– Bestevennen på nett ble overgriperen min

– Jeg bor på et lite sted der alle kjenner alle. Da jeg var 12 år var det mye som var vanskelig og jeg følte meg ensom. Jeg trengte en å prate med. Det var lettere å snakke med noen på nettet, sier Østfold-jenta Linnea, som nå er 18 år gammel, til NRK.

På nettet ble Linnea kjent med en mann som skrev at han var 19 år og kom fra Buskerud. For å virke spennende sa hun at hun var 17 år gammel. Etter en stund fortalte mannen at også han hadde løyet på alderen og at han egentlig bare var 15 år.

– Det går fint, for jeg er 12 år, svarte Linnea.

Men mannen trodde ikke på at hun var så ung. For å bevise at hun snakket sant, hentet hun passet sitt. Hun dekket over adressen og personnummeret, tok et bilde og sendte det til ham.

På det tidspunktet var storesøsteren til Linnea 15 år, og siden han var like gammel som henne, tenkte hun at aldersforskjellen ikke var så stor.

Kunne snakke om hva som helst

De snakket om helt vanlige ting, også om vanskelige temaer. Linnea følte at hun kunne snakke med ham om hva som helst. De fortalte hverandre om hva som skjedde på skolen og om hvordan de hadde det inni seg. Han fortalte at han hadde mistet foreldrene sine. Linnea følte at de hadde noe felles – at de begge hadde det vanskelig.

– Jeg fikk den oppmerksomheten jeg trengte. Han ble min bestevenn, forteller Linnea.

Men sakte endret forholdet seg.

– Da han hadde fått meg rundt lillefingeren, begynte han å stille krav, sier hun.

Bestevennen begynte nå å etterspørre lettkledde bilder av Linnea:

Linnea ville ikke sende bilder. Han syntes hun var vanskelig som ikke gjorde som han sa. Han maste og maste og kalte henne nedlatende ting som teit og kjedelig, og hun følte seg presset.

– Han visste at han var den viktigste i livet mitt akkurat da.

Truslene begynner

Mannen begynte å true med å bryte kontakten hvis hun ikke sendte nakenbilder. Etter mye masing ga hun til slutt etter.

– Jeg hadde alltid på meg undertøy, og da ble han irritert. Men han sa han hadde det gøy med seg selv mens han så på.

Linnea skammet seg veldig for at hun lot seg presse og angrer på at hun gjorde det.

– Jeg var sårbar og prøvde å virke eldre og mer spennende enn jeg egentlig var. Jeg ville bare at han skulle like meg, sier Linnea.

Det var noen varsellamper som blinket. Han var ikke på Facebook og hun fikk aldri se bilde eller video av ham. Hver gang hun spurte om å få å se ham, ble han sur.

Sjokket

Høsten 2015 raste verden sammen for Linnea. Hun fikk en e-post fra politiet om at de hadde oppdaget at noen hadde gjort noe galt mot henne. Hun skjønte med en gang hvem de snakket om. Hun trodde hun var den eneste han hadde hatt kontakt med, men det var det ikke.

For i januar i år startet rettsaken mot nettvennen hennes. Mannen (26) ble tiltalt og dømt for nettovergrep mot 49 jenter i alderen 12 til 15 år. Blant dem – Linnea.

• Se hele saken i Forbrukerinspektørene her.

– Etter at smarttelefonen kom i barns hender, har vi opplevd en eksplosjon i nettovergrepssaker, forteller Kari-Janne Lid, seksjonsleder for alvorlig seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt til NRK.

Eksplosjon i overgrepssaker

Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år har økt med nesten 20 prosent bare fra i fjor.

Det er grunn til å tro at økningen skyldes at gjerningsmennene når mange ofre gjennom internett, og det er ofte mange fornærmede i hver sak, ifølge Politidirektoratets rapport om anmeldt kriminalitet og straffebehandling.

– Vi ser nok bare toppen av isfjellet og knapt nok det, mener Kari-Janne Lid.

Medietilsynets rapport om Barn og Medier fra 2016 oppgir at de aller fleste barn i alderen 9 til 16 år har tilgang til en smarttelefon.

På grunn av store mørketall er det vanskelig å finne ut hvor stort omfanget egentlig er. Derfor la NRK ut spørsmål om uønskede seksuelle opplevelser på nett gjennom Svar-o-meter-appen på NRK Super. Over 18.000 barn svarte på undersøkelsen, og oppgir følgende:

• Nesten 1500 av barna har åpen profil på apper og spill.
• Over 6000 barn har blitt venn med noen de ikke kjenner på nett
• Nesten 8000 chatter med fremmede
• Over 1000 barn er blitt bedt om å sende nakenbilder eller video av seg selv
• Nesten 1800 har mottatt nakenbilder
• Over 500 barn har sendt nakenbilder av seg selv

Tallene er basert på hva barna selv har svart. De fleste brukerne av Svar-o-meter-appen er mellom 8 og 12 år.

