Til hovedinnhold
Artikkel

Nå kan «alle» få enda lavere prosessortemperaturer

Fjerning av varmesprederen fra en Intel-CPU trenger ikke lenger være risikosport.

Vegar Jansen, Tek.no
Vegar Jansen

Noen legger mer vekt på temperaturer enn andre – bare spør en meteorolog, kokk eller forsker. Men også glade datainteresserte vil ofte ha et visst fokus på varme, ettersom høye temperaturer både kan slite på komponenter og bidra til unødvendig viftestøy.

Ihuga overklokkere – altså de som gjerne bruker tid og krefter på å klemme noen få prosent mer ytelse ut av CPU-en sin – vil også vite verdien av lave prosessortemperaturer. Derfor har de ofte fokus på gode kjøleløsninger.

Men det kan lønne seg å se på noe annet også, nemlig selve prosessoren. Moderne prosessorer for stasjonære PC-er har nemlig et «lokk» av metall over selve kjernen.

Dette har som oppgave å både beskytte prosessorkjernen og fordele varmen over et større område – altså fungere som en flat varmespreder der prosessorkjøleren skal monteres.

Denne varmesprederen kalles da også for IHS – kort for «integrated heat spreader».

En bedre løsning

En Intel Core X-prosessor med løsnet varmespreder. Merk den varmeledende pastaen som sitter på baksiden av sprederen og prosessorkjernen.
Vegar Jansen, Tek.no

En varmespreder er som regel en god idé, men kan bli et lite problem når kontakten mellom denne og prosessorkjernen ikke er optimal. Intel bruker for eksempel nå vanlig varmeledende pasta mellom kjernen og sprederen.

Mens dette strengt tatt holder for at prosessoren skal holde seg innenfor fastsatte spesifikasjoner, finnes det også løsninger som gjør en langt bedre jobb.

Det gjør i hvert fall flytende metall, noe vi tydelig viste da vi for fire år siden løsnet varmesprederen – eller «deliddet» som det også kalles – en Intel Core i5-4670K. Den gangen endte vi opp med en temperaturreduksjon på 21 grader celsius under last.

Problemet er bare at prosessorens varmespreder sitter godt fast. Svært godt fast. Og vi kan forstå at ikke alle er like begeistret over å gyve løs på en relativt skjør CPU med konvensjonelt slagverktøy. Spesielt når vi snakker om de litt dyrere prosessorene.

Pastautskiftning som service

Digital Impuls' Haakon Jensen i aksjon.
Vegar Jansen, Tek.no

Heldigvis finnes det nå både bedre utstyr og profesjonell hjelp å få, og derfor tok vi også turen til Digital Impuls i Oslo for å se på hvordan dette kan gjøres med minimal risiko.

Her kan du kjøpe en prosessor der kjølepastaen mellom kjernen og varmesprederen allerede har blitt byttet ut med flytende metall. I tillegg er det mulig å levere inn din egen prosessor for å få Digital Impuls til å gjøre jobben.

Etter hva vi kjenner til er dette også landets eneste butikk som tilbyr dette som en service – som betyr at du slipper arbeidet, risikoen og utgifter til det utstyret du trenger.

Ulempen er at du går glipp av moroa ved å gjøre det selv. Og Digital Impuls skal selvfølgelig ha betalt for å gjøre dette – en femhundrelapp for en prosessor med velkjente sokkel LGA 1151/1150 og tusen kroner for den større og nyere LGA 2066.

Ikke akkurat rakettforskning

Hele prosessen er ikke spesielt komplisert. Som nevnt finnes det nå spesielle verktøy – såkalte «deliddere» – som gjør det å fjerne varmesprederen langt mindre risikabelt og komplisert. Bruk av hammer er bare 2015.

Vegar Jansen, Tek.no
Ikke spesielt vanskelig: Putt prosessoren (riktig vei) i delidderen, sett på toppen, skru fast og skru til.
Vegar Jansen, Tek.no

Men skruestikka henger på sett og vis med fremdeles. Produktet Rockit 99 «Delid & Relid Kit», som for anledningen var i bruk hos Digital Impuls, fungerte i det minste omtrent som en. Alt vi trengte å gjøre var å plassere prosessoren riktig og skru til med en unbrakonøkkel til varmesprederen løsnet med et lite smell.

Etter dette var det rens og fjerning av varmeledende pasta fra både prosessorkjernen og baksiden av varmesprederen.

Skraping av varmesprederen.
Vegar Jansen, Tek.no

Digital Impuls' Haakon Jensen, som for anledningen gikk inn i rollen som snekkermester, brukte også en liten trespatel til å fjerne restene av silikonlimet fra varmesprederen.

