Hadde små testikler, ingen kroppshår og lite testosteron

På ungdomsskolen var Christian Krogstad 187 cm og høyest av alle i klassen. Han vokste så fort at musklene ikke klarte å henge med. Han fikk ofte strekk i ryggen.

– På denne tiden merket jeg også at det ikke vokste hår på kroppen. Jeg skjønte at jeg hang etter, men tenkte ikke så mye over det, sier 32-åringen.

Mistet alle vennene

– Det som var tøft å oppleve, var at jeg begynte å slite med konsentrasjonen på skolen og ikke klarte å følge med, forteller Christian.

Han oppførte seg også umodent i forhold til de andre i klassen.

– Alle de gode vennene jeg hadde fra barneskolen, vokste fra meg mentalt. Jeg ble veldig alene og begynte å skulke skolen, sier Christian.

Han fikk først diagnosen ADHD, men i 17-årsalderen fant legene ut at Christian også hadde Klinefelters syndrom.

– Det var en lettelse å få vite hva som feilte meg, sier han.

Kan ikke få barn

Bare gutter kan få Klinefelters syndrom. De har et ekstra kvinnelig kjønnskromosom, forteller Anne Grethe Myhre, overlege ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

– Testiklene er små, og de har nedsatt eller manglende produksjon av sædceller og kjønnshormonet testosteron, sier Myhre.

Guttene har ofte brede hofter, smale skuldre, er høye av vekst og har liten muskelmasse. I tillegg har noen lite skjeggvekst og kan utvikle litt bryster.

– Flere har også forsinket språklig utvikling og sosiale utfordringer. Vi tror mange har Klinefelters syndrom uten å vite det. Det er store individuelle variasjoner i symptomene og derfor ofte vanskelig å oppdage, forklarer overlege Myhre.

Fruktbarheten er sterkt nedsatt eller fraværende, og mange finner ikke ut at det er noe galt før de prøver å få barn.

Christian tok flere tester for å sjekke muligheten.

– Det var veldig trist å få bekreftet at jeg ikke kunne få barn, men det finnes heldigvis andre løsninger, sier han.

Ingen behandling

– Det finnes ingen behandling som helbreder tilstanden, men tidlig testosteronbehandling gir økt maskulinitet, styrke og kroppsbehåring, sier Anders Palmstrøm Jørgensen, endokrinolog ved Oslo universitetssykehus.

Han forteller at behandlingen også har en positiv effekt på stemning og adferd. Det merket Christian.

– Jeg ble mindre hissig. Det begynte også å vokse kroppshår, kanskje litt for mye, smiler han.

Christian har slått seg til ro med syndromet.

– Jeg er tross alt glad for hvem jeg er i dag, og all kjærlighet, hjelp og støtte jeg får fra familien, sier 32-åringen.

Christian er en av deltakerne i NRK-programmet «Hva feiler det deg?». Se episoden her: