Hopp til innhold

Ti ting som er feil om strøm

Sjekk ti påstander om strøm som mange lar seg lure av.

Strøm, lyspære

Mye som blir sagt om strøm er rett og slett ikke riktig.

Foto: Lars Karelius Noer / NRK

Synes du det er vanskelig å forstå seg på strøm? Det er lett å misforstå. Vi fikk fire eksperter til å gi ti eksempler på feil og myter om strøm.

1. Du bruker mye strøm på å lade mobilen: Feil

Mobil som lader

Du bruker mye strøm på å lade mobilen, er en feil påstand.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Påstanden om at vi bruker mye strøm på å lade mobilen, er faktisk feil, sier kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i Enova.

Han sier det er gjort undersøkelser som viser at det koster mellom tre til seks kroner i året å lade smarttelefoner.

– Lader vi hver dag så utgjør det et strømforbruk på 3,83 kilowattime per år for en Iphone 6 og 6,13 kilowattime for Iphone Plus.

Han minner om at lading av mobilen ikke bør skje i løpet av natten mens du sover.

2. Du bruker mye strøm på å vaske klær: Feil

Klær i vaskemaskin (ull)

Oppvaskmaskin bruker mer strøm enn for hånd, er også feil.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Mange tror at du bruker mye strøm på å vaske klær, men det stemmer ikke.

– En 40 graders vask utgjør cirka 0,5 kilowattime per vask. En 60 graders vask utgjør cirka en kilowattime, mens 90 grader utgjør cirka 1,8 kilowattime, sier Flakne.

Han sier at hvis vi tar utgangspunkt i at vi vasker 150 vask på 40 grader, 100 vask på 60 grader og 36 vask på 90 grader, så utgjør det 240 kilowattime i året.

– Dette utgjør knapt en prosent av det totale energibruket i en familiebolig.

3. Oppvaskmaskin bruker mer strøm enn for hånd: Feil

Oppvask

Vasker du for hånd for å slippe strømutgifter? Det kan faktisk bli dyrere.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Tar du i et tak med håndvask for å slippe strømutgifter? Det trenger du ikke.

– Det er feil at oppvaskmaskinen bruker mer strøm enn for hånd, men da forutsetter vi at vi vasker med full maskin. En oppvaskmaskin er konstruert for å bruke minimal mengde vann, men uten at det ut over vaskeresultatet, forklarer kommunikasjonssjefen i Enova.

Det er oppvarming av vann som utgjør det største energibruket.

– Vannpumpen i vaskemaskinen bruker lite strøm. Skal vi vaske samme mengde vil det gå med adskillig mer varmtvann kontra vannforbruket i oppvaskmaskinen, når vi vasker og skal skylle av såpen.

4. Flatskjermer bruker mye strøm: Feil

Flatskjerm

At flatskjermer bruker mye strøm, er en feil påstand.

Foto: Anette Torjusen / NRK

At flatskjermer bruker mye strøm, er hovedsak feil, sier Enova.

– De fleste nye flatskjermer har meget lavt stand by-forbruk på rundt en watt og et forbruk på 50 til 100 watt avhengig av størrelse. Eldre typer plasmaskjermer har et høyt forbruk både i bruk og stand by.

5. Ikke skru romtemperaturen opp og ned: Feil

Panelovn

Senker du temperaturen om natten, så sparer du penger og strøm.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Beregninger fra Enova viser at vi bruker i gjennomsnitt 55 prosent av strømmen på oppvarming, 20 prosent på varmtvann, ti prosent på belysning og 15 prosent på teknisk utstyr i hjemmet.

Så det er feil at det ikke lønner seg å senke temperaturen.

– For hver grad man kan senke temperaturen, så reduseres andelen til romoppvarming med fire til fem prosent, sier Enova-eksperten.

Senker du temperaturen om natten kan du spare mye, opp mot 15 til 20 prosent. Deler du inn rommene i forskjellige temperatursoner, kan du spare enda mer.

– Husk å være nøye med å holde døren lukket mellom rom som har forskjellig temperatur.

6. Strøm fra vannkraft? Da kan du sløse: Feil

Vann

Strøm fra vannkraft? Da kan du sløse. Det er feil, vi kan ikke sløse.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Det kunne ha vært riktig hvis Norge var en isolert øy, men det er vi som kjent ikke. Vi både importerer og eksporterer strøm, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Hun sier at hvis vi bruker mindre strøm her, kan vi eksportere overskuddet.

– Og dermed erstatte mer forurensende kraft i andre land, for eksempel kullkraft, sier hun.

7. Strømpris og nettleie er det samme: Feil

Strømmåler

Strømpris og nettleie er det samme, tror noen. Men det er det ikke.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Mange tror nok at strømpris og nettleie er det samme, og synes det er vanskelig å skille de fra hverandre, sier Hilde Uthaug i Forbrukerrådet til NRK.

– Nettleie kan du ikke gjøre noe med. Nettselskapene har monopol i sine geografiske områder. De eier strømnettet der du bor.

Strømprisen er det du betaler for strømmen du bruker.

– Og det er disse prisene du kan gjøre noe med, ved å velge hvilket strømselskap du vil inngå avtale med.

8. Du kan ikke gjøre noe med strømprisen: Feil

– Du kan faktisk gjøre noe med strømprisen. Mange sitter på de samme strømavtalene i flere tiår, men det er veldig enkelt å bytte strømleverandør slik at man kan spare mye penger, sier Uthaug.

Hun anbefaler å gå inn på Forbrukerrådets nettside strompris.no. Der kan du sjekke hvilke strømavtaler du kan velge mellom på din adresse.

– Gå nøye gjennom avtalene, og se opp for lang bindingstid, høye gebyrer og strømavtaler som ligner hverandre. Gå også nøye gjennom vilkår og betingelser på pris.

– Når du har funnet en avtale på strompris.no, anbefaler vi deg å klikke for å få en kvittering. Da kan du ta kontakt strømselskapet og be om prisen du fant.

9. Dumt å velge spotpris: Feil

Himmel med sol og skyer

Hvis noen sier det er dumt å velge spotpris, så er det feil.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– De siste ti årene har det vist seg å være mest lønnsomt å ha en spotprisavtale, viser offentlige beregninger, sier Uthaug i Forbrukerrådet.

Hun forklarer at spotprisen svinger i takt med markedet og kan gå opp og ned, og svinger med været.

Fastpris er som ordet sier, fast og mer forutsigbar.

– Har du det trangt økonomisk i en periode, og trenger forutsigbarhet, kan det være lurt å velge fastpris. Men har du det litt romsligere økonomisk, bør du gå for en spotprisavtale.

10. Slå varmepumpa av og på: Feil

Fjernkontroll for varmepumpe

Slå varmepumpa av og på, er ikke et råd du må følge. Det er rett og slett feil.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Ikke skru den av. Besparelsen ved å ha en varmepumpe er størst hvis man har en jevn drift på maskinen gjennom oppvarmingssesongen, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

– Vil du ha 23 grader i boligen din, bør du stille den inn på 23 grader. Ikke still den på 30 grader for at den skal bli fortere varm. Det blir den nemlig ikke. Den har en termostat, så det beste er å sette den på temperaturen du ønsker, er hans råd. Hvis du vil ha det litt kjølere så setter du ned temperaturen, ikke slå av pumpa.

Han sier at det også er en myte at varmepumpa ikke virker når det er kaldt.

– Selv ved minus 20 grader leverer flere av disse dobbelt så mye varme som strømmen den bruker.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)