Hopp til innhold

Nå finner du gourmetmat utenfor stuedøra

Pastinakk på rømmen, strutseving og spiselige blomster er bare noe av det du finner i norsk natur. Her er lista som gjør deg selvforsynt med delikatessetilbehør.

Dette kan du spise fra naturen

Hobbysanker Tommy Østhagen holder frem en strutseving han har plukket selv. Foto: Brita Garden/NRK. Redigering: Ådne Riis Hallås/NRK.

– Akkurat nå er naturen på sitt rauseste, med delikatesser som bare venter på å bli plukket, forteller kokk og matsanker Tommy Østhagen.

Han har hjulpet oss å lage denne lista med deilige delikatesser i naturen:

1. Pastinakk på rømmen

Alle plantene du får kjøpt i butikken, som for eksempel jordbær, kommer opprinnelig fra naturen. Så har vi dyrket dem frem, og fått en helt annen plante.

For det hender grønnsakene rømmer.

– Når bonden høster, eller når en gravemaskin tar opp jorda, flytter frøene på seg. De blir med små bekker bortover, eller reiser med jorda på et lasteplan. Derfor finner du både gulrøtter, pastinakk og pepperrot langs veikanten, forklarer sankekokken.

For at du skal nyte en pastinakk på rømmen, må du plukke dem før de får blomster, når de har en lysegrønn farge på plantene.

Det er en toåring plante, og året etter bruker den energien på å lage en kjempeblomst med masse frø, som sprer seg videre.

LES OGSÅ: 18 guider til mat fra naturen

2. Ugress-variantene

Mann med mørkt hår og rutete skjorte holder frem en grønn strutseving.

Hobbysanker Tommy Østhagen holder frem en strutseving han har plukket selv.

Foto: Brita Garden / NRK

Spansk kjørvel er en uønsket art, som er svartelistet. Her er det frøene som skal spises, og de smaker som anis.

Du kan også bruke de unge skuddene som pynt.

Spansk kjørvel er en skjermplante, og de kan være giftige, så det er viktig at du ikke plukker feil. Planten skal lukte anis når du gnir bladene mot hverandre.

På grønnskalaen finner du også både brennesle og løvetann.

Brennesle kan du gjerne koke suppe på.

Løvetannbladene smaker som en bitter salat, og du skal plukke de som ser ut som ruccola. De er minst bitre. Knoppen smaker minst løvetann, og smaker best surret i smør.

Løvetannroten kan du lage kaffe av. Den er koffeinfri, men smaker overraskende likt kaffe. Dra opp løvetannrøttene og vask dem, stek dem i ovnen på 150 grader. Når de er brune er de ferdig, så koker du røttene til kaffe.

PRØV SELV: Pasta med løvetannblader

3. Delikatesse i Canada

Langs bekker og i andre fuktige områder vokser strutseving.

Den må varmebehandles før den spises, hvis ikke kan du bli uggen i magen.

Smaken likner en blanding av asparges og spinat, og kan brukes som det.

I Canada er dette en delikatesse, og de dyrker det for servering på restaurant.

Det finnes mange videoer om hvordan du skal sanke og rense dem.

PRØV SELV: Strutseving med hvitløk og sesamfrø

4. Naturens agurk

I våt jord ved vannet vokser det gjerne dunkjevle. Planten kan se ut som en brun kattehale.

Den nederste delen på unge planter kan spises, men når den har fått brune knopper, er det for sent.

Den er veldig sprø og smaker som agurk.

LES OGSÅ: Trikset som får vårløken til å vare (nesten) evig

5. Smakfulle strå

Gulaks er et strå, som smaker både vanilje og kanel. På svensk heter den vaniljegress, og den er god som te, i saus eller å lage is av.

Den vokser ved beitemark hvor det har brent eller blitt hugget for fire år siden. Først kommer det opp geitrams og bringebær, så kommer gulakse.

LES OGSÅ: Det er mest smak i stilken

6. Grønt og skjønt

Granskudd kan du lage gelé av, og skuddene smaker også godt sylta.

Helt unge furukongler kokt i melk og fløte, kan du lage is på. De må høstes tidlig på våren når de er lysegrønne.

PRØV SELV: Granskudd i sukkerlake og andehjerte

7. Frittvoksende løk

Ramsløk smaker litt som vårløk, og kan brukes på samme måte som purre og vårløk. Du plukker de grønne bladene og bruker dem, men du kan også ta opp roten og bruke den som hvitløk.

Det er en ganske robust plante, så selv om du plukker av bladene, så vokser den opp igjen til neste år. Den vokser langs kysten på Sør- og Østlandet, men i Nord-Norge finnes det en egen variant som heter seiersløk. Den er helt lik, bare litt større.

Du kan også spise både blomsten og frøene på ramsløken. Frøene må høstes og spises før de blir svarte. Når de er grønne kan du sylte dem, og de smaker litt som kapers.

Ramsløkolje kan lages ved å kjøre de grønne bladene sammen med en nøytral olje i blenderen. Sil deretter blandingen gjennom et kaffefilter, og du får en fin olje du kan ha over salat eller lage majones av.

PRØV SELV: Ti oppskrifter med ramsløk

8. Langs stranda

I strandkanten finner du strandkål. Den sprer seg når frøene flyter rundt i vannet.

Den kan spises rå, og er veldig god. Smaken er litt som grønnkål, og kan brukes på samme måte som brokkoli, nykål eller grønnkål.

Ved stranda finnes også strandkarse. Den har en intens wasabismak.

Så er det selvfølgelig tang. Masse forskjellige varianter ettersom hvor du leter. Grisetangdokke er veldig godt, det smaker som sort trøffel og har derfor fått kallenavnet trøffeltang.

LES OGSÅ: Ni ting du kan bruke gresskar-innmaten til

9. Spiselige blomster

Bie og blomst

Hvit- og rosa kløver kan spises.

Foto: Anne Heidi Røstad / NRK

Smørbukk har saftige og gode blader.

Geitrams kan du lage te av, den smaker litt som Earl Grey.

Enghumleblom smaker som sjampinjong.

Myske er en vakker blomst som smaker vanilje og kanel.

Daunesle har vakre blomster, men som ikke stikker. Ellers er den veldig lik brennesle, men med hvite leppeblomster.

Marikåpe smaker ingenting, men er fin å fritere.

Svarthyll har gode bær som kan brukes til saft og syltetøy.

Både hvit- og rosa kløver er fine å lage tempura av.

Blåklokker, prestekrager, fioler, stemorsblomster, lyng og syriner er fine til pynt. Du kan gjerne karamellisere dem før du pynter kaker med dem, eller strø dem på tallerkenen eller i salaten som den er.

PRØV SELV: Kandiserte blomster

– Gøy når folk plukker selv

– Det er spennende med alt du kan plukke selv, og det er fint om dette kan bidra til at folk lager mer mat fra bunnen av, sier Toril Gulbrandsen, kokk og matrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Hun vil helst at folk skal spise mer av det som dyrkes av bonden, men sier også at det er anbefalt at vi skal spise mer plantekost.

– Hvis du er heldig og kommer over strandkål, så blir det en stor opplevelse. Den er grov og tjukk og læraktig i bladene, og bør gjerne varmebehandles. Den minner litt om grønnkål, men med den raffinerte smaken av hav, avslutter hun.

Hør mer om sankingen til Tommy Østhagen i Ekko.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)