde sluppet sitt svar før du handlet.

Nå har vi fått kloa i HPs 2019-utgave av Spectre x360, og etter noen dager med maskinen har vi selvsagt et og annet å si om den. Oppsummert i én setning er det mye å like, men også et par ting som skurrer skikkelig i 2019.

Men først litt om årets nyheter.

For årets modell holder seg til den samme kledelige drakten i aske og bronse som fjorårets, men fordi HP har takket av de harde, rette linjene til fordel for skrå og vinklede CNC-utskårede linjer, gis du en illusjon av at den nye er blitt tynnere. Forskjellen er imidlertid i praksis lik null både på vekt og tykkelse. Det å bruke denne maskinen som et nettbrett vil altså fortsatt oppleves som langt tyngre enn eksempelvis en iPad Pro, eller for den saks skyld en Surface Pro som er mer sammenlignbar.

Det nye designet er likevel ikke bare en «gimmick» for å differensiere årets modell fra den forrige. For om du legger merke til hvordan HP har skjært til og «rettet ut» selve hjørnene, ser du at et av dem nå har fått plass til på-bryteren, mens det andre huser en Thunderbolt-port. Smart! Særlig fordi ladeledningen nå kommer ut av veien.

Den dedikerte volumknappen på siden av maskinen, som var lett å bruke i brettmodus, er dessverre fjernet fra årets modell, og fingerpåloggingen er flyttet til området nær pekeplaten. Sistnevnte er en fordel ettersom du jo uansett vil bruke ansiktspålogging i brettmodus. I alle fall om du husker at du må aktivere kameraet, som du har full kontroll over med en dedikert «kill switch» på siden av maskinen. Denne kutter signalene til kameraet på kommando, slik at du slipper å besudle kameraet med sort teip og engste deg for Storebrors øyne og ører.

Når det kommer til selve byggekvaliteten er denne stadig noe HP tar på alvor. Nye Spectre x360 er i hovedsak laget av aluminium og glass, og er en såkalt «unibody»-konstruksjon som gjør den mer solid. At skjermen nå kan løftes opp med én finger uten at hele basen følger med opp er også positivt. Samtidig er hengselen svært stødig og det samme kan sies om resten av maskinen.

Vi må likevel le når HP selv skriver: «Ved å klemme en større skjerm inn i en mindre ramme, revolusjonerer denne ultratynne, knapt synlige kanten skjermens utseende».

For her er vi ikke enige.

I forhold til mange av dagens, og ikke minst morgendagens maskiner, fremstår panelet til Spectre x360 som en oldsak. Her sikter vi ikke til kvaliteten på panelet, men de massive rammene i topp og bunn.

HP må forbedre skjerm-til-kropp-forholdet, kraftig. De beste i klassen får straks 97 prosent utnyttelse, mens HP må være langt nede på 80-tallet med denne. Rammene biter ikke, men endrer hele inntrykket av maskinen og går selvsagt på akkord med størrelsen på panelet.

En formildende omstendighet er at vi har en hybridmaskin fremfor oss som kan dra nytte av at rammene er fine å gripe tak i når den brukes som et nettbrett. Den leveres også med unike SureView.

SureView er en fantastisk artig funksjon som både pendlere og forretningsreisende vil sette pris på. For, med et enkelt trykk på F1-tasten «visker du ut» innholdet på skjermen for alle som ikke sitter rett foran den.

SureView lar deg dermed arbeide med jobbpresentasjoner uten bekymring for at informasjon kan komme på avveie. Og den eneste ulempen for deg er at bildet blir litt blassere og mindre klart helt langs sidene.

Dessverre blir innsynsvinkelen også litt dårligere selv når du ikke har denne funksjonen aktivert, men vi synes muligheten SureView gir veier opp for dette i lange baner.

Ellers møtes vi dessuten av et skarpt og akkurat passe mettet panel. Joda, det kunne vært enda bedre kalibrert, men vi som ikke driver med fargesensitive oppgaver klager ikke. Som alltid skulle vi likevel ønske oss høyere lysstyrke enn de 315 nits HP legger seg på. Dette er ok for vanlig innendørs bruk, men om du sitter nær store vinduer eller sterke lysskilder klarer ikke skjermen å bekjempe de verste refleksene, selv med et ganske aggressivt anti-refleksjonsbelegg (som du for øvrig kan ane om du går nær skjermen når den viser hvite bakgrunner).

Under kan du se HPs SureView i aksjon:

HP har ikke kastet seg på trenden med stadig grunnere taster. Her har du tydelige taster med dyp vandring, god demping og lite støy, akkurat som vi liker dem. Det er ikke de raskeste vi har prøvd, på dette punktet er Lenovos Yoga-maskiner bedre, men her går det mer på smak enn kvalitetsforskjeller. Noen vil nok reagere på den slanke «Enter»-tasten, men etter noen dager går nok dette seg til. De hvite LED-lysene bak tastene kan som tidigere justeres i tre nivåer og vi liker at F-tastene som standard styrer mediekontroller, lysnivå og volum. Er du ikke enig kan du endre dette i BIOS.

Pekeplaten føler vi aldri vi kommer helt i mål med på Windows-bærbare. For de aller fleste oppgaver, som markering, og flerfingerbevegelser som rulling og panorering, fungerer Spectre x360s glasslaminerte presisjonspekeplate fint. Til skikkelige pirkeoppgaver savner vi imidlertid straks Apples mer presise berøringsflater.

Ettersom dette er en hybrid har vi også testet berøringsskjermen og den medfølgende pennen, og vi kan rapportere at begge deler fungerer strålende. I forhold til Lenovos Yoga C930 finnes det ingen steder å oppbevare pennen inne i maskinen, men til gjengjeld får du ikke blemmer i fingrene av fasongen på HPs fysisk større og mer ergonomiske penn.

Spectre x360 har blitt enda mer effektiv siden forrige gang. Nå holder den koken i nesten elleve timer ved filmvisning, noe som bør kunne omsettes til en hel arbeidsdag med mer variert bruk. Vi ser også at distansen til omtrent like spreke konkurrenter har skrumpet inn. Da får det være at svakere maskiner med vifteløse prosessorer, som den skinnkledde HP Folio, leder an.

Det som skuffer med årets Spectre x360 er støynivået. Under enkle kontoroppgaver og filmstrømming hører du ikke et pip fra den, men straks du fyrer opp et enkelt spill eller setter prosessorkjernene i sving med tyngre saker som videokonvertering tar viften av. Det blir ikke bedre av ventilasjonskanalen peker ned i bordplata som ytterligere forsterker støyen.

Selv om maskinen holder seg kjølig enn så lenge må vi med en slik konstruksjon stille spørsmål ved hvordan maskinen vil fremstå om et år eller to, med litt støv i kanalene. Risikoen er også til stedet for at støyen melder seg når du jobber med veldig mange nettleserfaner eller programmer på samme tid.

PS: Via HP Command Center kan du justere ned ytelsen til prosessoren og dermed oppleve noe mindre støy under belastning. Vi utfører imidlertid alle våret tester med HPs standardinnstilling, som heter «Anbefalt av HP».

En del av skylden for økt støy skal nok også den nye firekjernede i5-8265U-prosessoren ha. Den yter bedre enn fjorårets dyrere i7-modell, noe som i seg selv er positivt, men ikke når støyen også øker. Og de som kjøper en hybridmaskin vil nok heller ha en «rask nok» og stille maskin, enn en råsterk og støyende en.

Prosessoren kunne likevel hatt mye å si for flere dersom maskinen var ment for litt spilling – som jo er noe mange sysler med – men som vi ser at Talos-målingen vår er uansett ikke Spectre x360 noen spill-«racer».

Fremover håper vi produsentene vil fokusere mer på støy og energieffektivitet enn å klemme ut de siste 10 prosentene med ytelse, som hjemmebrukere sjelden trenger, av prosessoren.

Interessert i SSD-ytelsen? Sjekk den her.

Takket være Thunderbolt 3-portene på maskinen kan du blant annet koble til en ekstern grafikkakselerator for å få langt bedre spillytelse enn den integrerte grafikken kan hoste opp med.

Selvsagt i tillegg til rask lading, filoverføring og skjermtilkobling. For å sørge for kompatibilitet med eldre utstyr har HP dessuten holdt fast på én tradisjonell USB-utgang.

At SD-kortleseren er av microSD-typen (som enkelte nyere mobiler bruker), sørger imidlertid for at vanlige SD-kort ikke kan brukes.

Fant ikke HP plass til en vanlig SD-kortleser, som kan lese MicroSD-kort med en adapter, kunne de like gjerne droppet den og brukt plassen til noe helt annet, mener vi.

HPs Spectre x360-maskiner har alltid vært noe av det bedre på menykartet for potensielle hybridkjøpere. Designen er umulig å ikke like, byggekvaliteten er helt på topp, skjermen krystallklar, batteritiden ypperlig og tastaturet alltid godt. Samtidig er det en lek å navigere rundt på skjermen med fingrene eller pennen når du bruker maskinen i brettmodus, så også denne gangen.

I forhold til forgjengeren har maskinen fått et oppdatert design som åpner for smartere plassering av på-knapp og ladeport, og en dedikert «kill switch» for kameraet har også kommet på plass. Ikke dumt i disse personverntider, hvor Storebror lusker rundt hvert hjørne.

Vi mistenkte at denne hybriden kunne true Lenovos nye brettbare maskin, som vi ikke synes overbeviste helt. Men, i tiden mellom testen av Yoga C930 og Spectre x360 var vi en tur over dammen, til den store CES-messen i Las Vegas. Der fikk vi se fremtidens bærbare (som altså kommer i løpet av få måneder!), og i forhold til samtlige av disse fremstår dessverre den nye Spectre-hybriden i et nytt lys. Det er det to grunner til: én synlig og en usynlig:

For selv om rammen rundt panelet på maskinen kan brukes til å gripe rundt den i brettmodus er den så tykk både over og under at vi får assosiasjoner til bærbare fra 2012. Potensialet for et større panel er helt klart til stede, HP gidder bare ikke ta den ekstra kostnaden å utstyre Spectre med et større 16:10-panel eller krympe hele maskinen så rammene kan viskes bort.

Men det må de gjøre. Helst i går og garantert i morgen om de ønsker å hevde seg fremover. For mot rivaler som Microsofts Surface-produkter, som lar deg skille skjerm fra tastatur, er dagens Spectre x360 for tung og for «massiv».

Vi må også være ærlige på at støynivået til maskinen skuffer. Ved hard last høres det ut som et fly skal ta av, mye takket være at ventilasjonen vender nedover i bordplata, men også fordi prosessorytelsen presses hardere enn i forrige Spectre x360-modell fra 2017. Vi mener det er feil av HP å øke ytelsen på bekostning av mer støy, og tror de bør vekte sistnevnte høyere ved neste korsvei.

Når det er sagt elsker vi HPs SureView, som lar deg skjule innholdet på skjermen fra snoker når du reiser eller jobber med sensitive dokumenter ute blant folk. Denne funksjonaliteten er verdt sin vekt i gull for den rette brukeren, men se opp HP, for Lenovo kommer snart med sin versjon.

Totalt sett gjør det litt vondt å ikke gi årets Spectre x360 en høyere karakter. Men slik blir det frem til HP tør å gjøre noen helt nødvendige prioriteringer og retningsvalg for hybriden sin, og ikke simpelthen insisterer på å gjøre alle til lags med «litt av alt for de aller fleste.»

HP Spectre x360 13-AP0803no

Prøver å tilfredsstille for mange og ender mellom barken og veden.

Fordeler

• +
  Høy ytelse
• +
  Godt tastatur
• +
  Kill Switch for kamera
• +
  Ansikt/fingerpålogging
• +
  Penn følger med
• +
  SureView skjuler skjerminnholdet
• +
  Flott design og god byggekvalitet

Ting å tenke på

• —
  Kun microSD-leser
• —
  Mye støy
• —
  Stor og tung å bruke i brettmodus
• —
  Lyssvakt panel
• —
  Svært tykke skjermrammer

Les også

Lenovo Yoga C- og S-serien

Asus ZenBook 14 med dedikert grafikk

Huawei MateBook 13

Lenovo Yoga C930

Huawei MateBook X Pro med MX150-grafikk