Hopp til innhold

Skadedyrene vi frykter mest

Det er ikke lenger rotter og mus som skremmer livet av oss, nå er det et ekkelt lite dyr som topper lista.

Skadedyr

Disse dyrene gjør minimal skade, det er den psykiske belastningen ved dem som er verst, sier ekspertene.

Foto: Folkehelseinstituttet / ScanStock / montasje

Folkehelseinstituttet får økende antall henvendelser på enkelte skadedyr som folk ikke vil ha i hus.

– I dag er det skjeggkre folk frykter mest, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Ifølge Ottesen har det vært en tredobling av antall bekjempelser på skjeggkre fra 2016-2017. Disse tallene ser ut til å øke i 2018.

Skjeggkre er en ny art som er vanskelig å bli kvitt hvis du først har fått den i hus. De fleste andre skadedyrene finnes det måter å få bukt med.

Her er de fire skadedyrene vi er mest redd for å få inn i hjemmet:

1. Skjeggkre

Skjeggkre, to individer
Foto: Mycoteam

Skjeggkre er en ny art som etablerte seg i Norge i 2013, og spredte seg som en farsott over hele landet.

Vi finner den først og fremst i nybygg og godt isolerte boliger.

– Nybygg har mer miljøvennlig materiale, som kan være gunstig mat for skjeggkre, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, biolog og daglig leder ved Mycoteam.

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr fordi mange opplever dem som ekle.

– Det er klart det ikke er en spesielt god følelse å skulle kose seg med en tekopp hvis koppen er full av skjeggkre, sier Mohn Jenssen.

Ifølge Ottesen er det mange som vegrer seg for å invitere folk hjem, i frykt for at krypet skal løpe over matbordet.

– Den er veldig lett å få øye på fordi den er stor og har en fremtredende behåring. Den er 1,5 cm fra snute til hale, har lange antenner og løper fort, forteller han.

Mat finner de nok av, men er mest glad i døde insekter, men spiser også papp, papir og brødsmuler. Så hvis du for eksempel har en frimerkesamling du vil ta vare på, så bør du beskytte den.

– Den er ikke lett å bli kvitt, når matkilden er nesten alt. I dag skal vi helst ikke bruke gift innendørs, så lim-feller er hittil den vanligste måten å bekjempe dem med, sier Mohn Jenssen.

2. Stokkmaur

Stokkmaur
Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK

Stokkmauren er Norges største maur, og finnes over hele landet.

Ifølge Folkehelseinstituttet er dette en av få insektarter som kan gjøre stor skade på hus og bygninger. Skaden kommer når mauren gnager ut tre eller isolasjonsmateriale for å anlegge reir.

Er det stokkmaurangrep i huset vil det mest sannsynlig være en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset.

For å bli kvitt stokkmauren er det viktig å finne alle reirene i huset, for de må bekjempes samtidig.

Når maurene forstyrres kan de forflytte seg, og dermed gjøre en senere bekjempelse vanskelig. Heldigvis er de følsomme for de fleste bekjempelsesmidler, og både spray og pulver kan brukes direkte i reiret.

3. Veggedyr

Veggedyr suger blod
Foto: Håvard Øyrehagen / Folkehelseinstituttet

– Den vanligste måten å få veggedyr er via bagasjen når vi er ute og reiser, sier Jens Galby, biolog og skadedyrtekniker i Anticimex AS.

Veggedyr lever helst av menneskeblod, og finner gode gjemmesteder i sengekonstruksjonen, bak listverk og i andre passende hull og sprekker.

– Det er nattaktivt, og kommer frem fra sine gjemmesteder når det registrerer at det sover noen i senga. Det biter gjerne på kroppsdeler som stikker frem fra dyna, som ansikt, hals, armer, skuldre og bein, sier Galby.

Symptomer på stikk varierer veldig fra person til person. Noen merker ingenting, mens andre kan få til dels kraftige allergiske reaksjoner. Men vanligvis fremstår stikkene omtrent som myggestikk.

For bekjempelse av veggedyr anbefales det å kontakte et skadedyrsfirma. Forsøk på å bekjempe veggedyr på egenhånd med insektspray kan føre til at veggedyrene spres rundt i hele boligen.

– Blir veggedyrene oppdaget tidlig nok sitter de som regel utelukkende i senga og i umiddelbar nærhet til denne. Den mest fornuftige måten å bekjempe dem på er å fryse senga og alle løse gjenstander som har stått i nærheten, forteller han.

Et siste tips fra Galby: Overnatter du på et hotellrom, bør du ha kofferten lukket, og oppbevare den så langt unna senga som mulig. Da er det liten sannsynlig at du får med deg et uønsket ferieminne hjem.

4. Brun pelsbille

Majorstu-bille

Brun pelsbille er veldig vanlig i Oslo-området, og blir ofte kaldt «Majorstubillen» fordi den i mange år bare fantes på Majorstuen i Oslo. I dag lever den også i tettbygde strøk over hele landet.

– De elsker varme, og kommer flyvende inn på sommeren når vinduet står åpent, sier Ottesen.

Billen gjør ikke store skaden i boligen, men er spesielt glad i pels- og skinnklær.

– Den lever av støv- og hudavfall, og vi ser at den noen ganger også angriper tekstiler i ull, forteller han.

Matspising på soverom, kombinert med dårlig renhold, øker risikoen for at billene blir tallrike. Skal du forhindre at dette skjer, er godt renhold den beste bekjempelse.

– Støvsuging er bedre en vask, særlig om vinteren når innelufta i leiligheten er tørr. Vasking gir dem tiltrengt vann.

Med godt renhold mener Ottesen støvsuging på vanskelig tilgjengelige steder som under komfyr og kjøleskap, i bunn av klesskap og skuffer, langsmed lister, under senger, bokhyller, gulvtepper, bak skap og skuffer.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)