TEST: Er billige tamponger like bra som dyre?

NRK har gjort en stor test av ni tamponger som er til salgs i norske butikker.

Testen er gjort sammen med det uavhengige selskapet Eurofins. De har sjekket tampongene i sine laboratorier i Tyskland og Frankrike.

Eurofins har sett på tampongenes sugeevne, mengden dioksiner og glyfosat, og om de slipper lo.

Vi har testet både billige og dyre tamponger, og resultatene vil kanskje overraske deg. Trykk her for å gå rett til testresultatene!

Billig og bra

Billigmerkene First Price og Rema 1000 Prima gjør det bra.

Ingen av dem loer, og den ene har så små mengder dioksiner at det ikke regnes som påvist. Best av alt er at prisene er svært lave, bare 20 øre per tampong.

Spørsmålet er hvordan så gode tamponger kan være så billige.

– Vi har mange kvinner og familier blant våre kunder, og bind og tamponger er viktige varer for dem. First Price-tamponger har blitt presset ned i pris og fått det vi kaller en kunstig lav pris. Dette er et resultat av beinhard konkurranse mellom kjedene, mener Kiwis kommunikasjonssjef, Kristine Arvin.

Rema 1000 svarer at de forholder seg til markedsprisene.

– I tillegg til lave priser lover vi gode varer. Det er flott at dere finner ut at tamponger er nok en kategori hvor vi leverer høy kvalitet til lavest pris, opplyser Calle Hägg, PR- og kommunikasjonssjef i Rema 1000.

Liker du de billige tampongene er det altså ingen grunn til å velge en dyrere variant.

LES OGSÅ: India fjerner tampong-moms etter kampanje

Små forskjeller

Av de ni tampongene vi testet, slapp fire av dem lo.

Blant annet den dyreste fra svenske Ellen, som koster åtte kroner per stykk.

Ellen mener deres tamponger er litt løsere i toppen fordi melkesyrebakteriene kommer ut den veien så fort tampongen har blitt fuktig.

– En våt tampong loer veldig lite. Derfor er det viktig å velge riktig størrelse på tampongen, basert på hvor mye du blør, skriver Anna Karlsson fra Ellen i en e-post.

Også Natracares tamponger viste fibertap. Selskapet viser til en annen labtest hvor tampongen deres ikke loet.

– Vi sikter mot et fibertap på null, og vår analyse viser et resultat på akkurat det, skriver Lauren Tookey fra Natracare i en e-post.

Tampax forteller at deres produkter blir grundig evaluert før de markedsfører dem.

– Vi har strenge krav og kvalitetskontroller under produksjon, og tett samarbeid med leverandørene. Dette gjør vi for å sikre at vi bare bruker pålitelig materiale i produktene våre, skriver Ana Carolina Ruiz i en e-post.

Produsenten til O.B. svarer at de prioriterer sikre, trygge og komfortable produkter, som samtidig er effektive.

– Hver komponent vi bruker blir grundig vurdert for å sikre at de oppfyller våre strenge sikkerhetskrav og kvalitetsstandarder. Dette samsvarer også med alle relevante norske- og EU-forskrifter, skriver en talsperson for O.B. i en e-post.

LES OGSÅ: Tamponger skal ikke kastes i do

Er det farlig?

Tampongtesten viser at ingen av tampongene inneholder glyfosat.

Alle tampongene har dioksiner, men noen av tampongene har så lave verdier at det regnes som ikke påvist.

Men dioksiner i tamponger er faktisk ikke ulovlig. Det finnes ingen regulering for kjemikalier i intimhygiene.

– Det er riktig at det ikke er regelverk spesifikt for tamponger. De som selger slike produkter har ansvar for at de ikke inneholder farlige stoffer, skriver Heidi Morka, seksjonsleder i Miljødirektoratet i en e-post.

Flere av tampongene slipper litt lo, men det trenger du heller ikke bekymre deg for.

– Hvis en tampong gir litt loslipp, er det lite sannsynlig at dette gir uheldige konsekvenser. En våt tampong vil loe lite, forklarer Anny Spydslaug, gynekolog og overlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Det er likevel viktig å følge retningslinjene som står på pakken, og ikke bruke større tamponger enn mengden du blør.

– Jeg ser ingen grunn til å si at det er uheldig å bruke tampong. Men du skal ikke bruke tampong når du ikke har mensen, og den må skiftes hver fjerde til åttende time, understreker gynekologen.

RESULTATENE AV TAMPONGTESTEN:

Slik er testen utført

Sugetesten er utført ved at tampongene plasseres i et kondom, i en beholder med kroppstemperert vann.

Så føres en blodliknende væske inn i toppen, og tampongene fylles.

Når det drypper blod ned på benken er testen ferdig.

Tampongene måles og veies før testen for å se hvor mye væske de tar til seg.

Loslipptesten er utført ved at en tampong raskt tas opp og ned i en beholder med klar væske ti ganger. Dette gjøres med fem tamponger.

Deretter siles vannet.

Bomullsrestene som da har samlet seg blir regnet som loslipp.

Grenseverdien for loslipp av tamponger er på ett milligram per tampong.

LES OGSÅ: Då Mira (24) fekk mensen, inviterte foreldra vener og familie til fest