Ekstrem oppussing: Vi totalrestaurerte en telefon

Det er faktisk hverken dyrt eller spesielt vanskelig.

Torstein Norum Bugge

Publisert 17. februar 2019

Her på Tek.no har jeg reparert ganske mange telefoner etterhvert. Så mange at jeg har blitt nokså blasert hva angår brekkasje og generell, blind vold påført disse dingsenes ytre. Likevel hender det nå og da at jeg får såpass komplekse ødeleggelser i fanget at det eneste logiske å si er «wow».

Dette var definitivt tilfellet med dagens reparasjonsobjekt, en LG G6 – en av de aller første telefonene på markedet med avrundet skjerm i 18:9-format. I utgangspunktet er G6 en svært vakker telefon, med metallramme og glass på begge sider. Gitt konstruksjonen er det derfor neppe overraskende at brekkasjemulighetene også er store, og akkurat denne enheten hadde virkelig fått gjennomgå.

Rammen hadde visse, eh, skjønnhetsfeil her og der. Tydelige tegn på mangfoldige møter med flislagte badegulv og parketter. Verre var det dog med glasset både foran og bak, som nærmest fremstod marmorert med sprekker. Baksiden hadde sågar begynt å falle fra hverandre i bunnen, der overflaten visse steder nå var mer for støv å regne enn glasskår. Stor skade var også forårsaket av riper rund baut – i den grad at det i bunnen så ut som om noen hadde gnidd sandpapir på glasset.

Glasset over skjermen var ikke like ødelagt, men det var likevel flere sprekker enn man kunne telle på én hånd. Sannsynligvis ble baksiden mer knust ettersom glasset her var buet, mens fronten var paddeflat.

Uansett årsak: telefonen så kort fortalt ikke ut. Det mest prekære var selvsagt skjermen, all den tid man faktisk ser rett på den og tar på den hver dag. I et tilfelle som dette er det imidlertid en svært dårlig idé å kun bytte skjermen, ettersom den både ville vært vanskelig å få på og sannsynligvis ville knust raskt igjen.

Hvorfor? Vel, fordi rammen deformeres rundt de knuste glassflatene og vil legge sterkt press på en ny skjerm. Å sette tilbake baksiden etter å ha fjernet den ville dessuten neppe la seg gjøre, rett og slett fordi sprekkene ville sørge for total destruksjon ved demontering.

Dermed var det eneste logiske en «ekstrem oppussing», hvor alt det ytre byttes ut. En slik operasjon er tidkrevende, men desto mer givende til slutt. Dessuten: det koster fryktelig mye mindre enn alternativene – å kjøpe ny telefon eller reparere den hos et verksted. Denne saken er derfor todelt i sitt oppdrag: for det første er det en generell guide til reparasjon av LG G6, og for det andre er det et eksempel på hvor enkelt du kan restaurere en telefon tilbake til perfeksjon.

Som så ofte måtte vi her starte med vår gamle venn varmepistolen, for å varme opp limet som holdt bakglasset i et dødsgrep. Varmen måtte – som ofte er – påføres i flere omganger for å holde limet varmt, mens vi jobbet oss rundt telefonen med plastverktøy og en brekkebladkniv for å skjære løs limet. Vi benyttet også anledningen til å ta ut SIM-kortholderen.

Etter et par minutter med oppvarming og skjæring løsnet baksiden, og avslørte en ganske smart løsning for fingeravtrykksleseren bak: den har kontaktpunkter. Dette betyr at det er mye enklere å både demontere og remontere baksiden, i motsetning til i visse andre tilfeller (ja, vi tenker på deg, iPhone SE). Samtidig er det en kabel også her, så vær forsiktig med å kutte for langt inn på venstre, øvre side når du skjærer.

• NB: pass også på å samle opp glassbitene og støvet som ubønnhørlig vil falle av mens du fjerner en så knust glassflate. Dette er ikke noe du vil ha rundt om i huset!

Siden vi planla å gjenbruke kamerahuset og fingeravtrykksleseren, for øvrig samlet av LG som én del, fjerner vi like godt disse fra glasset med én gang ved hjelp av varmepistolen vår. Vær veldig varsom med den skjøre kabelen her!

