10 ting vi aldri trodde vi kom til å gjøre

Hopp til innhold

I kjøkkenskapet står det plutselig matvarer vi ikke har sett siden 70-tallet. Joikaboller på boks, kjekt å ha.

Det er bare en uke siden regjeringen stengte skoler og barnehager, men det føles allerede som en evighet.

1. Hei! Du hilser vel ikke med hånda?

Er du så heldig å være frisk og ute blant folk, vet du at håndhilsing og klemming er fy. Men det finnes mange andre måter å si hei på.

Noen hilser ved å bukke lett, vinking har heller ikke smittet noen. Andre velger foten.

Tå mot tå, eller hæl mot hæl. Nesten som en liten dans.

Men det er lett å glemme seg, særlig om du er statsminister og lever av å håndhilse.

Da er neste punkt enda viktigere.

2. Vask, vask de henda!

Før du spiser, etter du spiser. Når du kommer hjem. Når du har tatt på noe, eller tenker at du kommer til å ville ta på noe: Vask henda!

Aldri før har vi gnikket og gnukket mer. Og fått eksem.

De siste ukene har vi blitt flinkere til å hoste i armkroken. Om du glemmer deg og slipper ditt indre løs, risikerer du å bli skjelt ut. Plager du andre med truende hosting kan du faktisk bli arrestert.

3. Jesus på parkeringsplassen

Mange finner trøst i troen. Korona knekker ikke forkynnelsen, i hvert fall ikke i Telemark.

Hvem hadde vel trodd de skulle synge salmer fra rusten stasjonsvogn, på en parkeringsplass i Skien?

Mens himmelens sluser åpnet seg, ledet soknepresten drive-in gudstjeneste under et lite partytelt.

Livet går sin gang. Folk skal døpes, vies og begraves. Maks femten personer får delta i seremoniene nå, og prestene har fått klemmeforbud.

Men kirken satser digitalt, og tilbyr både chatting og gaming for dem som kjeder seg.

I Halden er den planlagte konfirmant-musikalen erstattet med et dataspill.

4. Hør, Maria Mena synger!

Fra en balkong i fjerde etasje høres en kjent og inderlig stemme.

Hun synger for naboene sine. For deg, meg og alle som ser opptaket som deles på sosiale medier.

For norske musikere verken vil eller tør sitte i ro når konsertene de skulle holde er avlyst. Nå spiller de for oss på nett. Fra egen balkong eller sofa. Og har du lyst, vippser du en sum når du har hørt.

«Brakkesyke 2020» og «Digitalscenen» er to av flere facebook-grupper som gir deg muligheten til å gå på konsert hver dag. Mens du sitter trygt i din egen stue.

Og har du en artistspire i magen, er dette kanskje din mulighet. Når koronaen truer kan vi alle ta frem gitaren og by på oss sjæl. Tralalala-la-la-laaaa.

5. Dopapir herfra til månen

Du er ikke alene om du også har gjort det. Hamstret.

Ikke bare Antibac, gjær, mel og hermetikk har funnet veien ned i skamfulle handleposer. Det har også utallige ruller dopapir!

De som påstår de ikke hamstrer bare ler, men kjøper en sekspakk med Lambi.

Sånn i tilfelle.

6. Nei til hytta

Det er tre viktige ting som begynner på h du ikke skal gjøre nå: Ikke hoste. Ikke håndhilse. Og ikke dra på hytta.

Hvem hadde forestilt seg at vi skulle oppleve det? Et hytteforbud! Verdens mest hytteelskende folk risikerer nå bøter og fengselsstraff om vi blir tatt på fersken foran peisen på fjellet..

Helseministeren krever nå at hyttefolk blir hjemme, så sykehus og beredskap i fjellkommunene ikke overbelastes. Forrige helg valgte over tretti tusen nordmenn likevel å ikke lytte. De dro til Trysil, Geilo og Hemsedal.

Ett sted skal man jo ha alt dopapiret.

7. Sammen på nettet, sammen for livet

– Ja, da møtes vi til fredagspils klokka fem som vanlig da?

Fire kolleger rigger seg til foran hver sin skjerm, i hver sin leilighet.

Mange tester ut å være sammen på nye måter. For når sosialt samvær ikke kan være fysisk, kan det langt på vei løses digitalt. På Skype, FaceTime, Google hangout, eller andre video-løsninger.

Vilde fra Oslo er russ 2020 og forteller til VG at hun forbereder seg på en online russetid. Nå planlegger hun å fikse russebuksa og feste sammen med de andre på video-chat.

Men det er lite som slår det å se hverandre på ekte. Så da møtes vi ute. To og to. Lange turer med trygge to meters avstand. Det er bare å snakke litt høyere.

For noen blir den lille nabopraten over hekken dagens sosiale høydepunkt. Andre blir glade for et uventet besøk utenfor vinduet.

8. Det nye hjemmelivet

Det norske hus er fullt nå. Stappa fullt av mødre og fedre som forsøker å jobbe. De sitter ved overfylte kjøkkenbord sammen med både to og tre barn som skal ha hjemmeskole.

Familier over hele landet merker det: Det er mer lyd enn vanlig. Gråt og latter. Krangling og kos. Innekatter som flykter ut og utebarn som klikker i vinkel. Du hadde ikke trodd du noen gang skulle høre deg selv rope:

– Hold opp med det maset om å treffe venner, sett deg med ipad'n i stedet!

Familien Alexandersen i Alta forsøker å holde humøret oppe rundt bordet.

Å ha skole hjemme er både gøy og litt frustrerende, synes Cornelia på seks år og Theodor på ti. De innrømmer at det kan bli litt krangling, og de savner vennene.

Det nye hjemmelivet byr også på innsikt vi egentlig ikke har savnet. Som hvor mange kniver ministeren i karantene har på kjøkkenet sitt. Eller at en annen har gulltapet i stua. Og blondegardiner.

Sånne ting vet vi nå som det er gått en uke i koronaens tid, og mye skal leveres fra hjemmekontor fra både høy og lav.

9. Strikk en sokk

Oppfinnsomheten er ikke den som bukker under først, og en innesperret nordmann liker ofte å gjøre ting. Bruke henda.

De siste dagene har mange bakt brød for første gang på flere år, skal vi tro sosiale medier. Andre pusser opp og maler alt som males kan. Noen tar skjeen, eller saksen, i egen hånd, og klipper håret på seg selv.

Den eneste butikken som måtte ha køordning på kjøpesenteret CC vest i Oslo her forleden, var garnbutikken. Alle mann til strikkepinnene, her blir det mange par sokker til jul!

Du kan også lære å spille et instrument med egen instruktør på videolink. Gå på museum over hele verden. Få en gratis eventyrstund. Ta danseundervisning. Løfte vekter eller meditere.

Du kan gjøre det alene eller sammen med andre på skjermen din.

10. Hele Norge klapper

Det har gått så fort. Fra alt dette ikke engang var tenkte tanker, til at vi kaller det en slags hverdag.

At vi slenger fram foten når vi hilser. At vi jubler når nærbutikken endelig har fått inn mer kjøttdeig. At vi tilbyr oss å hjelpe en ukjent, syk nabo med å handle. Spiller Monopol med barna selv om det er onsdag formiddag. Og klapper for alle som får samfunnet til å gå rundt der ute, mens vi sitter hjemme.

Det skjedde den første uka. Vi gikk utenfor husene våre, ut på gata eller på balkongen. Så jublet vi for legene, sykepleierne, butikkmedarbeiderne, renholderne og alle de andre som hjelper oss.