– Jeg synes synd på dem som har mistet håret sitt. Jeg har veldig fint hår og vil at noen andre kan få det av meg, sier Logan Frantzen-Warholm fra Moltustranda i Møre og Romsdal.
Den unge gutten har i to år latt håret gro. Nå skal han snart klippe seg. De lyse lokkene skal bli parykk.
Logans mor beskriver sønnen som en veldig hjelpsom og omsorgsfull gutt.
– Han så et tv-innslag om noen som var syke og som mistet håret sitt. Det synes han var veldig trist. Jeg spurte om han kunne tenke seg å donere bort håret sitt, og det ville han, forteller Veronica Frantzen.
Logan begynte egentlig å spare håret allerede i første klasse, men ufine kommentarer fra andre gjorde at han klippet seg.
– Nå går han rundt med et glis og bryr seg ikke om noen kommenterer. Gutter kan også ha langt hår, men nå er han veldig spent på å klippe seg. Mest for å kunne glede noen med håret sitt, forteller moren.
Slik donerer du håret ditt
Håret ditt trenger ikke å havne i søpla hos frisøren.
Personer med hårsykdommen alopecia eller mister håret av cellegift, kan få glede av andres hår.
Apollo hårsenter mottar plastposer med hårdeler i alle farger fra frisører i hele landet. Håret sorteres i skuffer. Kundene kan velge ut håret som passer dem best. Deretter sendes det til Kina for å bli til parykk.
– Vi har et konstant behov for langt hår, forteller Lise Østlund ved klinikken.
De lager også syntetiske parykker til korte frisyrer. Men skal man ha lengre hår, er det ekte som gjelder.
– Man har importert hår fra India tidligere, men dette må blekes og behandles for å kunne tilpasses. Det norske håret er også bløtere enn det asiatiske og kan brukes om igjen.
Dersom du vil donere hår, kan du enten gjøre det selv hjemme. Du kan også gå til en frisør som klipper det og sender det inn for deg.
- Håret må minst være 25 centimeter
- Det må være rent, tørt og friskt
- Håret kan være farget eller stripebehandlet
- Alle hårtyper er ønsket, også grått eller krøllete hår
- Håret må festes med strikker før det klippes
Donorene mottar et diplom. Klinikken donerer penger til barnekreftforeningen og alopeciaforeningen for hver parykk de lager.
På grunn av støtteordningene, er det flest barn og unge voksne som får ektehårsparykk.
– Viktig for selvbildet
Oda Molstad er leder i Alopeciaforeningen. Hun mistet håret som 13-åring. Selv har hun fått donorhår fra søsteren sin.
– De som donerer har et stort hjerte. De ofrer noe av seg selv for å gi det til oss som ikke har. Vi med alopecia er svært takknemlig for deres godhet, sier Molstad.
Hun sier parykkene har hatt en stor utvikling de siste fem årene, noe prisen også gjenspeiler:
– Parykkene jeg brukte som 13-åring var billigere, men av dårligere kvalitet. De så ikke ut. De tovet seg veldig, klødde og ga meg hodepine.
Molstad bruker som oftest parykk. Det er vanskelig å bli vant til at håret er borte.
– Derfor jobber vi for at alle som ønsker det skal få støtte til en god parykk. For mange vil en parykk av dårlig kvalitet gå utover psyken og selvbildet, sier Molstad.
Her kan du se hvordan det gikk da Logan klipte seg: