Hopp til innhold

Fem ting du bør vite om felleski

– I butikken kommer de til å spørre om høyde, vekt og ferdighetsnivå. Da bør du ikke lyve, advarer Skiforeningen.

Smørefrie ski

POPULÆRT: Felleski står for 70 til 80 prosent av alle ski som selges i Norge.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

Felleski er en smørefri langrennski. På undersiden har skien en fell, som er laget av små, kunstige hår. Fellen skal sikre både godt feste og bra glid på skituren, og det uten at du trenger å smøre.

– Med den snørike vinteren som vi opplever nå, vil det selges mer felleski enn det bransjen forventet før sesongen startet. Så langt utgjør felleski 70 til 80 prosent av alle ski som selges. Etterspørselen har tatt fullstendig av, sier Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening, til NRK.

Øyvind Sandbakk, professor ved NTNU Senter for Toppidrettsforskning, tror årsaken til populariteten først og fremst er at du slipper å bruke tid på skismøring.

– Med felleski er også de som ikke kan noe om skismøring, sikret relativt gode ski. Men vanlige ski er fremdeles best om skiene smøres på riktig måte, sier han.

Her er tipsene til deg som ønsker å prøve felleski:

1. Enkelt å få godt feste - uten smøring

Haakon Magan

Haakon Magan er prosjektleder for voksenkurs i Skiforeningen. 

Foto: Skiforeningen

– Fordelen med felleski er at det er enkelt å få godt feste, uten å tenke på skismøring. Dessuten glir felleskiene bedre enn de tidligere smørefrie skiene, som hadde riller under. Dette gjør at det blir lettere for folk å komme seg over dørstokkmila og legge ut på skitur, tror Haakon Magan i Skiforeningen.

Ifølge Skiforeningen finnes det prototyper på felleski utviklet allerede på 70-tallet, og de første felleskiene kom på markedet i 2014. På undersiden har skien en integrert fell, som oftest består av mohair, geitehår eller nylon.

– Fellen er festet med varmt lim, og kan skiftes ut ved behov, sier Magan.

2. Vær ærlig om vekt og hva skiene skal brukes til

Gutt og bestefar på skitur

SKITUR: Skiforeningen opplever at det er lettere å komme seg ut på ski når man slipper å tenke på smøringen.

Foto: Maria Elsness / NRK

Det er lurt å ha tenkt gjennom hva skiene skal brukes til. Er du en typisk mosjonist eller skal skiene brukes til renn? Det er mange ulike modeller, alt fra turski til racingski. Disse skiene er bygget opp på ulike måter og har forskjellige egenskaper.

– I butikken kommer de til å spørre om høyde, vekt og ferdighetsnivå. For at skiopplevelsen skal være så god som mulig er det lurt å være ærlig her, dersom en lyver litt på vekta kan risikoen være at skiene ikke har riktig spenn, advarer Magan i Skiforeningen.

Har ikke skiene riktig spenn, vil det påvirke både glid og feste.

– Å skryte på seg veldig god teknikk kan føre til at du får en for stiv ski som er vanskelig å få et godt feste på, bemerker han.

3. Husk at felleski må behandles

Felleski

FELLESKI: Forskjellen fra vanlige langrennsski er at smørefeltet har en integrert fell, som oftest av mohair, geitehår eller blanding med nylon.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

– Det er viktig å få frem at felleski ikke er vedlikeholdsfri. Skitne skifeller fører til dårlig glid, advarer Lars Christian Sjue, salgssjef for XXL Ski.

Han anbefaler å rense skifellene med et egnet produkt.

– Du bør ikke bruke vanlig skirens, da dette kan løse opp limet og føre til at fellen kan falle av, opplyser Sjue.

Han støttes av Haakon Magan i Skiforeningen.

– Både rens og impregnering er viktig. På påskeføre bør skiene renses etter hver tur, men nå som det er kaldere holder det å rense en gang i blant.

Impregneringen vil gi bedre glid og mindre risiko for ising.

– Glidsonen behandles helt likt som vanlige ski, og det er viktig med grunnpreparering. Dette kan de hjelpe med i butikken dersom du ikke har mulighet til å gjøre det selv, tipser Magan.

4. Noen typer føre er utfordrende

Glatt is

GLATT FØRE: Det er viktig å vite at felleski kan oppleves utfordrende på noen typer føre. Er det veldig isete, fungerer ikke skiene like bra.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Fellen under skiene gir godt feste nesten uansett underlag, men ved tørr nysnø og minus fem grader, også kjent som «blå ekstra-føre», vil ikke felleski gi like godt feste, sier Sjue i XXL.

Magan i Skiforeningen anbefaler vanlige smøreski fremfor felleski når det er veldig kaldt ute.

– Grunnen til det er at du får dårlig glid, og da er en godt smurt smøreski bedre enn felleski.

Det samme gjelder om bakken er isete eller om det er mye nysnø.

– Når det er mye is og mye nysnø, vil flere oppleve at felleskiene glipper litt mer enn det som er behagelig, sier Magan.

5. Velg smøreski til de minste barna

Ski

BARNESKI: Det finnes felleski til både barn og voksne, men til de minste barna anbefales smøreski fremfor felleski.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

Ifølge Skiforeningen er felleski tilpasset hele familiens behov, og både nybegynnere og skieksperter vil ha glede av slike ski.

– Skiene passer både til småbarnsfamilier og til mosjonisten som vil komme seg ut på langrennsski uten for mye bryderi. De beste modellene er også så gode at flere kommer til å gå Holmenkollmarsjen og Birkebeinerrennet på felleski, tror Magan.

Men til de minste barna ville han gått for smøreski.

– Grunnen til det er at smøreski er enklere å drive skileik med, det er også ganske enkelt å smøre ski til de minste barna. Fellene blir også slitt raskere om barnet krysser veier med grus i løpet av skituren, advarer han.

Til større barn og ungdom kan felleski være et godt alternativ.

– Fra sju til åtte-årsalder kan felleski fungere bra for mange. Blir fellene slitt, er det enkelt å bytte de ut. Men fellene skal i utgangspunktet holde litt over 100 mil, de fleste bruker en del tid på å gå så langt, avslutter Skiforeningens mann.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)