Da Ørjan gikk på ungdomsskolen, begynte han å vaske seg ofte. Han unngikk å ta på ting han ikke visste var rent.
Han var redd for at telefoner og fjernkontroller kunne være møkkete og fulle av bakterier. Ørjan kunne bruke opp to håndsåper om dagen.
– All vaskingen gjorde at huden sprakk opp. Jeg fikk eksem og store smerter, sier han.
Ørjan hadde utviklet vasketvang.
– Jeg visste innerst inne at det ikke var nødvendig å vaske, men gjorde det likevel, sier han.
Tankene overstyrer
Bjarne Hansen er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på tvangslidelser.
– Personer med tvangslidelser (OCD) utfører tvangshandlinger for å forsikre seg om at det de er redde for, ikke skal skje, forklarer han.
Tvangshandlingene kan være overdreven vasking, eller andre ritualer som en gjentar helt til redselen roer seg.
– Dette kan dempe uroen på kort sikt, men bidrar til å opprettholde problemene, sier han.
Dette er ifølge psykolog Hansen viktige tegn på tvangslidelse:
Mamma fant vaskemidler på rommet
Ørjan prøvde lenge å skjule vasketvangen. Skulle han åpne en dør, tok han genseren over hånda for å unngå å ta på dørhåndtaket.
Han fant på unnskyldninger om folk spurte om hvorfor. Etter hvert unngikk han sosiale ting som overnattingsturer og bursdager.
En dag fant mamma rengjøringsartikler bak kommoden på soverommet hans.
Da fortalte han foreldrene hvordan han hadde det. Men det gikk flere år før Ørjan ville ta imot hjelp.
Han fikk psykologhjelp til å håndtere angsten, og ikke gi etter for tvangstankene.
– Det finnes god behandling for tvangslidelse, sier Bjarne Hansen.
– Gjennom behandling kan en få hjelp til å forstå at tankene er normale og ufarlige – og hjelp til å oppsøke det en frykter og trene på å bryte mønsteret. Gjennom dette kan de fleste bli fri fra tvangen.
– Snakk om det
– Mange kan ha tendenser til tvangstanker eller handlinger, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
– Når det reduserer livskvaliteten, er det viktig å snakke med noen, sier hun.
Er man i tvil om noe er unormalt, så snakk med en venn, helsesykepleier eller en kul onkel. De fleste vil da få en korrigering på om det høres greit ut eller ei.
– Det er viktig at man tør å be om hjelp, ellers blir det bare verre, sier Ørjan.
Å få hjelp er nøkkelen til å få det bedre, mener han.
I dag har Ørjan det mye bedre, og fungerer godt i hverdagen. Han takker familien for støtten.
Se Ørjan i TV-programmet «Hva feiler det deg?»: