Honor 10 er en billig og svært lekker toppmodell

Det er imidlertid ikke den eneste grunnen  til at vi anbefaler den.

Torstein Norum Bugge

Publisert 17. juni 2018

For få år siden ville vi nok brukt den første spalteplassen i en test av en Honor-mobil på å forklare nettopp hva dette er for noe, men den tid er forbi.

I dag står merkevaren langt sterkere blant nordmenn, og Honor har slått seg opp som en produsent av svært rimelige og overraskende habile mobiltelefoner – som eksempelvis Honor 8 og Honor 5X.

Men vent nå litt: er ikke Honor egentlig bare Huaweier med litt annet navn? Vel, frem til for kort tid siden var de det – nå er Honor skilt ut som et eget selskap, og totalt adskilt fra sitt tidligere moderselskap. Skjønt, skottene er langt fra tette: det er mye Huawei tilstede både på program- og maskinvaresiden her.

Uansett: det er sjelden vi blir skuffet over disse telefonene, selv om Honor 9 fra i fjor ikke imponerte voldsomt – mest av alt fordi den var så fryktelig lik forgjengeren Honor 8. Derfor er det absolutt spennende å se om splitter nye Honor 10 har noe nytt å bringe på banen. Det må den nesten, for å være relevant.

NB: Dette er en kortversjon. Les hele testen på side 2 »

Én ting kan vi i alle fall si med trygghet: Årets modell skiller seg ut fra røkla. Fra fremsiden er det ikke like lett å se, men om du snur telefonen er det nærmest som å spasere rett inn i en episode av My Little Pony: dette er flashy! Glasset har gått gjennom en prosess Honor selv beskriver som «Aurora glass design», som er tilvirket ved å legge 15 lag glass oppå hverandre med fargefiltre innimellom.

Slik oppnås en bakside som – avhengig av vinkel og lyssetting – kan fremstå som alt fra irrgrønn til dypt lilla, samt alt innimellom. Som regel er den en blanding av de to ispedd mye blått, med skiller vertikalt, skrått nedover. Det hele kommer veldig mye bedre frem visuelt:

Som du kan se er det hele svært lekkert, og med standardbakgrunnen på skjermen forsterkes den visuelle profilen ytterligere. Også metallrammen mellom skjermen og bakglasset er farget blå. Om du smeller en Honor 10 på møtebordet vil du med andre ord skille deg ut – uansett hvilken side som vender opp.

Om dét er en god ting eller ikke kommer selvsagt helt an på smak og behag.

Apropos skjermen: dette er en av de virkelige nyvinningene fra fjoråret. Der man i fjor hadde en helt vanlig, «gammeldags» 16:9-skjerm har man i år dyttet inn noe så nymotens som en «rammeløs» skjerm. Skjønt, rammeløs og rammeløs – det er jo ramme her, bare mye mindre enn før.

Størst ramme finner vi i bunnen, der rundt én centimeter strekker seg fra rammen og opp til skjermpanelet. Dette har imidlertid Honor 10 en god unnskyldning for: det er her vi finner fingeravtrykksleseren.

Mens mange produsenter velger å plassere denne på baksiden av telefonen når skjermen nå tar stadig større andeler av fronten, har Huawei, unnskyld, Honor, valgt å flytte den frem. Litt ironisk, all den tid det var nettopp Huawei som var sterkt medvirkende i å introdusere oss for bakplasserte fingeravtrykkslesere.

FIngeravtrykksleseren er imidlertid litt spesiell, ved at den sitter direkte under skjermglasset. Dette er en svært uvanlig vri, rett og slett fordi de aller, aller fleste produsenter i dag skiller ut leseren som en egen del. Ja, selv på Huaweis P20-serie, som på sett og vis er opphavet til Honor 10, er leserne av denne mer gammeldagse typen – de er kapasitive.

