... men blir det noe skattelette av dette da?

Den lange veien fra kritikk til konkret politikk.

Hva vil en eventuell borgerlig seier – med Høyre som dominerende parti – faktisk bety i skattepolitikken?

Akkurat nå er Høyres politikk i støpeskjeen, men én konklusjon er mulig å trekke allerede. Mer om den til slutt.

Først fem punkter om den skattepolitikken som kan komme til å prege Norge fra 2025:

1. Ekko ... ekko ... ekko ...

På overflaten kan skatt virke som en lite kontroversiell sak i Høyre. Skattelette er en del av partiets DNA. Allikevel har det ofte blitt hett. Som da Høyres landsmøte i 2020 stemte for å fjerne hele formuesskatten, et løfte Erna Solberg avlyste bare få dager senere (for øvrig: jeg var da sittende statsråd og deltok på landsmøtet).

Partier kan bli ekkokamre. Akkurat nå føler «alle» som ønsker lavere skatt, at de har både mediebildet (Sveits!) og flertallet i folket med seg. Men Høyres strateger vet at det ikke nødvendigvis varer.

Skatteløfter skal finansieres, utgiften må veies opp mot andre satsinger. Sentrale personer i partiet er bekymret for å male seg opp i et hjørne, særlig hva gjelder formuesskatten.

Samtidig er Høyre også trauet de andre borgerlige partiene kan ete fra. Hvis partiet blir for slapt, er både Fremskrittspartiet og Venstre sultne på velgerne.

2. Høye, men sprikende forventninger

Mange – ikke minst i Høyres omland fra næringslivet – forventer klare og tydelige skatteløfter. Men hva med folk flest?

Selv om inntektsskatten for lønnsmottagere flest er uendret eller har gått ned med Støre og Vedum, har inflasjon og renter rammet lommeboken hardt. Mange velgere vil nok ha løfter fra Høyre om en bedre privatøkonomi.

For næringslivet seiler eierbeskatningen, altså formuesskatt formuesskatt "Formuesskatt er skatt på nettoformue. Nettoformue er verdien av eiendeler fratrukket gjeld. Altså skattlegger formuesskatten den totale verdien av ulike formuesobjekter som fast eiendom, bankinnskudd, aksjer og næringskapital, etter at man har trukket fra det man har av gjeld." Kilde: Store norske leksikonog utbytteskattutbytteskattUtbytteskatt er en skatt på aksjeutbytte til personlige aksjonærer, altså penger man henter ut fra et selskap til en eller flere personer. , opp som det viktigste temaet.

En krone i redusert formuesskatt kan ikke samtidig brukes til å gi bedre privatøkonomi for folk flest.

Samtidig blir prioriteringene stadig tøffere fordi:

3. Rommet for skattelettelser blir i realiteten stadig mindre

Av to grunner:

For det første fordi vi står midt i en periode hvor mange utgifter vil øke. Eldrebølgen Eldrebølgen De eldre blir en stadig høyere andel av befolkningen. Det skyldes blant annet høye fødselstall etter andre verdenskrig. er her. Både trygdeutgiftene og helseutgiftene øker fordi befolkningen blir eldre. Forsvar- og beredskap vil sluke stadig mer av budsjettene.

Den andre grunnen er politisk. Offentlig sektor i Norge er svært stor. Skattenivået er høyt og vi bruker stadig mer oljepenger inn i de årlige budsjettene. Allikevel er appetitten på skattelettelser langt høyere enn viljen til å sluke utgiftskutt.

Høyres nestledere har samtidig sagt at de ønsker strengere, ikke rausere, regler for fremtidig oljepengebruk.

4. Mye vil handle om skatteveksling

Det betyr rett og slett at noen skatter og avgifter går opp for at andre skal gå ned. Det betyr for eksempel at lettelser i formuesskatten «betales for» med at noen andre skatter øker.

Programkomiteen har satt ned et eget skatteutvalg. En av diskusjonene er om økt selskapsskattselskapsskattSelskapsskatten er den skatten alle bedrifter betaler på sine overskudd. Den er i dag 22% og har gått ned de siste årene, både under borgerlige og rødgrønne regjeringer. , som alle bedrifter betaler, kan betale for redusert eierbeskatning. Det er imidlertid vanskeligere enn det kan virke som.

Både høyre- og venstresiden har vært enige om å senke selskapsskatten de siste årene, blant annet for å sikre at Norge er attraktivt for utenlandske etableringer.

Hvis selskapsskatten øker, bør også utbytteskatten endres for å unngå høyere skatteregning for eierne. Det koster i så fall penger.

5. Gapet må tettes

Det er påfallende at Høyres retorikk frem til nå har lagt mer vekt på forutsigbarhet (og kritikk av regjeringen) enn på helt konkrete skatteløfter.

Samtidig har partiet vært høye og mørke i noen enkeltsaker. De har nylig lovet å reversere regjeringens nye Exit-skatt. Under den høylytte debatten om lakseskatten skapte Høyre forventninger i mange oppdrettskommuner – men uten at det kom krystallklare løfter om fremtiden.

Jo nærmere stortingsvalget vi kommer, jo klarere vil kravene bli om at Høyre må lukke gapet mellom retorikk og realitet.

En konklusjon er mulig å trekke allerede nå: Noen vil uansett bli skuffet over hva Høyre til slutt legger frem.

Undertegnede var statsråd fra 2013–21, men gikk ut av Høyre da jeg begynte i E24.