Til hovedinnhold

Loven beskrevet som «døden for Internett slik vi kjenner det» stemt igjennom i EU

Det gjelder også Norge.

Niklas Plikk

I dag har siste instans i EU stemt for å innføre den omstridte opphavsrettsloven som tidligere har fått eksperter til å mene at «det er døden for Internett slik vi kjenner det».

Totalt var det nitten land som stemte for loven, mens seks land stemte imot.

Loven setter strenge regler for hva slags innhold nettsider og søkemotorer kan vise. Google protesterte mot dette ved å vise blanke søkeresultater, noe de hevder de vil måtte gjøre når den nye loven trer i kraft.

Nå som loven er godkjent vil den måtte implementeres i samtlige EU-land på nasjonalt nivå. Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge, og norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.

Kan hindre all forhåndsvisning

Den nye loven inneholder to punkter som har fått deler av internett til å koke. Punktene het før Artikkel 11 og Artikkel 13, men har nå blitt døpt om til henholdsvis Artikkel 15 og Artikkel 17.

Artikkel 15 sier at søkemotorer må betale for forhåndsvisning av ørsmå tekstbiter fra resultatene.

Artikkel 17 sier at søkemotorene også vil måtte sikre seg mot at det finnes opphavsrettsbeskyttet materiale i selve artiklene, slik som plagiert innhold eller lenker til piratkopiert materiale.

Dette vil ikke bare ramme Google. De nye opphavsrettslovene vil også ramme søkemotorer som Bing og DuckDuckGo, for å nevne noen. I tillegg vil også sosiale nettverk og andre tjenester som forhåndsviser innhold fra lenker måtte forholde seg til lovverket.

Forhåndsvisninger av artikler som dette på Google vil ikke være lov, med mindre Google betaler for det til nettstedene de hentet informasjonen fra.
Skjermbilde, Google

I praksis betyr det at du trolig ikke vil kunne se bilder, titler og tekstutdrag fra nyhetsartikler på nettsider som Facebook og Google, uten at de betaler nettsidene de viser innhold fra.

Fornøyd underholdningsbransje

Mens det har vært rettet mye kritikk mot den nye loven, er det også mange som er fornøyde. Blant annet musikkbransjen i Norge, representert av rettighetsorganisasjonen TONO.

– Musikkskaperne er bønnhørt. Dette innebærer at brukerbaserte nettsteder kan bli et balansert marked artister får inntekter fra. Musikkbrukere vil fortsatt ha tilgang til musikken, men musikerne får tilbake eierskapet til sangene sine på disse plattformene, sa kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO til NRK tidligere i år.

EU-kommisjonen sier de er fornøyde med utfallet, og sier det vil gi økt kvalitetsjournalistikk og gi en bedre beskyttelse for europeiske forfattere og artister.

annonse
Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden.Les mer her