AMDs nye prosessorer er som skapt for stue-PC-en din

Innebygd Vega-grafikk til en hyggelig pris.

Vegar Jansen

Publisert 12. februar 2018

Det nærmer seg ett år siden vi først kunne legge våre puselanker på AMDs Ryzen-prosessorer. Disse viste seg å bringe tilbake spenningen i prosessormarkedet, og endte med å gi konkurrenten Intel et tiltrengt dytt i ryggen.

Mens første generasjon Ryzen har gjort jobben sin og vel så det, er det duket for noe nytt det nye året. Og én ting som enn så lenge har glimret med sitt fravær i Ryzen-leiren er integrert grafikk – skulle du ha en stasjonær PC med en slik prosessor måtte du kalkulere inn kostnaden av et eller annet dedikert grafikkort i tillegg.

Nå kan det selvfølgelig argumenteres med at alle som kjøper en stasjonær PC trolig vil ha mer grafikkrefter enn det som kan klemmes inn på en skarve prosessor uansett, men det stemmer nok ikke alltid.

Det er ikke uvanlig å bruke mindre datamaskiner med moderate krefter til slikt som nettsurfing, medieavspilling og kontorprogrammer, og da er det ikke spesielt praktisk å være nødt til å dytte inn ekstra komponenter, som også koster penger og bruker strøm, kun for å få et bilde på skjermen.

Sånn sett liker vi godt at AMD nå slipper sine to første Ryzen-prosessorer med integrert grafikk for stasjonære PC-er: Ryzen 5 2400G og Ryzen 3 2200G. Jepp, det er bokstaven "G" helt på slutten som forteller at dette er CPU-er med grafikkegenskaper innabords.

De to nykommerne, også kjent under kodenavnet «Raven Ridge», er beslektet med AMDs prosessorer for bærbare datamaskiner. Modellnummeret begynner derfor på tallet 2, mens de vanlige Ryzen-CPU-ene for stasjonære PC-er begynner på tallet 1.

Det store salgspunktet er den integrerte grafikkdelen, men prosessorene skiller seg ut på flere måter.

Prosessoren fra nåværende generasjon som har mest til felles med Ryzen 5 2400G blir derfor Ryzen 5 1400, mens Ryzen 3 2200G i større grad kan sammenlignes med Ryzen 3 1200.

AMDs planer er da også at de to nye modellene med integrert grafikk med tiden også tar over for nettopp R5 1400 og R3 1200.

Ingen av disse har fått sin egen test hos oss, men vi har hatt muligheten til å sjekke ytelsen på Ryzen 5 1400 – som i sin tid ble kjørt på den samme plattformen som de andre førstegenerasjonsprosessorene.

I tabellen over har vi også tatt med toppmodellene med åtte og seks kjerner, henholdsvis Ryzen 7 1800X og Ryzen 5 1600X. Som vi da kan se er det et stykke opp til disse, men sammenlignet med R5 1400 og R3 1200 kan de nye prosessorene by på mer enn integrert grafikk. De har også høyere klokkefrekvens.

Nykommerne med grafikk skal på papiret også ha samme eller lavere lanseringspris, men ettersom Ryzen-prisene har blitt justert flere ganger er de i skrivende stund litt dyrere.

I tillegg har Raven Ridge-prosessorene offisiell støtte for minnefrekvenser opptil 2933 MHz. De kan også skryte av å ha «Presicion Boost 2», som ifølge AMD gjør CPU-enes turbomodi enda bedre.

Dog mister vi noe også – mengden L3-cache er halvert fra åtte til fire megabyte, noe som vil kunne ha betydning i visse spill og programmer. En annen ting er at det kun er åtte PCIe-baner som er tilgjengelig fra prosessoren til et eventuelt dedikert grafikkort.

Her er det altså en halvering av båndbredden mellom CPU og PCIe for grafikk i forhold til de vanlige Ryzen-prosessorene, men med PCIe 3.0 er dette sjelden noen stor flaskehals – i hvert fall i et oppsett med kun ett grafikkort. Og med tanke på at disse prosessorene er langt fra å være toppmodeller ment for den typen bygg, er det helt greit for oss.