Med dette kunne vi legge kameradelen, fingeravtrykksleseren og baksiden til side, og fokusere på selve telefonen. Der ble vi møtt av en gammel kjenning: Phillips #00-skruer. 11 totalt, som vist i bildet over. Siden alle var av samme lengde og type var det lekende lett å få dem ut:

Med alle disse ute ble det med ett mulig å fjerne de store plastbitene som dekket resten av innmaten. Dette valgte vi å gjøre ved hjelp av plastverktøyene våre, og til slutt fikk vi av alle klipsene som holdt plasten nede.

Med i den nederste plastklipsen fulgte for øvrig også den bunnmonterte høyttaleren, og med den øvre fulgte NFC-brikken (den store, sorte, tynne flaten). Med disse ute kunne vi titte ned på selve kjernen av telefonen: hovedkortet:

Dette var i all hovedsak lokalisert i toppen, men strakk seg også helt ned til bunnen via en tynn stripe glassfiber. Før vi kunne gå videre var vi imidlertid nødt til å løsne kablene over, noe som var svært enkelt ved hjelp av plastverktøyet vårt. Du ønsker for all del å unngå å bruke metall til disse oppgavene.

Noe overraskende viste det seg at også elektronikken i bunnen var del av samme kretskort, så vi endte opp med å fiske ut et slags misfostret hovedkort med en lang, rar utstikker. Vi kunne også umiddelbart se at LG hadde utstyrt G6 med kjølepasta direkte på prosessoren, noe som alltid er gledelig å oppdage. Frontkameraet fulgte for øvrig med ut.

Med dette kunne vi legge hovedkortet til side, og konsentrere oss om det stadig tommere metallskallet med skjermen på. Her bestemte vi oss ganske raskt for å først fjerne delene i toppen av telefonen: høyttaleren, vibrasjonsmotoren, hodetelefoninngangen og en liten knott knyttet til SIM-kortmekanismen (markert i rødt under).

For å få ut de ulike delene benyttet vi en blanding av varmepistolen, en pinsett og plastverktøyene våre, som effektivt fikk delene ut av telefonen uten å skade den skjøre elektronikken. Spesielt hodetelefoninngangen vil vi anbefale å bruke litt ekstra varme på, gitt kabelen.

Med disse delene ute kunne vi ta fatt på batteriet, og her hadde LG vært så snille å utstyre G6 med en «pull tab», eller et lite plasthåndtak. Ved hjelp av denne plastbiten kunne vi enkelt vippe ut batteriet uten behov for varme eller farlig lirking under batteriet. Kudos, LG.

Med alt i toppen og batteriet ute av det som mer og mer begynte å minne mer om et tomt skall enn en telefon, kunne vi ta fatt på den siste biten elektronikk her: bunndelen. Denne inneholdt USB Type-C-ladeinngangen, samt også en mikrofon.

Nå var vi i mål med alle de skjøreste delene, og nesten bare «døde» deler gjenstod å fjerne fra det gamle skallet før vi kunne begynne på remonteringen. Det vil si, alle de resterende delene var vibrasjonsdempere, jording, fyllmasse og varmeledende materiale – samt telefonens volumknapper. I bildet under har vi markert alt som skulle ut og over i det nye skallet (nederst):

Som du kan se over var det flere småting vi valgte å ikke overføre, delvis fordi de var vanskelige å fjerne, og delvis fordi det var unødvendig. Hvorfor? Vel, fordi de fleste produsenter konstruerer telefoner langt sterkere på innsiden enn de egentlig må. Du kunne fint manglet to-tre skruer på innsiden av en telefon uten å merke noenting av det, så noen små skumputer manglende er langt fra noen krise. Med dette ute av veien begynte vi å flytte over de delene vi mente var nødvendige:

Med dette gjenstod knappene. I mange tilfeller kan det være svært utfordrende å flytte over knapper, noe spesielt Xperia-telefoner har vært beryktede for. LG har imidlertid gjort det ekstremt enkelt, med praktisk plasserte hull i rammen som kunne brukes til å dytte knappene ut.

Dette var imidlertid bare de ytre knappene; de egentlige, elektroniske knappene satt fortsatt på innsiden. Med litt oppmuntring fra varmepistolen vår kunne vi enkelt fiske ut også disse med plastverktøyet vårt.

