Dette bør du ha i skapet før katastrofen inntreffer

– Hvis det skulle skje en krise, og jeg er uten strøm og vann, hva gjør jeg da? spør Innafor-programleder, Vilde Bratland Erikstad (22).

Hun lager en dokumentar om det å være forberedt på kriser, og derfor ville hun teste hvordan hun klarer seg i tre døgn med det hun allerede har hjemme av mat, drikke, og redskaper.

Fredag presenterte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en liste over hva nordmenn bør ha tilgjengelig i tilfelle en krise.

Erikstad har kuttet både strøm og vann, og har sendt bort jentene hun bor i kollektiv med.

– Nå er det bare meg, så får vi se hvordan det går. Jeg tror jeg har altfor lite mat, sier Erikstad.

– Hva er den største utfordringen?

– At jeg mangler vann. Jeg ser for meg at jeg må bruke det som er igjen i panteflaskene jeg har, og så blir det en utfordring å måtte gå på do.

Her er listen over det DSB mener du bør ha i beredskapslager:

• Les også: Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer

Øker beredskapen

Både uvær, naturkatastrofer, terror, krig, tekniske problemer, og sabotasje er eksempel på situasjoner som kan føre til krisesituasjoner.

– Når samfunnet rammes av en stor hendelse eller krise, må hjelpen først ut til de som trenger det mest, sier Cecilie Daae, direktør i DSB.

DSB og Oslo kommune kommer i dag med kampanjen «Du er en del av Norges beredskap», der de blant annet gir ut en brosjyre hvor de opplyser om hva som trengs i et hjem dersom en krise skulle oppstå.

– Jo flere av oss som er i stand til å ta vare på oss selv og hjelpe de rundt oss ved en hendelse, desto bedre rustet står vi som samfunn, sier Daae.

Konkrete råd

Rådet DSB gir, går ut på at alle skal kunne klare seg i tre døgn, altså 72 timer, med det de har hjemme, uten strøm og vann. I tillegg kommer de med en liste på hva en person bør ha i sitt eget beredskapslager.

– Klimaendringene har bidratt til mer ekstremvær, som kan føre til at kritisk infrastruktur blir rammet, som for eksempel strøm, vann og avløp, mobilnett og transport, sier Daae.

– I tillegg har den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen de siste årene ført til at Norge nå moderniserer totalforsvaret. Økt beredskap i befolkningen, altså hvordan hver enkelt tar vare på seg og sine hvis noe uforutsett skulle skje, er en naturlig del av arbeidet med et moderne totalforsvar, sier Daae.

• Les også: Seks bøker om fremtidens dystopi

Wara: – Verden har endret seg

Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) sier vi i Norge blitt vant til å ta tilgang til vann, mat og strøm for gitt.

– Folk har skyhøye forventninger til myndighetene, og det er bra. Men verden har endret seg, og kanskje ikke til det bedre, sier Wara.

Mer ekstremvær, trusler om terror og mulighet for teknisk sabotasje er noen av grunnene beredskapsministeren nevner som grunner til at folk burde være klar for en krise.

– Selv om vi jobber hardt klarer vi ikke å garantere at noe ikke skal skje. Derfor er det viktig at det finnes en egenberedskap, og at folk er mentalt forberedt på å klare seg selv.

– Har maks to liter væske

For at flere skal bli klare over behovet for egenberedskap, så kommer DSB, i samarbeid med NRK, også med podkasten «72 timer». Der møter programlederne Marte Stokstad og Knut Folkestad fem personer og finner ut hvor forberedte de er på kriser.

Det er i nettopp 72 timer Vilde skal prøve å overleve hjemme, og først rett før strømmen brytes får hun lese brosjyren fra DSB. Hun får ikke gjøre ytterligere forberedelser.

– Det står man må ha ni liter vann per person, det har jeg ikke! Jeg har maks to liter væske. Jeg har juice og litt melk, og litt vann igjen i vannkokeren, sier Vilde.

– Jeg har en pakke knekkebrød, har bare litt havregryn. Det er ei lang liste, og jeg har kanskje tre av de tingene jeg trenger.

Se historien Vilde la ut på Instagram-kontoen til NRK Innafor fra kriseeksperimentet:

• HØR OGSÅ: NRK-podkast – «72 timer»
• SE OGSÅ: Her er den nye Innafor-programlederen / NRK Innafor