Prosessor og varmespreder ferdig rengjort.
Vegar Jansen, Tek.no

Merk dog at limet på selve prosessordelen får lov til å sitte. Dette gir noe beskyttelse mot metallkantene når varmesprederen skal på plass igjen.

Et tynt lag flytende metall ble påført prosessorkjernen og IHS-en. Se også artikkelens toppbilde.
Vegar Jansen, Tek.no

Deretter ble prosessorkjernen påsmurt et tynt lag med flytende metall. Her er trikset å ikke ta på for mye, ettersom metallet ikke bare leder varmen godt, men også elektrisitet. En kortslutning her er ingen god idé.

Med en liten limklatt i hvert hjørne ble prosessoren igjen plassert i verktøyet. Nå for «relidding».
Vegar Jansen, Tek.no

Til slutt fikk hver av prosessorens hjørner en liten dråpe lim for å feste varmesprederen når den skulle settes på igjen.

Nå er det bare å spille pausemusikk noen timer...
Vegar Jansen, Tek.no

Delidder-verktøyet som var i bruk fungerer altså også som en «relidder». Den har til og med en liten klemme som holder varmesprederen på plass mens limet tørker.

Men når først det er gjort er det bare å bruke prosessoren som normalt.

Kan være mye å hente

For anledningen hadde Jensen funnet frem en åttekjernet Intel Core i7-7820X, og før vi fjernet varmesprederen ville vi gjerne se hvordan den klarte seg «rett ut av esken».

Det ble benyttet en liten vannkjølingsløsning.
Vegar Jansen, Tek.no

Prosessoren ble stappet inn i et ASRock-hovedkort og satt til å kjøre på 4,5 GHz over alle kjerner. For å fremprovosere litt ekstra varmeutvikling – en liten vannkjølingsløsning ble jo benyttet – ble det puttet inn 1,25 volt mens Asus' RealBench-programvare fikk lov til å varme opp prosessoren i et kvarters tid.

Etter testløpet kunne vi notere en maksimumstemperatur på 85 grader for den varmeste av de åtte prosessorkjernene, mens den kjøligste kjernen nådde 78 grader.

Etter å ha byttet ut den varmeledende pastaen med flytende metall – og ventet på at limet skulle tørke – ble det samme testløpet kjørt en gang til.

Nå fikk vi se helt andre temperaturer. De samme kjernene stoppet nå på 65 og 62 grader, som betyr at vi for den varmeste kjernen snakker om en temperaturreduksjon på solide 20 grader celsius.

– Vanligvis ser vi at temperaturene synker med mellom femten til tjuefem grader ved slike «før og etter»-belastningstester, kunne Jensen fortelle.

At dette åpner for bedre overklokkingsmuligeter er åpenbart – men hva man da kan ende på av rene klokkefekvenser vil naturligvis være avhengig av flere faktorer.

Andre vil kanskje snarere være opptatt av hva dette kan bety av mindre støy fra CPU-kjøleløsningen og/eller redusert slitasje på selve prosessoren.

Gjøre det selv?

Å bruke et «delid & relid»-verktøy er utvilsomt noe sikrere enn å dælje til prosessoren med stumpe verktøy eller gyve løs på den med kniv – vi vil tro at de fleste som kan bygge en PC også vil kunne utføre en slik operasjon.

Du kan fint gjøre dette selv. Alt du trenger er et «delid»-verktøy, litt lim, litt flytende metall, et par pinner, en verdig prosessor og gode nerver. Isopropanol og litt papir er også kjekt.
Vegar Jansen, Tek.no

Prisen for et slikt verktøy og alt det andre du skulle trenge er heller ikke avskrekkende – du kommer godt under en tusenlapp.

Samtidig er det klart at du vil miste garantien på prosessoren, og dersom noe skulle gå galt under prosessen vil du ikke ha noen andre å skylde på enn deg selv.

Sånn sett er det altså greit å vite at jobben kan overlates til andre. Garantien får du fremdeles ikke gjort noe med, men hos Digital Impuls tar de om ikke annet støyten dersom det mot formodning skulle oppstå komplikasjoner under operasjonen.

De har visstnok en plan om å kunne tilby komplette PC-er med ferdig modifiserte CPU-er også – og da under vanlig garanti.

Men da går du som nevnt glipp av all moroa ved å gjøre det selv:
Slik gikk det da vi slo av prosessorlokket med en hammer >>>

annonse
Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden.Les mer her