Totalt sett er vi derfor relativt fornøyde med mulighetene kontra begrensningene, spesielt med tanke på at AMD har puttet inn en relativt potent grafikkløsning i R5 2400G og R3 2200G. Her får du Radeon Vega med mye av den samme teknologien som sitter i de dedikerte AMD Vega-løsningene.

Det vil si at slikt som HDR- og FreeSync-støtte er på plass, med maskinvarestøttet dekoding av de mest bruke formatene, inkludert VP9, H.264 og HEVC. I de fleste tilfeller støttes video med opptil 240 FPS i Full HD og 60 FPS i 4K.

Ikke overraskende er det Ryzen 5 2400G som har fått den sterkere grafikkløsningen, kalt Vega 11 – som også har 11 såkalte «Compute Units». Ryzen 3 2200G har Vega 8 med (ja, du gjettet det) 8 Compute Units.

Sammenligner vi med nettopp Ryzen 5 1400 og Ryzen 3 1200, gjør de nye R5 2400G og R3 2200G en jevnt over bedre figur. Høyere CPU-frekvenser hjelper, og at vi har målt Raven Ridge på et testoppsett kjørende høyere minnefrekvens enn vi tradisjonelt har gjort hjelper nok også på.

Likevel er det ingen tvil om at dette er veldig ålreite prosessorer til å være i det lavere prissjiktet. Innen vanlige prosesseringsoppgaver minner 2400G oss i større grad om en Ryzen 5 1500X.

• Sjekk ut alle ytelsestestene på de neste sidene, eller hopp rett til spillytelsen på side 4.

Ryzen 3 2200G, som altså er den rimeligste Ryzen-prosessoren vi noensinne har testet, er på sin side ofte langt nede på listene, men kan også overraske positivt med å gjøre jobben raskere enn den nevnte Ryzen 5 1400.

Og så er det Vega-løsningen da, som gjør at disse to relativt beskjedent prisede prosessorene stort sett ligger i en annen divisjon når vi snakker om integrert grafikkytelse.

Det eneste småkjipe med Raven Ridge-paret er at de som oftest er å finne nederst på listene når vi parer dem med et dedikert grafikkort. Og med tanke på at Ryzen-prosessorene som regel ligger et stykke etter Intels alternativer allerede, er det virkelig noe å tenke på.

AMD Ryzen 5 2400G og Ryzen 3 2200G er altså langt fra noen førstevalg dersom vi snakker om prosessorer til en gaming-PC. Vi kan gå så langt som å si at de snarere er et sistevalg, i hvert fall dersom vi skal plukke blant Ryzen-prosessorer.

Likevel har vi klart å få sansen for AMDs Raven Ridge-prosessorer. Til sin bruk – eksempelvis små stasjonære for kontoret, en stue-PC eller annet sted der integrert grafikk er å foretrekke – vil de kunne gjøre en glitrende jobb.

Når vi tar prisen i betraktning, byr begge de to CPU-ene på anstendig prosesseringskraft. Men det er naturligvis grafikkmusklene som er den virkelige rosinen i pølsa, ettersom konkurrenten ikke er i nærheten av å kunne tilby noe lignende. Så lenge vi ikke snakker om høye detaljnivåer og 4K-oppløsninger, duger dette til lett hobbyspilling og litt til.

Med en TDP på 65 watt kan en slik løsning også fint finne veien til passivt kjølte kabinetter, og vi ser for oss at dette kan bli et førstevalg for de som nå er ute etter en lydløs stue-PC.

Vi anbefaler derfor gjerne disse prosessorene for deg som vil ha en rimelig CPU med god integrert grafikkløsning.

• Hopp videre til neste side for å se hvordan vi testet den nye prosessor-duoen »

AMD Ryzen 5 2400G 3,6GHz Socket AM4 Box

Intet førstevalg for seriøse gamere, men super for den som klarer seg på integrert grafikk

AMD Ryzen 3 2200G 3,5GHz Socket AM4 Box

En grei og rimelig prosessor med god integrert grafikk? Her har du den!

AMDs Ryzen-prosessorer benytter seg av AM4-plattformen, som over det siste året har fått modnet med bedre stabilitet og RAM-støtte. Videre skal den samme sokkelen benyttes også gjennom den kommende Ryzen-generasjonen.

Noe fullverdig generasjonsskifte får vi dog ikke før «Pinnacle Ridge» dukker opp i handelen – noe som trolig skjer allerede i april måned. Disse vil bli de første som snekres sammen med 12 nanometers produksjonsprosess, og vil slippes sammen med nye AMD-brikkesett.

Men først ut er altså de to Raven Ridge-prosessorene, som rent utseendemessig er identiske med en vanlig Ryzen-CPU. Den har 1331 kontaktpinner og skal være kompatible med eldre AM4-brikkesett og -hovedkort.

Det kan dog være at en fastvareoppdatering er nødvendig. Per i dag har de fleste hovedkortprodusenter sluppet nye BIOS-er til sine AM4-kort der de nye prosessorene er støttet.

I vår test av de to Ryzen-prosessorene med Vega-grafikk benyttet vi oss av et hovedkort fra MSI: B350I Pro AC. Dette har naturlig nok AMDs B350-brikkesett, og i motsetning til en del andre AM4-hovedkort er det utstyrt med både HDMI- og DisplayPort-utgang.

Et hovedkort på denne størrelsen kan være perfekt i et ekstra lite kabinett – eksempelvis for hjemmekontoret eller i stua.

At dette hovedkortet kun har plass til to RAM-moduler og bare har ett PCIe-spor spiller liten rolle. Ryzen har uansett kun støtte for to minnekanaler, og et oppsett med flere grafikkort vil som nevnt ikke være optimalt med Raven Ridge-prosessorene.

Under testing av prosessorer benytter vi oss av grafikkortet GeForce GTX 1080 fra Nvidia.

De fleste spilltestene er tatt fra det nåværende oppsettet for testing av grafikkort, men ettersom dagens prosessorer altså krevde et visst fokus på den integrerte grafikkdelene, måtte vi improvisere litt rundt dette også.

Hovedkortet som ble brukt under testen var altså det nevnte B350I Pro AC, utstyrt med 2 x 8 GB RAM i form av FlareX DDR4-moduler fra G.Skill. Disse skal kunne brukes med minnehastigheter opptil 3200 MHz, men ble for anledningen satt til 2933 MHz, som er den offisielle maksimumshastigheten for Raven Ridge-prosessorene.

Dette gjør det litt vanskelig å sammenligne direkte med eldre Ryzen-prosessorer, som alle ble testet på 2400 MHz, men slik er det nå også i Intel-leiren, etter at Core i5- og i7-prosessorene fra «Coffee Lake»-plattformen fikk offisiell støtte for 2666 MHz.

For å holde prosessortemperaturen nede tok vi i bruk AMDs egen Wraith Max-kjøler. En 1200 watts strømforsyning fra Corsair leverte mer enn nok strøm.

AMD Ryzen 5 2400G 3,6GHz Socket AM4 Box

Intet førstevalg for seriøse gamere, men super for den som klarer seg på integrert grafikk

AMD Ryzen 3 2200G 3,5GHz Socket AM4 Box

En grei og rimelig prosessor med god integrert grafikk? Her har du den!

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

Vi har også begynt å teste prosessoren med V-Ray Benchmark, og har fått ettertestet dette med et knippe utvalgte prosessorer.

For de andre testene nevner vi for ordens skyld at alle resultatene for Intel Core i7-6950X og Core i9-7900X er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

I tillegg minner vi om at de to nye prosessorene er testet med høyere minnehastighet enn det vi har testet Ryzen-plattformen med tidligere. Kun Raven Ridge har offisiell støtte for 2933 MHz per i dag.

Dette betyr at du må regne med litt dårligere ytelse dersom du skulle kjøre disse med lavere minnehastighet enn dette.

Vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard).

Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

Ryzens to «AES Units» fører til at AMD dominerer i denne testen. Av Intels prosessorer er det kun Core i9-7900X og Core i7-6950X – begge med ti kjerner – som legger seg foran Ryzen 5 2400G.

En annen interessant observasjon er at Ryzen 3 2200G med sine fire kjerner klarer å snike seg forbi Ryzen 5 1400 – som både har fire kjerner og SMT (simultaneous multithreading).

Så tar vi Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære PC-er. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Her viser Ryzen 3 2200G seg å være den tregeste Ryzen-prosessoren vi har testet, men så har vi altså ikke testet den «vanlige» R3 1200 som 2200G skal ta over for.

R5 2400G gjør det bedre, og lurer seg dessuten forbi konkurrentens Core i3-8350K.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, åtte eller seksten.

Her er det Intel som dominerer når kun én kjerne får kjørt seg. Men med flere kjerner og tråder i sving er det bedre uttelling for AMD. Ryzen 5 2400G er stort sett på linje med R5 1500X – og det gjelder de fleste prosessortestene.

Vi har også tatt med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Under enkeltkjernet kjøring er det tydelig at Raven Ridge-prosessorene nyter godt av raskere minnefrekvens. Den samme uttellingen får de dog ikke når de andre prosessorene får brukt alle kreftene.

Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Dette er også en disiplin der både mange kjerner og høy klokkefrekvens er viktig. I denne testen er nok den største overraskelsen at Ryzen 5 1400 faktisk havner på en jumboplass.

Det siste testløpet vårt er med V-Ray Benchmark. Rendringsmotoren V-Ray kan mer eller mindre betraktes som en industristandard og brukes i alt fra film til arkitektur.

Denne gangen er det den «rene» firekjerneren Ryzen 3 2200G som havner sist. R5 2400G viser seg å ligge på topp blant de firekjernede AMD-prosessorene.

AMD Ryzen 5 2400G 3,6GHz Socket AM4 Box

Intet førstevalg for seriøse gamere, men super for den som klarer seg på integrert grafikk

AMD Ryzen 3 2200G 3,5GHz Socket AM4 Box

En grei og rimelig prosessor med god integrert grafikk? Her har du den!

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

Vi har også hatt noen henvendelser om å teste med WQHD-oppløsning, som er 2560 x 1440 piksler. Vi har ikke hatt tid og mulighet til å etterteste dette på samtlige prosessorer, men det har blitt kjørt på noen utvalgte plattformer.

Vi har som vanlig også med syntetiske tester i form av VRMark og 3DMark. Sistnevnte testsuite har også fått en nykommer i form av 3DMark Time Spy Extreme, som ifølge utviklerne i Futuremark er verdens første spillbenchmark med både DirectX 12 og 4K-oppløsning.

Videre skal Extreme-utgaven være tre ganger så belastende for CPU-en som den vanlige Time Spy, og lar samtidig prosessorene utnytte mer avanserte instruksjonssett som AVX2. Det skal også være lagt opp til å i større grad utnytte det fulle potensialet i prosessorer med åtte eller flere kjerner.

Derfor håper vi på å se en klarere differensiering mellom prosessorer med mange kontra få kjerner med dette testløpet.

For å illustrere dette klarere har vi skilt ut nettopp Time Spy Extreme-resultatene i en egen graf og notert oss både totalsum og ren CPU-score. Også her har vi tatt oss bryet med å etterteste med en del aktuelle prosessorer, men ikke alle er med.

Dersom spilling er din store greie – og du har tenkt å bruke et dedikert grafikkort til å gjøre det – er det klart at Ryzen 2200G og 2400G ikke er noen førstevalg.

Sett mot de andre Ryzen-prosessorene er de altså utstyrt med mindre cache, og det er en begrensning de lider under i visse spill – men det er langt fra like dramatisk i alle oppløsninger.

Samtidig skal vi huske at disse prosessorene er blant de aller rimeligste på denne lista, så vi skal ikke være helt uten nåde.

Vi nevner for øvrig at vi har brukt tallene vi fikk med AMD Ryzen Threadripper-prosessorene i spillkompatibilitetsmodus for Deus Ex: Mankind Divided med Full HD-oppløsning.

3DMark legger mer vekt på prosessorytelsen og kjerner enn de fleste spill, og derfor kommer prosessorene med mange kjerner og tråder også høyest opp på lista. Men det hjelper ikke Raven Ridge-vennene våre i særlig grad – det er jevnt over lave plasseringer.

Også i VRMark er har vi tatt resultatene for Threadripper-prosessorene i spillkompatibilitetsmodus.

Ett av de store salgspunktene med de to nye prosessorene er selvfølgelig den integrerte grafikkdelen. Her har vi ikke spesielt mye data å sammenligne med ettersom integrert grafikk på ingen måte er prioritert når vi ellers tester prosessorer, men litt har vi da å komme med likevel.

Vi har i det minste vært fremsynte nok til å kjøre 3DMark Fire Strike på alle Intel-prosessorer med integrert grafikk vi har testet, og det er klart at Vega-løsningene i Raven Ridge er overlegne Intels HD Graphics.

Den aller sterkeste Intel-grafikken vi har vært borti fant vi i selskapets heftigste NUC: NUC6i7KYK, også kjent som «Skull Canyon». I denne sitter en Core i7-6770HQ med fire kjerner, Hyper-threading og Iris Pro-grafikk.

Men med unntak av visse spill i lavere oppløsninger der den i større grad får utnyttet prosesseringskraften fremfor grafikkreftene, er Vega langt på vei å foretrekke.

Med tanke på at dette tross alt er relativt rimelige CPU-er, byr de to Raven Ridge-prosessorene på anstendige spillmuskler. Det er selvsagt ikke noe for innbitte gamere med FPS-syndrom og/eller 4K-skjermer, men hvis du er villig til å lempe litt på detaljnivået duger dette til en rekke spill.

AMD Ryzen 5 2400G 3,6GHz Socket AM4 Box

Intet førstevalg for seriøse gamere, men super for den som klarer seg på integrert grafikk

AMD Ryzen 3 2200G 3,5GHz Socket AM4 Box

En grei og rimelig prosessor med god integrert grafikk? Her har du den!

AM4-plattformen har kun støtte for to (dual channel) minnekanaler, så her forventer vi ingen store forandringer sett mot hva vi er vant med. Men den offisielle minnefrekvensen for de to prosessorene er altså 2933 MHz, mens de andre Ryzen-prosessorene er målt med RAM kjørende på 2400 MHz.

Intel Core i7-8700K og Core i5-8600K er testet med 2666 MHz minnehastighet.

AMD Ryzen Threadripper, Intel Skylake-X, Broadwell-E, Kaby Lake, Skylake, «vanlige» AMD Ryzen og nye Coffee Lake benytter alle DDR4-RAM, og alle disse plattformene er målt med Vengeance LPX DDR4-minne fra Corsair.

Coffee Lake (med unntak av Core i3-prosessorene), Kaby Lake-X, Skylake-X og Threadripper benytter seg av 2666 MHz som standardhastighet, så vi har derfor også benyttet oss av dette for disse plattformene.

De andre har fått minnet kjørt på 2400 MHz, mens Haswell-plattformen, representert ved Core i7-4790K, i7-4770K og i5-4690, benytter seg av DDR3-minne. Her har vi derfor brukt Corsair Vengeance LP DDR3 med minnefrekvens på 1600 MHz.

Uansett er minnebåndbredde sjelden avgjørende for ytelsen for relativt normale dataprogrammer og -bruk, men vi gjør våre vante målinger med AIDA64.

De to Raven Ridge-prosessorne legger seg stort sett på linje med de andre Intel- og AMD-prosessorene med kun to minnekanaler – eller de hadde rettere sagt gjort det dersom vi også hadde brukt 2400 MHz minnefrekvens. Men med 2933 MHz legger de seg litt foran.

Det er også et tydelig skille ned til plattformen som bruker DDR3 og opp til plattformene med fire minnekanaler.

Responstiden også lavere enn hos de andre Ryzen-prosessorene. Igjen er dette noe som i hovedsak kan tilskrives høyere minnefrekvens.

Vi pleier ikke å teste strømforbruket fast. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Et kraftig grafikkort vil som regel være den største strømtyven på et vanlig oppsett.

De to prosessorene har en TDP på 65 watt. Uten dedikert grafikkort trekker testsystemet med Ryzen 3 2200G omtrent 35 watt ved tomgang og rundt 85 watt under tung last – dette ifølge vår enkle strømmåler i veggen.

