Slik blir din økonomi vurdert

Du har kanskje opplevd å få et brev eller mail der det står at du har en kredittscore på 77 eller 689. Men hva betyr egentlig det tallet?

Når du skal handle på kreditt eller søke om lån, vil du bli vurdert av et kredittselskap. Du får ofte en score på mellom 1 og 100 eller 1 og 1000.

– Scoren skal fortelle om evnen din til å betale i fremtiden. Det er ikke noe svarteliste, sier daglig leder i Creditsafe Norge Per Fjærestad.

Tallet brukes av banker eller butikker til å vurdere om du skal få kjøpt varen eller innvilget lånet.

Hva betyr tallene?

I Creditsafe brukes scorene fra 1–100. Ligger du mellom 71 og 100 er du i kategorien «veldig lav risiko», mens fra 51–70 er du i «lav risiko». Det er her de fleste befinner seg.

– For å få høy score er det viktigere at lønnen er stabil enn at den er høy, forklarer Fjærestad.

– Hvordan får man opp scoren hvis den er lav?

– Det viktigste er å få slettet eventuelle betalings­anmerkninger. Ta kontakt med inkassobyrået eller de du skylder penger og gjør opp for deg, råder han.

– Er det mulig få 100?

– Ja. Da må du ha en god og stabil inntekt, være rundt 50 år, ikke ha betalingsanmerkninger og ha en positiv formue. Det vil si at du eier mer enn du skylder, forklarer Fjærestad.

I kredittselskapet Experian bruker de en skala fra 1-1000, men har en lignende risikoinndeling.

– Får en person under 309 i score, anbefaler vi avslag på kreditt eller lån. Men det er viktig å påpeke at vi ikke tar beslutninger, men kun tilbyr anbefalinger, sier analysesjef i Experian Øyvind Rød.

Hvordan kommer de frem til tallene?

For å komme frem til scoren blir blant annet følgende opplysninger om deg vurdert:

• Inntekten din de siste tre årene
• Om du har noen betalingsanmerkninger
• Netto formue
• Skatteklasse
• Hvor gammel du er
• Om du har noen næringsinteresser, for eksempel enkeltpersonforetak

En stabil og høy inntekt trekker tallet opp. Det gjør også fravær av betalingsanmerkninger.

Jo eldre du blir, jo tryggere betaler er du, ifølge kredittselskapene.

– Alle punktene sees i sammenheng og kan bety ulikt etter hvilke inntekt eller alder du har, forklarer Fjærestad.

Ser foreløpig ikke på kredittgjeld

– En av svakhetene ved vurderingene er at man ikke tar med usikret kredittgjeld, sier kommunikasjonsdirektør i Evry Geir Remman.

Et slikt gjeldsregister er vedtatt av departementet, men det er foreløpig uklart når det kommer og hvem som vil styre det.

– Det vil bli en mer rettferdig vurdering når vi får et slikt register på plass, sier han.

– Gjeldsregister er noe bransjen trenger og det ønsker vi velkommen. Det vil gi oss enda mer informasjon og dermed mulighet for å gi bedre anbefalinger, sier Øyvind Rød Experian.

• Vil gjøre det vanskeligere å handle på kreditt

I fjor sjekket FBI-programleder Marit Eversten Grimstad hvordan det står til med kunnskapen om kreditt: