Tom-Gøran Jønsson ble utbrent.

Hopp til innhold

– Jeg skulle lykkes på absolutt alle fronter. I familie, på jobb, og innen idretten. Alt fløt fint, og jeg kunne bare kjøre på.

Men så begynte det å skje store endringer i livet hans. Han ble skilt og fikk ny kjæreste. Moren hans døde, og han flyttet til en annen del av landet.

– Hos den nye arbeidsgiveren ble jeg fortalt at jeg ikke var den de ønsket seg. Paradoksalt nok sa de at jeg ikke jobbet hardt nok. Bang, sa det.

Tom-Gøran forteller at han måtte stoppe bilen på en veiskulder. Han klarte ikke å kjøre videre, og etter hvert ble han kjørt på legevakta. Det feilte ham ingenting medisinsk, men kroppen hadde sagt stopp.

– Jeg var ett kjempevrak. Følelser og kropp var ute av kontroll.

Tom-Gøran fikk diagnosen utbrenthet.

Stress over tid

Han er en av mange som får en slik reaksjon, som man kan oppleve etter for eksempel livskriser.

– Det som virker mest stressende kan være uventede ting som du ikke har mentalt forberedt deg på og som du derfor ikke har kontroll over eller enkelt kan rette på, sier stressforsker ved NTNU, Are Holen.

– Det kan være et samlivsbrudd, tap av nære personer, å miste jobben eller plutselig sykdom.

Medisinprofessor og hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, Svend Davanger forklarer at hjernen egentlig er innstilt på å tenke konstruktivt når du blir utsatt for vanskelige situasjoner.

– La oss si at du står i fare for å miste jobben. Da kan deler av hjernen din prøve å fortelle deg om dine sterke sider. For eksempel at du har en god CV, en god utdannelse, og at du kan få deg en ny jobb, sier Davanger.

Men når stresset vedvarer over tid, kan du begynne å få problemer.

– Lever du for eksempel i et forhold der ting er veldig vanskelig hele tiden, vil hjernen til slutt bli tømt for konstruktive tanker. Du går over til å være oppgitt, passiv og kanskje deprimert.

Ikke håpløst

Tom-Gøran var sykmeldt i 18 måneder. Han fikk behandling hos fastlegen med antidepressiva. Vendepunktet kom da han fikk plass på et jobbmestringskurs hos NAV. Her fikk han kognitiv hjelp til å sortere tanker.

– De fikk meg til å skjønne at jeg faktisk måtte legge ned en innsats for å få tilbake livet mitt, det nye livet, sier han.

Tom-Gøran tror hans historie ikke er unik, og han mener det er mulig å komme seg selv om alt virker håpløst underveis.

– Men det er absolutt ikke håpløst. Få hjelp så fort du er klar for det, og vær mottakelig. Jeg var rasert, fortapt, ødelagt og så ikke et eneste lys noe sted. Her sitter jeg i dag og er i kjempeform. Er tilbake. Men ikke tilbake som jeg var, jeg er tilbake som den jeg vil være.

Dette skjer i hjernen ved langvarig stress

Amygdala er en del av hjernen som aktiveres ved stress.
Den er et senter for grunnleggende viktige følelser som angst, sinne og sex.
Amygdala blir aktivert når den får melding fra andre deler av hjernen om at det er truende ting på gang.
Hjertet pumper raskere, og vi får blant annet mer blod i musklene, slik at vi kan mobilisere raskt til kamp eller flukt. Stress kan dessuten overstyre de normale fornuftstyrte deler av adferden vår.
Men hvis du blir gående lenge med et høyt stressnivå, kan det føre til mer kroniske psykiske stressforstyrrelser som angst, depresjon og kanskje PTSD. Det kan også gi stress-sykdommer i kroppen.
Det er andre deler av hjernen som kan motvirke amygdala. De heter hippocampus og prefrontal cortex.
Begge to er involvert i oppmerksomhet og arbeidshukommelse, og de gjør at du tenker konstruktiv og løsningsorientert.
De snakker tilbake til amygdala slik at vi har litt å spille på for å likevel klare oss igjennom situasjoner.
Men hvis situasjonen er veldig truende eller ikke tar slutt, er det stresshormonene adrenalin og kortisol som dominerer.
I en langvarig stressfase, er det høye nivåer av langtidsstresshormonet kortisol som dominerer. Og du har lave nivåer av mestringshormonet dopamin. Det kan være uheldig, og i en sånn fase kan man bli oppgitt og føle seg utbrent.