Storebror Ryzen 5 2400G drar henholdsvis 35 watt og 100 watt under de samme forholdene.

AMD Ryzen 5 2400G 3,6GHz Socket AM4 Box

Intet førstevalg for seriøse gamere, men super for den som klarer seg på integrert grafikk

AMD Ryzen 3 2200G 3,5GHz Socket AM4 Box

En grei og rimelig prosessor med god integrert grafikk? Her har du den!

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. Alle AMDs Ryzen-prosessorer kan overklokkes, mens det vanligvis kun har vært de mer påkostede prosessorene fra Intel som fritt lar deg velge høyere frekvenser.

Hos Intel er det også flere restriksjoner for hvilket brikkesett som kan benyttes. Med AMD er du ikke nødt til å velge de aller dyreste hovedkortene for å presse prosessoren litt ekstra.

Overklokking gjøres for øvrig alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar Ryzen R5 2400G som eksempel, vet vi at den har en grunnfrekvens på 3,6 GHz – i hvert fall på papiret. Med en standardfrekvens på 100 MHz fra hovedkortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 36 når prosessoren jobber.

Regnestykket er da 100 MHz x 36 = 3600 MHz = 3,6 GHz.

Å øke hovedkortets grunnfrekvens er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 40, vil prosessoren kjøre på 4,0 GHz i stedet.

Vi har prøvd oss på overklokking av en rekke Ryzen-prosessorer, og har aldri kommet oss over 4,1 GHz.

Noe spesielt større hell hadde vi ikke med de to Raven Ridge-brødrene. Med variabel spenning inn i prosessorene stanset vi på 4,05 GHz for storebror 2400G og 4,0 GHz med 2200G.

Det er mulig vi kunne presset litt mer ut av CPU-ene med en bedre kjøleløsning og eksperimentering med volt, men det ville nok ikke vært snakk om store sakene.

Litt å hente på overklokkingen var det også, spesielt i applikasjoner der det er fokus på enkeltkjernet ytelse. Og R3 2200G – som har lavest grunn- og turbofrekvenser – har også mest å hente på overklokkingen.

Overklokking betyr for øvrig økt strømforbruk. For lillebror 2200G målte vi 35 watt under tomgang og 95 watt for hele systemet under full prosessorlast, altså med kun integrert grafikk aktiv. For 2400G var havnet vi på 35 watt og 115 watt for samme belastning.

Med Raven Ridge kan også grafikkdelen overklokkes. Vi har dog ikke hatt tid til å eksperimentere med dette.

Men vi kikket litt på hvordan systemet oppførte seg ved forskjellige minnefrekvenser. Det var åpenbart at overklokking av selve prosessoren gir mindre utslag jo høyere frekvens minnet kjører på. Har du ikke råd til rask RAM, kan du altså overklokke prosessoren i stedet.

Men har du god RAM som kan kjøres på høye frekvenser, ser det ut til å være mindre å hente på overklokking av selve prosessoren.

Overklokkingen ga hovedsakelig resultater i prosessortestene. I spill var forskjellen knapt målbar, men så har vi som nevnt ikke prøvd å overklokke GPU-frekvensen.

AMD Ryzen 5 2400G 3,6GHz Socket AM4 Box

Intet førstevalg for seriøse gamere, men super for den som klarer seg på integrert grafikk

AMD Ryzen 3 2200G 3,5GHz Socket AM4 Box

En grei og rimelig prosessor med god integrert grafikk? Her har du den!

Les også

AMD har sluppet sin strømgjerrige Ryzen med Vega-grafikk

AMD Ryzen 7 2700X og Ryzen 5 2600X

AMD har kunngjort andre generasjon Ryzen-prosessorer

AMD jobber allerede med «Zen 5»

Ryzen 7 2800X lar vente på seg

Kjempelekkasje fra AMD

To nye Raven Ridge-modeller avslørt ved en feiltagelse

Den første Ryzen 2-prosessoren har lekket

Snart er ikke et eget grafikkort nødvendig på en AMD Ryzen-rigg

Så heftig blir en prosessor når Intel og AMD samarbeider

Bekreftet: 2. generasjon Ryzen i april