Prisveksten falt videre til 3,6 prosent i april

Inflasjonen avtok for fjerde måned på rad. Tallene gir likevel økonomer mindre tro på tidlig rentekutt.

Prisveksten kom inn på 3,6 prosent i april, målt mot samme måned i fjor. Det viser nye inflasjonstall fra SSB.

KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenPrisveksten sett bort fra energivarer og avgiftsendringer, som Norges Bank ser mest på når renten settes, endte på 4,4 prosent forrige måned.

– Prisveksten avtok for fjerde måned på rad i april. Prisene er fortsatt høyere enn de var på samme tid i fjor for de fleste varer og tjenester, men de stiger generelt sett saktere enn før, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.

Det var ventet at prisveksten skulle dempe seg videre i april, etter at den falt mer enn ventet til 3,9 prosent i mars. Økonomene anslo at inflasjonen skulle komme på 3,5 prosent på årsbasis, og at kjerneinflasjonen skulle falle til 4,2 prosent. Det viser estimater Bloomberg har hentet inn.

Mindre tro på septemberkutt

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets påpeker at forskjellen mellom Norges Banks prognose og faktisk prisvekst har krympet. Sentralbankens hadde ventet underliggende prisvekst på 4,5 prosent i april, mens fasiten landet på 4,4 prosent.

– Sannsynligheten for at rentekuttet blir i desember og ikke september, er styrket, sier Haugland.

– Underliggende inflasjon er fortsatt litt lavere enn Norges Bank hadde sett for seg i mars, men det er ikke stor forskjell fra anslaget. En av de veldig få faktorene som hadde talt i favør av september-kutt, den er blitt svakere.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, påpeker det samme i deres morgenrapport.

– Prognoseavviket fra mars er nå mye spist opp, og prisveksten her og nå er om lag helt som ventet av Norges Bank.

– Stadig større sannsynlighet for at vi ikke får rentekutt i år, er min vurdering, tilføyer Hov i en SMS til E24.

Seniorstrateg Dane Cekov i Nordea skriver i et notat at prisveksten var «marginalt» lavere enn Norges Banks anslag.

– Selv om inflasjonen fortsetter å synke, vil den fortsatt være for høy til at rentene kan kuttes med det første. Vi forventer fortsatt ikke et rentekutt i år, skriver han.

Dyrere mat

Mat og drikke er fortsatt en betydelig bidragsyter, påpeker SSB. Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,3 prosent på månedsbasis fra mars til april. Dette er en «uvanlig høy prisoppgang til april å være», ifølge SSB.

– Oppgangen må sees i sammenheng med at store tilbudskampanjer i forbindelse med påsken dempet prisene i mars. Nå får vi en effekt av at prisene stiger igjen etter å ha vært på tilbud, sier Kristiansen i SSB.

Det siste året har mat og drikke blitt 6,8 prosent dyrere.

Husleie fortsetter å trekke opp. Det henger blant annet sammen med at mange leiekontrakter justeres i tråd med prisveksten.

– Noe av veksten vi ser i husleiene nå kommer altså av fjorårets høye generelle prisvekst, sier Kristiansen.

Strømprisene trakk på sin side prisveksten ned i april.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt 0,7 prosent på månedsbasis denne gangen, mens de steg 5,1 prosent fra mars til april i fjor. Strømprisene er også noe av grunnen til at kjerneinflasjonen, som ikke har med elektrisitet, holder seg høyere enn den generelle prisveksten, påpeker SSB.

Flyreiser, pakketurer til utlandet og boligtekstiler var andre kategorier som trakk ned prisveksten på årsbasis.

Renten holdes oppe «en god stund»

Prisveksten er hovedgrunnen til at Norges Bank har satt opp renten kraftig de siste årene. Det er fremdeles et godt stykke ned til sentralbankens mål om en stabil inflasjon på to prosent, men i det siste har prisveksten roet seg mer enn banken hadde sett for seg.

For april var Norges Banks anslag inflasjon på 3,9 prosent og kjerneinflasjon på 4,5 prosent.

Renten ble satt opp til 4,5 prosent i desember i fjor. Siden har sentralbanken sagt at renten trolig holdes der «en god stund fremover», til høsten i år.

I mars sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det mest sannsynlige er rentekutt i september, men på rentemøtet i forrige uke mente sentralbanken at det kan bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn de tidligere så for seg.

Svak kronekurs, høyere økonomisk aktivitet enn ventet, høy lønnsvekst og mindre tro på rentekutt utenlands er andre faktorer sentralbanken har trukket frem.