Leseren i Honor 10 er derimot lydbasert, eller «ultrasonisk». Dette er en teknologi som så vidt har truffet markedet, og som på sikt nok vil overta for de kapasitive leserne. At man kan plassere dem direkte under glass er selvsagt flott, men de er også både sikrere og til dels bedre i bruk. Fuktige fingre er eksempelvis et langt mindre problem her enn hos kapasitive lesere. Foreløpig er ikke hastigheten helt på par med disse, men det er absolutt akseptabelt.

• Les testen: Nokia 7 fikk 10 av 10: Nå er Nokia definitivt tilbake

Det som derimot er mindre akseptabelt, er at skjermen rett over leseren ikke har HDR-støtte. Dette begynner nå å bli så vanlig at vi heller blir skuffet når det ikke er tilstede enn å bli imponerte når det faktisk er der. Det er også et sterkt kort for alle Honor 10s konkurrenter. Skjermen er for all del mer enn god nok på alle andre områder, selv om vi skulle ønske lysstyrken var litt høyere for bruk i direkte sollys.

Et annet ankepunkt er at det ikke er funnet plass til trådløs lading under glasset bak, noe i hvert fall undertegnede vanligvis bruker hver dag. Gitt glassbaksiden ville det også vært naturlig å implementere dette. Sannsynligvis har man imidlertid valgt å kutte dette for å spare penger.

Det samme gjelder nok også HDR-støtten, og også det siste, store ankepunktet vårt: vanntetting. Dette begynner også å bli veldig vanlig hos mange toppmodeller, og selv om de færreste av oss tar med telefonen inn i dusjen på jevnlig basis er det en hyggelig sikkerhet å ha i bakhånd.

En mindre klage går på lyden fra den bunnmonterte høyttaleren, som rett og slett er litt skral. Vi trekker imidlertid ikke mye for dette, både fordi en slik høyttaler sjelden brukes til musikk og fordi Honor er langt fra alene om å ikke bruke mye penger på denne delen.

Honor kunne med fordel også redusert mengden unødvendig programvare telefonen kommer lastet med fra fabrikk (spesielt spillene).

Gitt tittelen på denne saken kan vi selvsagt ikke avslutte med avsnittet over; det er mye å like her også. Designet er som nevnt noe for seg selv, og byggekvaliteten er også fenomenal. At glasset bak er buet ut mot sidene gjør den også svært behagelig i hånden. For undertegnede, som har ganske små hender, er den relativt kompakte størrelsen også en enorm fordel.

Viktigere enn alt dette er det imidlertid at ytelsen jevnt over er knallgod, og stort sett hikkefri. EMUI har virkelig tatt seg opp de siste årene på dette punktet, og prosessoren på innsiden av Honor 10 har også futten som skal til for å konkurrere med de beste der ute.

Prosessoren har også en egen enhet som hjelper til med kunstig intelligens i fotografering. Og det fungerer! Den kunstige intelligensen er kanskje ikke så futuristisk som den høres ut, og består først og fremst av en knapp i standard kameramodus som kan aktiveres. Om du gjør så, vil telefonen automatisk analysere scenen du tar bilde av og splitte den i forskjellige lag. Hvert av disse lagene vil så få sine egne justeringer, slik at totalresultatet blir så bra som mulig.

Ofte fungerer funksjonen som ren HDR, ved å hente frem detaljer og forsterke farger og kontrast. De fleste gangene spriter den imidlertid opp enkelte deler av bilder, for eksempel blomster, uten å påvirke resten av bildet. Tar du bilde av mennesker, får du ofte automatisk bokeh-effekt påført ved hjelp av de to kameraene bak, og effekten er både pen og svært godt utført. Bare se på bildet over, og overgangene mellom personene og platået bak.

Uansett: alle disse tingene totalt, sett opp mot den relativt lave prisen på rundt 4200 kroner, gjør at vi knapt har noe annet valg enn å anbefale Honor 10. Det er rett og slett en svært solid totalpakke, og få kan tilby noe lignende. Mange kan imidlertid tilby alternative totalpakker, med andre kvaliteter. Derfor bør du også ta en titt på modellene under før du bestemmer deg.

Dette var en kortversjon. Les hele testen på side 2 »

Honor 10 (4GB RAM) 64GB

Det er ingen alvorlige mangler ved Honor 10, og til prisen er den et knallkjøp

Fordeler

• +
  Fin formfaktor, liten og kompakt
• +
  Knallbra, nesten heldekkende skjerm
• +
  19:9-format løser visningsproblemer med skjermleppa i toppen
• +
  Svært god motivgjenkjenning og nyttig AI i kameraet
• +
  Hurtiglading, USB Type-C og hodetelefoninngang
• +
  Svært god opplevd og målt ytelse
• +
  Relativt lav pris
• +
  Kult design

Ting å tenke på

• —
  Savner nattfunksjonen fra Huaweis toppmodeller
• —
  Ikke vanntett
• —
  Ikke trådløs lading
• —
  Kunne hatt bedre frontkamera
• —
  Ikke automatisk HDR

Honor 10 er den foreløpig kraftigste Honor-mobilen vi har vært borti. Vi snakker om toppmodellmateriale tvers gjennom, både i byggekvalitet og i ren innmat.

Kun få ting skiller Honor 10 fra det heftigste på markedet rent funksjonsmessig, men hva da med prisen?

Vel, hadde vi bare sett listen over de ulike delene ville vi nok fort gjettet på rundt 5-6000 kroner. Vi snakker om en skikkelig kraftig prosessor, mer enn nok minne, et dobbelt kameraoppsett og heldekkende skjerm – samt visse nyvinninger selv de fleste toppmodeller mangler.

Likevel er ikke prislappen høyere enn drøye 4200 kroner fra billigste leverandør, noe som står for oss som smått utrolig. Da får du imidlertid den grå versjonen, som i våre øyne er hakket mindre spennende enn modellen undertegnede har i hende: Phantom Blue.

For å få sistnevnte og en annen lignende farge, Phantom Green, må du en eller to hundrelapper opp i pris. I tillegg kommer telefonen også i en sort utgave.

Sammen med fargen på bakglasset følger også matchende anodisering på metallrammen rundt og samme fargetema på bakgrunnsbildet på telefonen. Med standardtema på vår modell får du dermed regnbuen inn i øynene uansett hvordan du vrir og vender på mobilen – og resultatet er slående.

Om det er mest lekkert eller mest prangende er selvsagt en smakssak, men om utseendet ikke er for deg kan du jo alltids velge en av de mer nøytrale modellene. At Honor 10 er en svært veldesignet og velbygget telefon er det uansett lite tvil om. Det eneste vi savner ved designet er egentlig at den ikke er vanntett – men dét er også en av funksjonene Honor-telefonene gjerne har manglet kontra andre toppmodeller.

Som nevnt på side 1 har Honor offisielt skilt lag med sitt tidligere morselskap Huawei, men har fortsatt mye Huawei-DNA. Selv i designet synes dette, spesielt sett fra fronten. Men også på innsiden blir det klart at man fortsatt henter de fleste delene fra Huaweis leverandørkjede.

Prosessoren er eksempelvis den Huawei-produserte HiSilicon Kirin 970-brikken, basert på ARMs big.LITTLE-arkitektur med fire høyytelseskjerner (Cortex-A73) og fire strømgjerrige kjerner (Cortex-A53).

Denne konfigurasjonen ligger ekstremt tett opp til Qualcomms tidligere toppbrikke, Snapdragon 835, som drev hjulene i nær sagt alle fjorårstoppmodellene.

Det er med andre ord en svært kapabel brikke vi har med å gjøre, selv i 2018. Det viser da også ytelsestallene (Snapdragon 835 i grønt):

Tallene viser at Kirin-brikken stort sett yter på linje med Snapdragon 835-telefonene i lista vår, og til og med en god del bedre i Geekbench. Dette kan være påvirket av at Snapdragon-telefonene ble testet med eldre Android enn det vi finner her hos Honor 10.

Kirin 970 er imidlertid mer moderne enn Snapdragon 835 ved at den har en såkalt «NPU», eller «Neural Processing Unit». Dette er kort fortalt en egen, liten prosessor dedikert til nevrale nettverk og kunstig intelligens, som både kan lære av brukeren selv og av eksterne kilder. Hovedfordelen? Langt raskere motivgjenkjenning i bilder og dertil automatiske justeringer enn tidligere.

Dette vil vi gå nærmere inn på i kameradelen litt lenger nede.

Koblet opp mot prosessoren er også en Mali-G72-grafikkbrikke, som i ytelsestestene viser at den muligens stiller noe svakere enn Adreno-grafikken til Qualcomm. I rent grafikkintensive oppgaver merket vi imidlertid lite til dette, og for eksempel PUBG Mobile kjørte helt uten hikk (undertegnede vant til og med, med 10 kills!).

Det hele understøttes av 4 GB minne, som i disse dager ikke er direkte voldsomt. Derimot er det blitt en slags gullstandard for toppmodeller, og kun de aller mest monstrøse mobilene har gått opp i 6 eller 8 GB minne.

For de aller fleste er dette uansett alt for mye, og ytelsesforskjellen minimal. Gitt prisene på DDR-minne i dagens marked er dette også en helt riktig prioritering av Honor.

Det er som tidligere nevnt ganske ny Android på innsiden her, nærmere bestemt Android 8.1 Oreo. Dette er gode nyheter for alle som er opptatt av god ytelse, bedre batterisparing og sikkerhet.

Honor kjører imidlertid et «skin» på toppen av vanlig Android: Huaweis EMUI. Dette er både på godt og vondt. Vi har lenge vært litt ambivalente til EMUI. Ett problem var lenge den fryktelig kronglete og veldig, veldig lange innstillingsmenyen, som gjorde det meste til et ork å finne frem til. Man har imidlertid tatt en skikkelig vårrengjøring her, og dagens menysystem fremstår ryddig og lettnavigert.

Et annet «problem» har vært mangelen på en appskuff, slik at alle appene måtte ligge direkte på hjemskjermen. Dette er mer eller mindre slik iOS opererer, og dét fungerer jo fint for mange? Vel, Android er ikke designet for en slik logikk, og har i motsetning til iOS ikke en streng politikk på hvor apper kan plasseres på hjemskjermen. EMUI har dermed forutsatt svært god vandel i ryddighet for at ikke alt skal gå i surr.

Nyere versjoner har løst dette elegant, ved å la brukeren selv aktivere en skuff i innstillingene. Voilá – en mye bedre brukeropplevelse.

Det siste problemet EMUI lenge hadde, var til tider svært laber opplevd ytelse. Det både hakket, hang og krasjet i eldre varianter. De siste årene har imidlertid også dette blitt gradvis bedre, og forutsatt at man har kraftig innmat (noe P20 Lite ikke hadde...) er opplevelsen i dag nærmest plettfri.

EMUI fremstår i dag som langt mindre nedlesset enn før. Dette er både funksjonsmessig og visuelt, men kanskje mest det siste. For fortsatt finner vi et lite traktorlass mer eller mindre unyttige tredjepartsapper her, og ikke alle kan avinstalleres. Spesielt unyttig synes vi spillmappen med Gamelofts «lommerusk» er. Her finner du titler som «Dragon Mania», «Disney Kingdoms» og «Assassins Creed: Unity».

De to første har bare lav, lav, lav kvalitet og finnes ikke underholdende for et godt ord, mens sistnevnte i det minste er laget med en viss mengde kjærlighet for en i utgangspunktet god spillserie. Bare synd at den er låst bak en betalingsmur, og ikke egentlig følger med telefonen.

Noe annet Honor kunne spart seg for er mange av appene i mappen som inneholder produsentens egne funksjoner. Her finner vi for eksempel en egen talestyrt oversetter, til tross for at Google Assistant er standard. Også en egen appbutikk finnes her, noe som kun gir mening i hjemlandet Kina, der Google Play er sperret.

Slik kunne vi fortsatt. Det dummeste med de sistnevnte er at de ikke kan avinstalleres, så de vil bare forbli her og oppta plass.

Det er dog også svært nyttige ting her, som for eksempel sikkerhetskopi-app, kalkulator, kompass og – ikke minst – en fjernkontroll-app. Med denne kan du utnytte IR-porten på toppen av telefonen, og styre for eksempel TV-bokser og annet IR-kompatibelt utstyr. Smart!

Vi liker også at Honor inkluderer en slags «hub» for telefonbehandling, gjennom appen med samme navn. Herfra kan du sjekke for virus, skanne etter søppelfiler, slette disse og rett og slett foreta jevnlige vårrengjøringer av telefonen din. Om ikke mest for å gjøre manuelt det Android i stor grad allerede gjør for deg (for det gjør den), så er dette en svært god måte å bevisstgjøre deg på tiltak som kan gjennomføres for å få en bedre mobilopplevelse.

Eksempelvis vil du bli veldig bevisst på hvordan du bruker batteriet ditt, og hva du kan gjøre for å forlenge batteritiden. Batteritiden her er i utgangspunktet helt ålreit, men ikke eksepsjonell. Derfor er det fint å få alternativer for å kunne spare inn enda litt til.

Vi setter også pris på at Honor inkluderer en hurtiglader i boksen, ironisk nok merket med Huawei-logoen. Det er også fint at de legger ved et gummideksel, for telefonen er svært glatt uten.

Vi ble ganske skuffet da vi fant ut at Honor 10 ikke ville støtte den fantastiske nattfoto-funksjonen til Huawei P20 Pro, men det ville kanskje vært fort godt til å være sant; dette er jo nettopp P20 Pros ekstra store salgspunkt.

Vi hadde imidlertid et lite håp, ettersom begge mobilene markedsføres tungt på kunstig intelligens, og til og med har det skrevet i tydelig skrift på baksiden.

Nuvel. Det finnes mange andre ting kunstig intelligens kan brukes til, og vi vil faktisk si – etter omstendelig testing – at NPU-en i Honor 10 faktisk utgjør en forskjell for bildene dine. Hvor stor forskjell? Vel, det avhenger sterkt av motivet ditt.

Noen ganger kan det være som å simpelthen skru på HDR; bildet blir mer farge- og kontraststerkt, og detaljer hentes frem i mørke og lyse deler av bildet:

Andre ganger, som i bildekollasjen på side én, har det langt mer å si. For motiver som katter, hunder og ikke minst mennesker, vil den kunstige intelligensen automatisk påføre bokeh-effekt bak motivet, noe som både kan være frustrerende når man ikke ønsker det og fantastisk når man gjør det. Bokeh-effekten fra Honor 10 er nemlig en av de desidert beste vi har sett fra en telefon uten zoom-kamera.

Det er riktignok to bakkameraer, men kun ett av dem brukes faktisk til å knipse selve bildet; det andre er i sort/hvitt og brukes bare til å hente inn ytterligere informasjon for bildebehandlingen.

Med en blenderåpning på f/1.8 forventet vi gode resultater i mørket, om enn ikke klasseledende. Den antagelsen var også korrekt, men Honor 10 knipser bedre bilder i mørket enn vi trodde. Detaljer er stort sett bevart godt, og uskarphet kommer først ved veldig mørke situasjoner. Skjønt, vi skulle gjerne sett den tidligere nevnte nattfunksjonen her.

En ting vi stusser litt over er at Honor ikke har noen automatisk HDR-funksjon. Dette er utrolig vanlig og utrolig nyttig, og letter arbeidet med fotograferingen monumentalt. Det finnes en egen HDR-modus gjemt vekk i menyen (sammen med en bråte andre ting), men som regel fungerer AI-modusen på samme måte. Den er også tilgjengelig direkte på hovedskjermen i kameraet som en hendig knapp.

En ting vi stusser enda mer over, er at frontkameraet ikke har hverken noen form for HDR eller noen kunstig intelligens overhodet. Det resulterer i blasse og ofte til dels utbrente bilder, og vi føler sterkt at dette er en ren forglemmelse fra Honors side. Om de virkelig ikke ønsker hverken HDR eller AI på frontkameraet, vel, da får de seriøse problemer i møte med konkurrentene.

Oppløsningen og den generelle kvaliteten på kameraet er imidlertid såpass god at vi ikke vil trekke for mye for dette.

På skjermsiden har vi som nevnt et nært sagt heldekkende panel, med 2 280 x 1 080 piksler. Med en størrelse på 5,84 tommer ser vi altså på en pikseltetthet på rett over 400 ppi, hvilket er mer enn akseptabelt. Skjermen strekker seg nesten helt opp til toppen av telefonen, med kun en tynn ramme (type iPhone X) her og langs sidene. Bunnen er som nevnt litt tykkere.

Det er videre snakk om et IPS LCD-panel, så sortnivået vil ikke være helt på par med OLED-utstyrte modeller. Det er heller ikke et HDR-panel, noe vi umiddelbart satte kaffen litt i vrangstrupen over. Joda, det er sikkert billigere med et «vanlig» panel, men for telefonene Honor 10 konkurrerer mot er HDR heller regelen enn unntaket. Med dét sagt, så er panelet i seg selv bra nok. Fargene og kontrasten er helt innenfor parametrene, og lysstyrken også akseptabel.

Vi har imidlertid en liten mistanke: Foruten bedre innmat, litt friskere design og ny plassering av fingeravtrykksleseren mistenker vi at Honor 10 rett og slett er en redesign av Huawei P20 Lite. Knappene og SIM-kortluka er likt plassert, kameramodulen mer eller mindre identisk utseendemessig og – hold deg fast – skjermen kliss lik.

Å hente samme panel til to telefoner er helt garantert kostnadsbesparende.

Designet har man imidlertid ikke hentet direkte fra P20 Lite; her har man tenkt nytt. Baksiden er som tidligere nevnt et eget kunststykke i seg selv, og vil garantert tiltrekke seg oppmerksomhet fra alle du viser den til.

Det samme vil metallrammen rundt, som i vårt tilfelle er farget knæsj blå. Også ringen rundt kameramodulen er blå.

Som du kan se i bildet over/til høyre vil glasset ikke alltid matche denne blåfargen. Noen ganger er det lilla, andre ganger blått, og atter andre grønt.

Effekten skjer dessuten i sjatteringer nedover glasset, og gir en svært unik effekt vi har til gode å se noe annet sted. At glasset kurver inn mot rammen mot sidene av telefonen er også lekkert, men enda viktigere for komforten.

Foruten buet glass også foran minner Honor 10 på sett og vis svært, svært mye om Galaxy S9 i hånden; den er behagelig å holde, og omtrent nøyaktig like stor.

Vekten er substansiell, og vitner om at det er en premiumopplevelse vi holder i hånden. Dette er også viktig for brukeren, og noe mange andre billige telefoner bommer på. Vi liker også svært godt at man har beholdt minijack-inngangen i bunnen, der man også finner USB Type-C-inngangen og den enslige høyttaleren.

Sistnevnte skal vi kun nevne kort: den er dårlig. Ikke spill musikk med denne. Den duger til spill og en video eller to, men ikke noe mer. Hvorfor ikke bare bruke hodetelefoninngangen, når du først har den?

Honor 10 (4GB RAM) 64GB

Det er ingen alvorlige mangler ved Honor 10, og til prisen er den et knallkjøp

Fordeler

• +
  Fin formfaktor, liten og kompakt
• +
  Knallbra, nesten heldekkende skjerm
• +
  19:9-format løser visningsproblemer med skjermleppa i toppen
• +
  Svært god motivgjenkjenning og nyttig AI i kameraet
• +
  Hurtiglading, USB Type-C og hodetelefoninngang
• +
  Svært god opplevd og målt ytelse
• +
  Relativt lav pris
• +
  Kult design

Ting å tenke på

• —
  Savner nattfunksjonen fra Huaweis toppmodeller
• —
  Ikke vanntett
• —
  Ikke trådløs lading
• —
  Kunne hatt bedre frontkamera
• —
  Ikke automatisk HDR

Les også

Først ute med «kamerahull» i skjermen

Digipig