Hopp til innhold

Er du en mester i å utsette?

Det vi utsetter i hverdagen kan i verste fall føre til angst og depresjon. Heldigvis går det an å gjøre noe med det.

Prokrastinering

«Prokrastinering» er å utsette viktige ting som haster, som du vet du ikke bør utsette. Men du gjør det likevel.

Foto: Mirjam Svendsen / NRK

– Vi kan alle kjenne oss igjen i befrielsen av å utsette oppgaver vi føler krever mye av oss, sier Frode Svartdal, professor ved institutt for psykologi ved UiT.

Du begynner gjerne på det du har tenkt, men så lar du deg distrahere av noe som er morsommere. Og så gjør du dette i stedet, selv om du vet at du ikke burde gjort det.

Ifølge professoren er det dette som kalles «prokrastinering», og kjennetegnes ved at utsettelsene skjer ofte og er til ulempe for den det gjelder.

– Når man prokrastinerer, så utsetter man alltid med negativ konsekvens, sier han.

Umiddelbar befrielse

– Studentene er de som utsetter mest, og det er de lange tidsfristene som faller mange tungt for brystet, forteller Svardal.

Studenter

Det er lett å utsette oppgaveskrivingen når tidsfristene er lange. Lær deg å organisere tiden bedre, er forskernes råd. Illustrasjonsfoto.

Foto: Mirjam Svendsen / NRK

Forskning viser at mellom 50-95 prosent av studentene blir stresset av dette og konsekvensen blir at man lærer dårligere.

– Universitetene trener ikke folk i å studere effektivt. Og med måneder foran seg, så virker eksamen langt unna, sier Svartdal.

Men det er ikke bare studentene som er flinke til å utsette.

– I dag blir flere ansatt i yrker som krever utdanning, og arbeidsmetoden man har tilegnet seg gjennom studiene, tar man gjerne med seg inn i yrkeslivet, forklarer Jonas Vaag, psykologspesialist og førsteamanuensis ved Nord Universitet.

Dagens arbeidsliv er mer preget av fleksibilitet enn tidligere, og åpner opp for flere muligheter til avsporinger.

– Avsporingene gir en umiddelbar befrielse, men smerten kommer senere, sier Vaag.

Ifølge Svartdal kan det i verste fall ende med depresjon og angst.

– For studenten kan prokrastinering ende med at de stryker til eksamen, og må utsette studiene. Som igjen får økonomiske konsekvenser.

Til slutt havner du i en negativ spiral som går på selvtilliten løs.

– Man begynner å tvile på seg selv og egne ferdigheter, og forer oss med negative tanker: «Er jeg dum?» «Mangler jeg evner?». Dette er uheldig, sier Svartdal.

Vær bevisst

Psykologspesialist Vaag sier at prokrastinering opprettholdes ved at man ikke anerkjenner at man er en som utsetter ofte.

Han sier at det heldigvis finnes måter å bryte dette mønsteret på.

– Gjør deg oppmerksom på at du prokrastinerer, og arrester deg selv på en hyggelig måte. Klapp deg på skulderen og erkjenn at det er det du gjør.

I stedet for å rakke ned på deg selv kan du si: "Jeg er bra nok. Nå skal jeg arbeide. Det er tungt, men krever bare trening».

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)