Roper varsko: Norsk ungdom er sinker på digital sikkerhet
En generasjon kommer inn i arbeidslivet med dårligere ballast enn de burde, avslører ny rapport.
Torsdag morgen innledet statssekretær ved justisdepartementet, Anette Elseth, den nasjonale sikkerhetsmåneden ved å slå fast at Norge ligger langt fremme på digitalisering.
Men alt er ikke gull og grønne skoger. Minutter senere kunne seniorrådgiver i NorSIS, Bjarte Malmedal, fra samme scene fortelle at et digitalt klasseskille nå er i anmarsj for Norge.
"Digital oppdragelse er et forsømt område.Seniorrådgiver i NorSIS, Bjarte Malmedal"
Dette kommer til syne i en rapport som tar for seg befolkningens digitale sikkerhetskultur og som nå er under ferdigstilling hos NorSIS.
Særlig alvorlig er det at rapporten avslører at ikke bare eldre, men overraskende nok også norsk ungdom, som snart skal inn i arbeidslivet, mangler helt kritisk kompetanse på teknologi og sikkerhet.
En generasjon med dårligere ballast
– Digital oppdragelse er et forsømt område. En generasjon kommer inn i arbeidslivet med dårligere ballast enn de burde, slår Malmedal fast, og holder spesielt myndighetene og skolen ansvarlig for utviklingen.
– Staten driver frem digitaliseringen, de dytter dette fremover. Også private gjør dette fordi det er lurt, men når det kommer til å sørge for at hver enkelt er i stand til å navigere i det nye samfunnet på en trygg måte kan det ikke være andre enn myndighetene som har det overordnede ansvaret og investerer i de som skal gjennom digitaliseringen.
Malmedal påpeker at unge riktig nok lærer en del om IT i skolen, men at fokuset ligger på hvordan de bruker tekstbehandleren og regneark, og maskinen som et læringsverktøy. Læremålene for IT-sikkerhet er på sin side svært beskjedne og er ikke egnet til å gjøre ungdom i stand til å ta inn over seg den komplekse sikkerhetssituasjonen de vil møte, verken mens de er unge eller når de blir eldre.
– Unge kommer i dag ut av skolesystemet uten at vi er sikre på at de kan det samfunnet forventer at de skal kunne, forteller Malmedal.
Blir en risiko for samfunnet
Når de unge ikke er bevisste på digital sikkerhet utgjør de selvsagt en risiko for seg selv, men også for alle rundt seg, forklarer Malmedal, og viser til at egne usikrede enheter også kan utsette andre enheter for fare.
Vi har flere eksempler på at ting som står i private hjem har vært brukt for å angripe enheter på arbeidsplassen, blant annet finansinstitusjoner og i verste fall kritisk infrastruktur, forklarer Malmedal, og utdyper:
– Vi ser allerede at pacemakere og biler kan hackes, så det at manglende sikkerhet kan få helt nye konsekvenser, og faktisk ramme folks liv og helse, det tror jeg vi vil se mer av fremover.
"Du kommer mye lenger om du lar kunnskapen gjennomsyre hele skolegangenSeniorrådgiver NorSIS, Bjarte Malmedal"
– Jeg tror vi står overfor betydelig risiko dersom Norge får en generasjon med manglende sikkerhetskompetanse. Satt på spissen blir digitaliseringen omtalt som den nye oljen, det som skal beskytte, redde eller «booste» norsk økonomi, drive vekst og velstand videre og som vi vil bli helt avhengige av.
Ikke nok med eget IT-fag
På spørsmål om et eget IT-fag i skolen kunne være lurt er Malmedal positiv, men viser til at modning, erfaring og refleksjon over tid nok er det som må til dersom norsk ungdom ikke skal bli de datakriminelles nye offer.
– Om du samler noen i et klasserom, gir dem fakta, fakta, fakta og så sier deg ferdig, da kommer du et stykke, men du kommer mye lenger om du lar kunnskapen gjennomsyre hele skolegangen.
Lytter ikke til eksperter
Undersøkelsen fra NorSIS gir ikke svar på hvorfor de unge ikke interesserer seg mer for teknologien de omgir seg med og sikkerhetsutfordringene som meget vel kan kompromittere dem selv i fremtiden, men om noe har undersøkelsen i alle fall vist at interessen er lavere enn mange ville forvente.
– Vi hadde en forventning om at unge var veldig interesserte i teknologi og sikkerhet, da de har vokst opp med dette, og det er overraskende at det ikke er sånn, forklarer Malmedal.
Dessuten, ungdom som ikke selv er svært interesserte i teknologi og selv lærer å identifisere farer og sikkerhetstrusler er lite trolig til å skaffe seg kompetanse fra ekspertuttalelser.
Mens kun 18 prosent av befolkningen som helhet oppgir at de lytter til data- og sikkerhetseksperter sine uttalelser er tallet enda lavere for ungdom, med kun 7 prosent.
De yngre hører i stedet mer på venner, og med et lavt utgangspunkt for kunnskap om sikkerhet i aldersgruppen kan dette ofte ikke være nok til å forberede dem på dagens og morgendagens mer komplekse og digitaliserte samfunn, hvor spillereglene og gode sikkerhetsvaner endres raskt.
Har også ansvar selv
Malmdal var tydelig på staten og skolens rolle i den digitale oppdragelsen, men det er vel på sin plass å spørre om ikke folk har et ansvar selv også.
– Jo, personer må også passe på seg selv. Sånn fungerer jo samfunnet i dag på andre punkter. Man kan ikke forvente at andre skal ta ansvar for en selv fullt og helt. Men, når det nå er et basiskrav i samfunnet at du må kunne bruke tjenester på en trygg måte, burde myndighetene sørge for at det finnes et tilbud som den enkelte kan benytte seg av fremfor å bare overlate det til eksempelvis bedrifter å utdanne sine ansatte.
PS: Ifølge undersøkelsen mener 77 prosent av oss at vi har bedre eller like god kunnskap om teknologi og sikkerhet enn resten av befolkningen. Ikke veldig forskjellig fra målingen som fra år til år viser at de fleste mener seg en bedre sjåfør enn de vi deler veien med, altså.