Nå gjenstod kun én ting å fjerne fra skallet: prosessorkjøleren. Her hadde LG faktisk også montert et fordampningskammer, i form av et langt, flatt kobberrør. Praktisk nok startet både dette og kjøleren nøyaktig der kjølepastaen og prosessoren vanligvis hvilte – en svært effektiv metode for å lede varmen bort og distribuere den bredere over telefonens overflate. Over kobberrøret var det også plassert en plastfilm, som først måtte fjernes.

Vi var faktisk veldig bekymrede for denne delen av reparasjonen, for om kobberrøret skulle punktere eller brekke ville vi straks ha et mye større problem foran oss. Heldigvis viste det seg svært enkelt å fiske ut når vi påførte litt god, gammeldags varme.

Dermed satt vi endelig med to nær sagt identiske rammer med medfølgende skjermpaneler, og kunne forberede oss på remonteringen.

Som du sikkert fikk med deg på forrige side, så var det noe utfordrende å demontere LG G6 – spesielt med tanke på hvor mye varme vi måtte tilføre for å få ut alle delene.

Samtidig kan det overhodet ikke sammenlignes med andre reparasjoner vi har gjennomført, som eksempelvis reparasjonen av Samsung Galaxy S7 eller – mest beryktet av alle – Huawei Honor 8.

Begge disse to hadde dét til felles at de, i likhet med G6, hadde skjermen limt direkte til ramma. I motsetning til G6 var imidlertid reservedelene ikke tilgjengelige til en fornuftig penge med skjermen ferdigmontert på ny ramme, og den gamle skjermen måtte derfor jekkes av i en møysommelig og svært frustrerende prosess.

Honor 8 hadde dessuten kabler rett under batteriet, som vi dessverre ødela da vi reparerte den. Slikt er en reparatørs verste mareritt.

Med G6 slapp vi unna alt slikt, og så lenge vi ikke direkte brakk noe i to under rekonstruksjonen så vi ikke for oss de helt store humpene i veien her. Spesielt ikke ettersom vi tross alt hadde organisert alt pent og pyntelig under demonteringen, noe vi anbefaler til alle (over). Om det er første gangen man foretar en reparasjon av en gitt modell er det heller ingen skam i å bruke en instruksjonsvideo, som du kan se at vi gjorde i bildet over.

Uansett: det første vi måtte gjøre, var å sette på plass alle smådelene vi nettopp hadde fjernet fra det gamle skallet på forrige side, og først ut var den isolerende gullteipen over skjermkontaktene. Denne hindrer forstyrrelser fra andre kretser på skjermsignalet, og holder kontakten nede til rammen. Deretter monterte vi prosessorkjøleren og de faktiske, elektroniske knappene med medfølgende teip og skumgummi over:

Deretter var det simpelthen bare å smette inn de fysiske, utvendige knappene fra utsiden, som hektet seg automatisk fast uten problemer i sine respektive hull.

Med dette på plass, samt de andre små skumgummidelene og teipen vi tidligere hadde fjernet fra den gamle rammen, kunne vi montere de små elektroniske delene som hørte hjemme i toppen: hodetelefoninngangen, vibrasjonsmotoren og høyttaleren. Vi monterte også bunnelektronikken i samme slengen, i form av USB Type-C-kontakten og mikrofonen:

Med dette gjennomført kunne vi fjerne den blå teipen som var montert i den nye rammen, og smette inn først batteriet og deretter hovedkortet som en omfavnende hånd rundt dette. Vi festet for øvrig dobbeltsidig teip under batteriet, slik at det ikke skulle ligge løst inni konstruksjonen. Vi kunne også poppe på plass kontaktene på hovedkortet igjen på dette tidspunktet.

Nå kunne vi nesten begynne å skru på plass plastdelene igjen, men det var én liten ting vi ikke måtte glemme først: å sette på plass den lille plastbiten som fikk SIM-kortmekanismen til å fungere:

Med dette gjort – og SIM-kortluka på plass igjen og dobbeltsjekket for korrekt funksjon (sånt er kjipt å finne ut når mobilen er lukket igjen) – kunne vi simpelthen bare klipse på plass de to plastbitene igjen. Først den øverste, og deretter den nederste.

Plasten holdt seg selvsagt ikke på plass av seg selv, dog. Her måtte vi nødvendigvis skru inn alle de 11 skruene vi tidligere tok ut – som vist med de røde sirklene i bildet under:

Å skru inn skruene er i seg selv ikke vanskelig, spesielt fordi LG kun bruker én type skrue av helt identisk lengde for alle de 11 skruehullene. Her har mange, mange produsenter – spesielt Apple – noe å lære. Det eneste du må passe på her er egentlig at plastbitene er skikkelig klipset ned; det skal ikke være noen form for motstand når skruene skrus inn igjen.

