Rapporten som legges fram onsdag ser på hvordan sosiale ulikheter spiller inn på risikoen for å utvikle kreft.
Forskerne har undersøkt nær 700.000 krefttilfeller fra 1990 til 2018. Tendensen er klar:
Mens 17 prosent av pasientene hadde høyere utdanning, hadde resten kun fullført grunnskole eller videregående skole.
Lavt utdannede røyker mer
MOTIVASJON: Giske Ursin i Kreftregisteret sier man må klare å motivere de gruppene som lever usunt.
– Aller størst utslag ser vi for lungekreft. Lav utdanning har en klar sammenheng med risikoen for å utvikle lungekreft blant både kvinner og menn, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin til NRK.
Personer som kun har fullført grunnskole har tre ganger så høy risiko for lungekreft som de med høyere utdanning, viser rapporten.
Årsaken kan være hvordan man tar vare på helsen.
Kun fem prosent av voksne med høyere utdanning røyker daglig. Av de som kun har gått grunnskolen, røyker rundt én av fire.
Disse kreftformene rammer lavt utdannede
Men det er ikke bare risikoen for lungekreft som øker jo mindre utdanning du har. Ifølge Kreftregisteret er det hele 11 kreftformer som rammer denne gruppen oftere enn de med høyere utdanning.
De med lav utdanning har større risiko for å få kreft i:
- Munn og svelg
- Spiserør
- Lungene
- Leveren
- Magesekken
- Bukspyttkjertelen
- Nyrene
- Blære og urinveier
- Endetarm
Kvinner har i tillegg økt risiko for kreft i tykktarmen og livmorhalsen.
Ursin sier det spesielle med disse kreftformene er at måten vi lever på kan påvirke risikoen for å få dem.
Andre studier rapporten tar utgangspunkt i, viser at høyt utdannede har lavere grad av fedme, spiser sunnere, røyker mindre og er mer aktive.
Personer med høy utdanning og høy inntekt har også tilgang på mer ressurser, som treningstilbud og private helsetjenester.
– Det kan se ut til at det er en forskjell i valg av livsstil mellom de med høy og lav utdanning. Dette gir utslag på kreftstatistikken, sier hun.
Høyere utdannede har også høy risiko
SUNNE TILTAK: Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen mener staten må gjøre det lettere å leve sunt.
Foto: Ingvild Vaale ArnesenRapporten viser likevel at noen kreftformer rammer de med høyere utdanning oftere.
Denne gruppen har økt forekomst av føflekkreft, brystkreft og kreft i testikler og prostata.
Ursin understreker at det ikke er utdannelsen i seg selv som øker eller minker risikoen for kreft, og at også mange lavutdannede lever sunne og aktive liv.
– Men grunnlaget for en god livsstil starter tidlig, og det gode arbeidet som pågår både i barnehager og i grunnskolen bør fortsette, og gjerne også styrkes enda mer, sier hun.
Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen er ikke overrasket over funnene i rapporten:
– Vi har lenge vært kjent med at det eksisterer sosiale forskjeller når det gjelder kreft. Samtidig er det første gang dette er dokumentert så systematisk i Norge, og det gir oss gode muligheter for videre arbeid.
Han mener politikerne må gjøre det enklere for folk å leve sunnere.
– For eksempel ved å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, samt ha en tobakks- og alkoholpolitikk som begrenser tilgang og regulerer pris. Det aller viktigste vi kan gjøre for folkehelsen er å unngå at folk blir avhengig av tobakk og hjelpe de som røyker med å slutte, sier Opdalshei.