– Foreldrene har ansvar

– Vi har gitt barna våre en mobiltelefon som gir dem tilgang til hele verden, men gjennom den har også verden fått tilgang til barna våre. Det er foreldrenes jobb å lære dem hvordan de skal bruke den for å beskytte dem mot nettovergrep, sier Kari-Janne Lid.

– Apper og spill som lastes ned på mobiltelefonen kan virke uskyldige, men i virkeligheten har det blitt en lekeplass for overgripere. Lokkemannen har flyttet inn på barnerommet gjennom mobiltelefonen, sier hun.

– Overgriperne er der barn er. Det som er populært av apper og spill for barn er også populært blant overgripere. De er på hvilken som helst sosial plattform som barn bruker, sier Lid.

– Det som overrasker meg mest er det store omfanget av hvor mange ofre en gjerningsperson klarer å nå innenfor et veldig kort tidsrom, sier Emil Kofoed fra Kripos.

– Tenk to ganger før du sender et nakenbilde av deg selv til noen du ikke kjenner. Et bilde på internett vil aldri forsvinne, er rådet fra Kofoed.

Kofoed ser at overgriperne har ofte en fast fremgangsmåte.

Slik går overgriperen frem:

Overgriperen tar først kontakt i barnevennlige apper og spill som har chattefunksjon.

De har øvd på å kommunisere på barna sitt nivå og bruker samme sjargong. De utgir seg for å være jevngamle med ofrene, også gjennom profilbildene de bruker.

De lokker med ting som koster penger, som VIP-tilgang i et spill, eller frister med ting barn ikke har tilgang til.

Overgriperne gir komplimenter og er flinke til å lytte, og de jobber med å bygge tillitt.

– Det er ofte vanskelig for barna å forstå at de er i en risikosituasjon før det er for sent, sier Kofoed.

• Slik beskytter du barna mot nettovergripere

Fra smiger til trusler

Kripos ser også at overgriperne bruker flere profiler mot samme offer for å bygge troverdighet rundt en hovedprofil. De andre profilene går god for hovedprofilen, og signaliserer at dette er en person du kan stole på og som det er greit å prate med.

NRK har samlet noen eksempler fra flere nettovergrepssaker om hva overgripere skriver til barn:

«Så fin du er i den kjolen»

«Så fint det er å prate med deg»

«Vil du ha VIP?»

Neste skritt er å prøve å få barna over på en kommunikasjonsplattform som har én til én-chattefunksjon som Skype, Discord eller Snapchat. Da kan de fortsette samtalen der, så ingen kan se hva de snakker om eller sender av bilder og video.

Et varseltegn er at han ikke får videochat til å fungere, og barna får dermed ikke se hvem de prater med «live»

Gradvis introduseres sex inn i samtalen. Det kan være at han beskriver sine seksuelle erfaringer eller mangel på slike. Veldig snart vil han at barna skal sende et bilde eller en video.

Hvis barnet spør om han kan gjøre det samme, så sier han at han skal gjøre det snart, men vil at barnet skal gjøre noe for ham først.

«Du er så fin i den kjolen, er du like fin uten klær»?

«Ikke vær så kjedelig! Send et bilde, da».

«Få se en fin naken-video av deg, så skal jeg sende en til deg».

Med det samme de sender et nakenbilde av seg selv snur samtalen til å bli ganske stygg. Han vil true med å sende bildet eller videoen til foreldrene og vennene til barnet hvis det ikke sendes grovere bilder.

Grove overgrep og voldtekt

Etter hvert vil han få dem til å begå grove seksuelle handlinger med seg selv.

NRK har gjenskapt fremgangsmåten en overgriper har brukt i dialog med jenter. Chatten under er basert på meldingene som ble fremlagt som bevis i en sak som allerede er behandlet i rettssystemet. Denne chatten har ingen forbindelse med Linneas historie.

«Skal jeg legge online for foreldrene og ALLE vennene dine?»

«så ta tannbørsten inn analt igjen NÅ»

«gjør det mens du sitter i doggy med rumpa mot camen ...»

«HARDT ut og inn, forstått? ...»

"bare 4 minutter igjen nå"

"vis meg dobørsten deres"

«jo mer du syter og klager, jo slemmere blir jeg»

«sladrer du, så legges ALT online og henges opp på forskjellige skoler»

Overgriperen i denne saken ble dømt til 15 år, men saken er anket. Voldtekt over nett sidestilles nå med vanlig voldtekt.

– Forskning viser at barna som ikke vet hvem overgriperen sin er, kan bli helt paranoide. De blir faktisk ofte enda mer skadet enn de som kjenner overgriperen sin, sier Kari-Janne Lid i politiet.

Appene tipser politiet

I 2017 fikk Kripos fikk inn i overkant av 5000 tips om uønsket chat med barn fra forskjellige tjenestetilbydere av spill og apper. Det er en dobling siden 2016.

