Hopp til innhold

Søstre testet plastfri måned: – Vi fikk litt sjokk

– Det er plast i de utroligste ting, sier Anette (27) og Susanne (26), etter at de prøvde å leve plastfritt i en måned. Sjekk hvordan du kan kutte i plasten.

Anette og Susanne Bastviken

Anette og Susanne Bastviken forteller om en måned full av rødbetsuppe og timer i butikker på jakt etter varer uten plast.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Målet til søstrene var å fylle maks et lite norgesglass med plast, men det var før de hadde bestilt en pakke på posten og måtte ha en strømpebukse i siste liten.

Å leve plastfritt i Norge i dag, er ikke bare enkelt, fikk Anette og Susanne Bastviken erfare da de skulle klare seg uten plast til engangsbruk.

– Første gangen vi skulle gå i butikken for å kjøpe mat, brukte vi over tre timer. Og vi endte opp med å spise rødbetsuppe en uke, sier de lattermildt.

Plast oppsamlet

Her er plasten etter en måned. De hadde håpet maks å fylle norgesglasset, men en pakke fra posten ødela det.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Søstrene, som står bak den grønne bloggen Radical Broccoli, ble overrasket over hvor mye som faktisk har plast i seg i det daglige forbruket.

– Vi er miljøbevisste, men vi skjønte at vi hadde et mindre bevisst forhold til hvor mye engangsplast vi brukte. Plast er noe vi alle kan gjøre noe med, sier Anette.

– Det er plast i de utroligste ting, så vi måtte være både kreative og bruke god tid. Vi fikk litt sjokk av hvor vanskelig det var, sier Susanne.

– Jeg har virkelig fått øynene opp for hvor mye plast jeg bruker og hvilke vaner jeg har. Det skal jeg ta med meg videre, sier Anette.

Har du lyst til å kutte i plastforbruket ditt? Slik kommer du i gang.

1. Velg deg ett område

Susanne Bastviken

Når du vil leve plastfritt er det lurt å starte med litt små skritt. Som for eksempel ved å bytte ut plastposer med tøyposer. Her viser Susanne en av tøyposene sine.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Anette og Susanne sier det kan være lurt å starte forsiktig. Selv bråbestemte de seg, men mener det er lurt å planlegge litt. Bruke litt tid på å sette seg inn i hva som har plast i seg og ikke.

– Velg deg for eksempel ett område du vil være plastfri i starten. For eksempel kan du starte med å bytte ut plastposer med handlenett, kjøpe deg en tannbørste i tre i stedet for plast eller slutte med å kjøpe kaffe i engangskopper, råder Susanne.

– Vær alltid beredt. Ha alltid med deg et eller flere handlenett i tøy eller tøyposer. Du kommer til å få bruk for dem oftere enn du tror, sier Anette.

I hverdagen er det noen enkle grep hver og en av oss kan gjøre for å redusere bruken av
unødvendig plast, sier daglig leder i stiftelsen Loop, som motiverer til mer og bedre kildesortering, Hildegunn Iversen.

– Vårt tips er å etablere en vane der du alltid har handlenett, gjenbruksflaske og termokopp i veska eller ryggsekken du bruker til daglig. Har du disse tre
tingene tilgjengelig vil du i løpet av kort tid bruke mye mindre plastemballasje.

2. Lag ting selv

Handlenett til frukt og grønt

Små poser til frukt og grønt og handlenett er lurt å ha tilgjengelig i veska når du er på farta. De kan du også lage enkelt selv.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Noe søstrene fikk erfare er at det går an å lage gode alternativer selv. I stedet for å kjøpe sjampo i plastemballasje, lagde de sjampo selv av eplesidereddik og bakepulver. De lagde også havremelk, fermentert te, egen havremelk og brukte ting fra kjøkkenet for å lage balsam og body lotion.

De har også blitt mer bevisste på at ting kan repareres i stedet for kastes. Det mener Miljøagentene også er at bra tiltak.

– For eksempel kan du reparere støvsugeren, som mest sannsynlig inneholder en del plast, i stedet for å kjøpe en ny, sier Stine Østnor Miljøagentene.

Et annet eksempel er å bruke ting man allerede har, heller enn å kjøpe nytt.

– Det er bedre å bruke en helt fin matboks av plast som man har hjemme fra før, i stedet for å kjøpe en ny i stål, selv om den gamle matboksen er laget av plast. Det handler om å unngå å kjøpe nye plastprodukter. Det er ikke nødvendigvis galt å bruke plastting som man allerede eier.

