Dette bør du gjøre om du mistenker barnemishandling

Det er sannsynlig at du kjenner noen som har opplevd vold i en nær relasjon. Hele 20 prosent av befolkningen har opplevd vold fra en voksen i hjemmet minst én gang i oppveksten.

Det viser den nye UEVO-studien fra Nasjonalt Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Den slår også fast at barn i alderen 12–16 år fortsatt er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep.

Forsker Else-Marie Augusti står blant annet bak studien.

– Når vi vet at opptil 1 av 5 ungdommer har vært utsatt for fysisk vold i løpet av oppveksten, mener vi at et av barns grunnleggende menneskerettigheter ikke er godt nok ivaretatt i Norge, sier hun.

I samarbeid med Redd Barna fokuserer NRK Super på dette samfunnsproblemet gjennom en temauke om vold, fra 18.–20. november. Også i podkast-serien Usagt, fortelles det om hvordan vold i nære relasjoner påvirker et liv.

Spesialrådgiver i Redd Barna, Silje Vold, sier at en viktig grunn til organisasjonen legger så stor vekt på bevisstgjøring om vold mot barn, er fordi veldig få forteller om hva de opplever og enda færre får hjelp. Omtrent halvparten av alle barn som utsettes for vold eller overgrep forteller ikke om det til noen, og bare en av fem har vært i kontakt med en profesjonell hjelper.

– En viktig grunn til hvorfor barn ikke forteller, er at de rett og slett ikke vet at det er ulovlig eller hvordan de kan få hjelp. Derfor lager vi undervisningsmateriale om vold, seksuelle overgrep og overgrep på nett. Barn trenger å vite at de har rett til å være trygge, og hvordan de kan få hjelp, sier Vold.

Mistenker du at et barn du kjenner opplever vold i hjemmet? Dette burde du i så fall gjøre:

1. Meld fra til barnevernet

Vi har alle et moralsk ansvar til å melde fra hvis vi mistenker at et barn utsettes for vold i nære relasjoner. Helsepersonell har plikt til å melde fra uavhengig av hvor de er ansatt. Andre offentlige ansatte har også meldeplikt.

Barnelege Mia Myhre ved NKVTS forsker på overgrep mot barn.

– Alle har i tillegg avvergeplikt når det kommer til alvorlige forbrytelser, sier hun.

Redd Barna mener det ofte er viktig å samarbeide med barnet når man skal varsle videre, slik at barnet føler seg trygg nok til å fortelle.

– Samtidig må dette vurderes i den enkelte situasjon, utifra barnets alder og modenhet og om saken er akutt. Her kan man alltid søke råd anonymt hos barnevern og politi, sier Silje Vold fra Redd Barna.

2. Tegnene du må se etter

De fleste barn vil ikke ta initiativ til å fortelle at de er utsatt for fysisk eller psykisk vold i nære relasjoner. Mia Myhre sier at vold mot barn i hjemmet ofte pågår over lang tid, og voldstrusselen sjeldent er preget av enkeltstående episoder.

– De vanligste symptomene er at barnet viser eller forteller om fysiske smerter, vondt i magen eller hodet, søvnproblemer, tristhet, utagering eller konsentrasjonsvansker. Disse tegnene er helt generelle indikatorer på at barn ikke har det bra, og at det er noe i livet som er en belastning. Det trenger ikke å være vold.

Else-Marie Augusti ved NKVTS sier at det er noen grupper barn som er mer utsatt for fysisk vold enn andre. For eksempel barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi, der foreldrene har vært knyttet til rus, psykisk sykdom eller kriminalitet.

– Barn med funksjonsnedsettelser som nedsatt hørsel, syn eller bevegelseshemming er også betydelig mer utsatt en barn uten funksjonsnedsettelser. I tillegg ser vi at ungdom som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer, også er mer utsatt for alvorlig fysisk vold enn ungdom som definerer seg selv som gutt eller jente, sier Augusti.

Dette er tegn som burde vekke mistanke, ifølge både Helsebiblioteket.no og NKVTS:

Barn er i en særstilling fordi de ofte har et begrenset eller et ikke-eksisterende språk for traumatiske opplevelser. Men kroppen kan fortelle det ordene ikke kan:

I de aller mest alvorlige tilfellene kan barnet miste ferdigheter de hadde eller var på vei til å utvikle.

– Dette kan skjer hvis de plutselig blir utsatt for én eller flere alvorlige voldshandlinger. Om barn blir utsatt for alvorlig vold og omsorgssvikt over tid vil dette kunne gjøre at barnet utvikler seg senere enn forventet, sier Mia Myhre fra NKVTS.

Å miste ferdigheter kan for eksempel vise seg i at barnet ikke klarer å spise selv eller begynner å tisse på seg etter at de har sluttet med bleie.

Dette er psykiske tegn som burde gjøre deg mistenksom ifølge NKVTS:

3. Hvordan prate om det

Det som lettest får barn til å prate, er direkte spørsmål, mener Mia Myhre. Det kan være spørsmål som: Jeg ser du er trist, er det noe spesielt som gjør at du er lei deg? Er du redd for å gå hjem? Er det noen som slår deg hjemme? Blir mamma eller pappa veldig sint på deg? Hva gjør de da?

– Hvis barnet begynner å fortelle, tør å følg opp det barnet sier, anbefaler Myhre.

Hun mener det er viktig å alminneliggjøre den eventuelle voldshendelsen ovenfor barnet:

– Fortell barnet at dette skjer med mange barn, og vær veldig tydelig på at dette er ikke barnets skyld.

Hun trekker også frem at det er av de største utfordringene ved å prate er at barn ofte er lojale og beskyttende ovenfor foreldrene sine.

– Barnet vil jo at foreldrene skal slutte å slå eller slutte å være sinte, men de fleste er likevel glad i dem. De vil ikke at barnevernet skal komme, de vil ikke at foreldrene skal bli tatt av politiet. Det er noe å huske på.

4. Følg med på de voksne også

Myhre minner om at tegnene ikke bare viser seg hos barna, og at man burde følge like godt med på de voksne.

– Har du en voksen venninne eller kollega som du mistenker har alkoholproblemer, som du ser ikke takler det, må du spørre deg selv om tror hun klarer å ta vare på barna sine. Barnemishandling og omsorgssvikt er jo den voksnes ansvar, så det er ikke bare barnets tegn som indikerer at det er noe galt i hjemmet, understreker hun.

– Hvis du er alvorlig bekymret skal du melde fra.

Se animasjonsfilmen «Voksne skal aldri slå» fra NRK Supe, produsert av Bivfrost Film:

Les videre:

Dette bør du gjøre om du mistenker overgrep