Påsken er her! På tide å grave seg ned i godstolen
Takket være litt baluba i Jerusalem for et par tusen år siden, står vi foran noen sårt tiltrengte fridager kjent som påske.
Men det er noe alvorlig galt med denne høytiden i år.
Bare se ut vinduet. Jeg har som så mange andre store forventninger til påskeværet, og dette holder ganske enkelt ikke mål.
Greit, jeg kan takle blå himmel og strålende sol i en og annen helg sånn på sommerstid. Men å ha den store himmelappelsinen glødende for fullt hele høytiden vil jeg ha meg frabedt.
Påsken tilbringer jeg nemlig helst innendørs.
Dessverre er det liten aksept å finne for dette når sola skinner og knoppene brister.
Men hva kan vel være bedre enn bruke den stille uke til litt kvalitets- og skjermtid i sitt eget hjem? Nå har man jo tross alt tatt opp lån til pipa for å eie en kåk, og da burde det da være helt innafor å kunne være der på fritiden også.
Det er jo ikke alle som får så mye tid til seg selv i alt hverdagsmaset, og her kan påsken komme til unnsetning. Dette er dager som nesten er skapt for å låse seg inne sammen med flatskjermen og et velfylt kjøleskap.
Stille, rolige dager man bare kan benke seg foran skjermen og endelig få sett de seriene eller spilt de spillene du ikke har hatt tid eller ork å ta fatt på i vinter.
Det er ikke sol, det er falske nyheter
Problemet er dette møkkaværet kjent som vårlig solskinn – naturens egen «fake news». For selv om det ser ut som det nå er mulig å bevege seg utendørs uten vinterhabitt, blir det i så fall en øvelse i selvpining ved den minste bris.
Likevel forventes det at man skal tilbringe så mye tid som mulig utendørs.
Her kan det skytes inn at jeg har fått med meg at lidelse er et viktig religiøst aspekt i påskehøytiden. Men hvis lidelsen først skal gå ut over meg, fortetrekker jeg at det skjer på sofaen etter en solid overdose påskegodt eller hjemmelagd altervin.
Alternativt velger jeg selv å dele ut lidelse til mine fiender – da på den digitale og virtuelle slagmarken.
Men tilbake til dette med sola. For jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men påsken kommer også lovlig sent denne gangen. Av grunner ingen lenger husker, er jo datoen for påskehøytiden knyttet opp mot fullmåner og vårjevndøgn.
At det som faktisk markeres – salige Jesu siste sprell eller jødenes frigjøring fra Egypt, alt ettersom – eventuelt må ha skjedd på en fast dato, ser i hvert fall ikke ut til å legge noen demper på påskens rastløshet.
Realiteten er uansett at påsken kommer sent i år, slik at sola også holder seg lenger på himmelen nå enn i en gjennomsnittspåske. I kombinasjon med skyfrie tilstander er jo dette en en liten katastrofe for oss som gjerne vil kjøre noen dagers (og netters) Game of Thrones-maraton før vi kjører i gang med den nye sesongen for fullt.
For her sørpå forsvinner ikke vår nærmeste stjerne bak horisonten før etter halv ni nå midtveis i april, og på magisk vis klarer disse vårlige solstrålene å trenge gjennom nesten alt.
De belyser derfor godt det faktum at jeg muligens burde tørket støv i stedet for å sitte foran TV-skjermen og filosofere over hvilken gjæret druesaft som passer best til ostepop.
Den største irritasjonen er likevel at alt dette lyset lager gjenskinn i både TV-en og dataskjermen. Og selv om disse står på hvert sitt rom, er sola tydeligvis utspekulert nok til å vite når på døgnet jeg har lyst til å spille og når jeg vil se TV. For som regel står den plassert slik at det blir maksimalt med gjenskinn.
Fare for høydesyke
En annen kjip ting med «fint» påskevær er at det fungerer som en vitamininnsprøyning hos statusstreberne.
Da tenker jeg altså på de mest velbeslåtte friskusene i samfunnet, som allerede torsdag i forrige uke dyttet de nye fellskia inn i sin Tesla Model X – den gamle børstraktoren måtte gå etter press fra ungene – og satte kursen mot fjernoppvarmet hytte og selveste drømmepåsken på høyfjellet.
Med påskesola på påskefjellet sniker jo påskekosen seg på langt fortere. Dette truer med å skape drøssevis av potensielt delbare situasjoner, som igjen kan resultere i at denne høylytte og høytsvevende minoriteten fullstendig tar over sosiale medier som Instagram og Facebook.
I så fall vil vi snart bombarderes av filtertunge bilder av snø, sol og fjell.
Vi får se foto av smilende folk som står på ski, snørrete barn som spiser appelsin og glisende førtiser som drikker eggelikør spritz eller hva nå enn som er populært å tylle i seg på selfiene i år.
For ikke å glemme påskekyllingbefengte statusoppdateringer som forteller hvor langt og hvor fort de har gått på ski.
For sånne folk blir det ikke helt det samme når du legger ut et bilde av et nytt prestasjonsmerke i Civilization VI, eller proklamerer at du har sett en hel sesong av The Blacklist på under 24 timer – selv om dette kan være langt større bragder.
Du er ikke alene
Med sol utendørs er det altså mange som ser ned på det å være innendørs. Så i mangel av garantier for regn og ruskevær er det noen smarte hoder som har funnet gode løsninger.
Ungdommen har skjønt det for lengst, og sett verdien av å kunne organisere seg. Hver påske samles nemlig noen tusen lysskye individer i en idrettshall på Hamar slik at de slipper å være med pappa på skitur.
Det er egentlig ikke så merkelig. For selv om vi kan få et inntrykk av at alt blir så knall for de som trekker opp i høyden nå, er realiteten at påskefjellet er livsfarlig.
Trafikkulykker, snøskred, forfrysninger, hudkreft og snøblindhet. Drømmepåske, sier du? Vel, et mareritt er som kjent også en drøm.
Avslutningsvis velger jeg å sitere den avdøde poeten Joachim Nielsen:
Har du et kjøleskap, har du en TV, har du alt du trenger for å leve.
Legg til en datamaskin, internett og en strømmetjeneste, så er jeg helt enig, Jokke!