Med dette gjort var det neste å få på plass bakglasset igjen, men før den tid ønsket vi selvsagt å teste at alt fungerte som det skulle – og dette skulle vise seg litt problematisk. De fleste telefoner har nemlig en egen strømknapp foruten fingeravtrykksleseren – men hos LG er disse to kombinert i én enhet.

Videre var tilkoblingen som nevnt i form av kontaktpunkter, og testing uten å lime sammen hele telefonen igjen var dermed ikke uten videre helt enkelt. Med litt lirking og møysommelig trykking greide vi dog å skru på telefonen, og konstatere at den fungerte som tiltenkt. Suksess!

Det er som regel en god idé å gjøre nettopp dette før man limer en telefon sammen igjen; sjekke at eksempelvis kameraet, lyden, skjermen og andre vitale funksjoner er i orden.

Uansett: med dette gjort kunne vi med litt dobbeltsidig teipmagi feste kamerahuset og fingeravtrykksleseren til det nye bakglasset. Sistnevnte kom for øvrig fiks ferdig levert med sterk industrielt lim spesialskåret langs kanten, så alt vi trengte å gjøre var å ta av den blå plastfilmen på oversiden. Deretter kunne vi simpelthen forsiktig senke hele sulamitten ned på selve telefonen:

Dette sier seg sikkert selv, men du får kun ett forsøk på nettopp dette – så bruk gjerne litt tid og vær presis med plasseringen av glasset. Vi lyktes åpenbart på første forsøk, som du kan se her. Etter litt forsiktig men bestemt pressing langs kantene og litt oppvarming og mer pressing ble resultatet mer eller mindre perfekt – og telefonen var ferdig restaurert!

Et spørsmål vi alltid forsøker å svare på i disse guidene, er om du som leser dette burde forsøke å reparere akkurat den aktuelle enheten om du selv skulle være så uheldig å knuse din egen telefon. Så, er LG G6 noe alle og enhver kan begi seg utpå dersom skjermen skal byttes ut?

I dette tilfellet vil vi faktisk si definitivt ja! LG G6 har mange egenskaper som gjør det til en svært reparerbar enhet, spesielt om du skal bytte ut enkeltdeler på innsiden eller bakglasset/kameraglasset. Skjermen er mest av alt en tidkrevende affære, men at du får tak i billige skjermer ferdigmontert i ramme er et stort, stort pluss.

Du kan spare store penger på å gjøre dette selv, kontra å få det gjort hos en (uautorisert) reparatør. MyTrendyPhone, som vanligvis er nokså gunstige i prisene sine, tar til sammen 2 477 kroner for å bytte både ramme, skjerm og bakglass på en LG G6. Det er dessuten bare for den hvite versjonen; de andre delene er dyrere. Hva vi betalte for våre deler her? Skarve 540 kroner totalt – 420 kroner for skjermen/rammen, og 120 for bakglasset.

Gitt hvor lite utstyr du faktisk trenger til denne reparasjonen mener vi faktisk at det er nokså gjennomførbart for de fleste – men det er fortsatt en god del fallgruver å gå i. Derfor setter vi en relativt høy vanskelighetsgrad, tross det vi tidligere har sagt her. Årvåkne lesere vil nok også ha fått med seg at en «total makeover» er en god anledning til å bytte farge på hele sulamitten om man så ønsker – og i dette tilfellet byttet eieren av telefonen farge fra sølv til gull.

Men, hva trenger man egentlig for å gjennomføre en reparasjon som dette? Vel, som regel følger det med en liten pose med skrutrekker, plastverktøy og slikt – så det trenger man ikke stresse med. Om man skal gjøre dette på hobbybasis (som undertegnede), kan det derimot lønne seg å kjøpe et bedre reparasjonssett, eksempelvis ett fra iFixit.

Foruten dette behøver du egentlig bare en varmepistol eller hårføner. Det kan også være smart å ha isopropanol (blårens) til limoppløsning for hånden, samt spillekort av plast til limkutting.

Uansett: du reparerer alt på eget ansvar, men om du følger guiden nøye burde du ikke støte borti noen problemer. Lykke til!