3. Gå for bambus og hemp

Tannbørste i tre
Foto: Anette Torjusen / NRK

Hva med å bytte ut til produkter av bambus?

– Bambus er lett, noe som er bra for miljøet på grunn av lave karbondioksidutslipp fra transport, og fordi det vokser fort, sier Østnor i Miljøagentene.

Ting du kan bytte ut med bambus er for eksempel tannbørsten din, engangsbestikk og kopper.

– Her kan man redusere mye plastforbruk ved å bytte til bambustannbørster resten av livet. Bambustannbørster kan også tegnes på med tusj, noe vi har opplevd at mange barn synes er morsomt, sier hun.

Du kan også bytte ut plast med hemp, kaffegrut, økologisk bomull eller lin i stedet for bæreposer og brødposer.

– Det er også gode alternativer til syntetiske klær, som er en av mikroplastverstingene som de fleste ikke er klar over, sier Østnor.

4. Papir og papp

Du kan også bytte til papp og papir.

– Det teiteste med plast, for å si det banalt, er jo at man bruker et materiale som er designet til å vare evig til å lage engangsting. Derfor er engangsproduktene et naturlig sted å begynne dersom man vil redusere plastforbruket sitt, sier Østnor.

– Jo større sjanse det er for at plasten havner i naturen, desto større grunn er det til å vurdere alternative materialer. Engangsbestikk og plastglass, er det lurt å finne alternativer til. Det samme gjelder engangsemballasje til take away, sier Anja Bakken Riise, daglig leder i Framtiden i våre hender.

Christoffer Back Vestli, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, har følgende råd:

– Si nei til unødvendige engangsprodukter, som for eksempel sugerør. Ikke kast avfallet ditt i fulle søppelbøtter ute, ta det med deg til neste og husk at det er ditt ansvar at det ikke havner på avveie, sier han.

5. La bilen stå

Slitasje av bildekk er et stort problem.

– Den aller største kilden til mikroplast, er slitasje fra bil når man kjører. Derfor kan man redusere sitt utslipp av plast til naturen ved å la bilen stå litt oftere. Det tror jeg veldig mange ikke er klar over, sier Østnor i Miljøagentene.

Skal du ut å kjøre, bør du kjøre smart, råder Miljødirektoratet.

– Unngå brå oppbremsing og «burning». Bildekk er den største kilden til mikroplast, sier Christoffer Back Vestli.

6. Stopp mikroplasten

Klær i vaskemaskin (ull)
Foto: Anette Torjusen / NRK

Bruker du mye plastfolie? Da kan du bruke beewraps, som er bomullsstoff satt inn med bivoks, jojoba-olje og treharpiks som et alternativ.

For å styre unna mikroplast kan du bruke egne vaskeposer som fanger opp mikroplast, en såkalt guppyfriend.

De fanger opp syntetiske fibre i vask fra tekstiler som fleece og polyester. Posen samler opp mikroplasten som ellers flyter gjennom renseanleggene og ender opp i naturen.

Unngå også skjønnhetsprodukter med mikroplast, finnes typisk i tannkrem og peeling.

7. Bruk forbrukermakta

Anette og Susanne Bastviken
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

– Det er ingen tvil om at det største ansvaret ligger hos produsentene, sier Anja Bakken Riise.

Hun mener det unødvendig at is eller sixpack med øl pakkes inn i plast.

– Og hvorfor er så mye takeaway i plastemballasje? Sjansen for at sånn plast havner i naturen, er stor. Vi mener at den typen unødvendig engangsplast bør forbys, sier hun til NRK.

Hun mener vi bør bruke forbrukermakta vår.

– Du som forbruker kan etterspørre andre materialer i butikken eller på restauranten. Hvis mange nok gjør det, vil de etter hvert lytte.

Daglig leder i Loop er enig.

– Et typisk eksempel er når du handler produkter på apoteket. Disse er allerede innpakket og kan fint ligge løst i veska.

Susanne og Anette Bastviken synes også det er viktig å bruke forbrukermakten ved å støtte miljøvennlige produkter og løsninger.

– Hver gang du handler i løsvekt eller kjøper noe av naturmaterialer fremfor plast, gir det en økt etterspørsel etter slike løsninger.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet 0.0 tonn plast i havet. Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet0,0 tonnplast i havet

Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Ta quizen og redd hvalen

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)