De opplever at flere og flere apper får bedre varslingssystemer som plukker opp uønsket kommunikasjon med barn, og som tipser politiet om IP-adresser og chatlogger knyttet til mistenksomme brukere. Politiet er avhengig av at tjenestetilbyderne har gode moderatorer for å avdekke nettovergrep.

Kripos opplever at mange barn ikke forteller hva de har blitt utsatt for, og mørketallene antas å være store​​​​​​.

Mener de har gode systemer

NRK har tatt kontakt med de største og mest populære utviklerne av apper og spill for barn og unge i Norge som har en chattefunksjon. De som har svart oss mener at de har gode systemer for å fange opp seksualisert chat og bildedeling.

Nettappen MovieStarPlanet, ved sikkerhetssjef Vernon Jones, svarer at de bruker en kombinasjon av automatiserte varslingssystemer og filtre for å blokkere upassende språk. I tillegg har de egne moderatorer som siler bort upassende ord og aktivitet. Hvis et sikkerhetsteam har vurdert at et barn kan være i fare for betydelig skade, kontaktes Kripos i Oslo.

Les hva tjenestetilbyderne svarte NRK.

Foreldres mareritt

– Terskelen blant barn og unge for å fortelle om nettovergrep er høy. Skyld og skam er vanlige reaksjoner og bidrar til den høye terskelen, forteller Svein Mossige, professor i psykologi ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Linnea valgte allikevel å fortelle om hva hun hadde vært utsatt for.

– Man føler seg jo mislykket som mamma fordi man ikke har klart å skjønne at det var noe alvorlig galt som hadde skjedd, sier Trude, moren til Linnea.

Foreldrene til Linnea snakket ofte med henne om nettvett og farene med å sende upassende bilder til ukjente. De visste at hun snakket med folk på internett, men de stolte på at hun var forsiktig og hadde kontroll.

– Den sorgen som barnet mitt har gått og båret på helt alene og ikke turt å fortelle, har vært veldig vanskelig å bære på som mamma, sier hun.

Trude har tenkt mye på hva hun kunne gjort annerledes. Skulle hun vært strengere og krevd å se hva hun holdt på med? Hun tror ikke løsningen er å ta fra barna mobiltelefoner eller slette kontoer på sosiale medier.

Redd for å fortelle

Linnea ville ikke fortelle foreldrene om det som foregikk fordi hun var redd for at de skulle ta fra henne datamaskinen. Hun var redd for å være alene og ikke ha noen å prate med.

– Du kan jo snakke med foreldre, men det er jo ikke det samme som å ha en bestevenn, forteller hun.

Linnea var også redd for at foreldrene skulle bli kjempesinte eller at de skulle bli skuffet over henne. Hun følte at hun burde visst bedre. Hun skammet seg veldig over hva hun hadde gjort og hadde stor skyldfølelse.

Da Linnea til slutt fortalte hun foreldrene hva som hadde skjedd. Men moren var tydelig på at det ikke var Linnea som hadde gjort noe galt, men den voksne mannen på nettet.

– Hun var en sårbar jente som ble lurt. Man kan ikke bli sinna når noe sånt skjer med barnet ditt, sier Trude.

Linnea ønsker at ingen barn skal bli utsatt for nettovergrep. Hun passer veldig på at lillesøsteren Milla på 13 år, skal være kritisk til personer hun ikke kjenner på nett.

Linnea håper at søsteren, og andre barn, kan lære av hennes erfaringer.

– Jeg gjør det for lillesøsteren min og for 12 år gamle Linnea som ikke skjønte bedre, sier hun.

Hun tror ikke at foreldrene kunne gjort noe annerledes enn det de gjorde.

– De hadde gjort det de kunne med å advare meg om farene på nettet. Resten var opp til meg, sier hun i dag.

Statens barnehus i Oslo hjalp Linnea med å bearbeide det hun hadde opplevd.

– Det går opp og ned, men det gjør det jo for alle.

Linneas overgriper ble dømt til 15 og et halvt års fengsel i Kongsberg og Eiker tingrett på fredag, og mannen (26) vurderer nå om han skal anke.

Mannens forsvarer, advokat Anders Green, skriver følgende i en e-post til NRK:

«Min klient har ingen kommentar ut over at han er veldig lei seg for det han har gjort og han har tatt ansvar for sine handlinger og erkjent straffskyld. Han har hele tiden fra første avhør vært opptatt av de fornærmede og ønsket å beklage og unnskylde overfor de fornærmede og deres familie. Han ga direkte unnskyldning til de fornærmede som møtte i retten og ønsket det. Han har også meddelt bistandsadvokatene at de skal videreformidle unnskyldning fra ham. Han håper inderlig at de fornærmede kommer seg videre og angrer veldig for det han har gjort».