Regjeringens nærings­fiendtlighet fortsetter

Lavere skattetrykk for norskeide bedrifter er verken giftig eller unorsk. Det kan sikre velferden vår for fremtiden.

Når jeg er ute og snakker med gründere og norskeide bedrifter, så er skatt og usikkerhet om hvilken skatteregning man skal betale, den største bekymringen de tar opp. Vi får tydelige tilbakemelder på at stor uforutsigbarhet gjør det vanskeligere å drive og eie bedrift i Norge.

I norsk politikk har vi lang tradisjon for brede forlik og forutsigbarhet i skattepolitikken. Det har vært en av styrkene for norsk næringsliv, og har gjort det mulig å kunne planlegge drift og investeringer frem i tid.

Under denne regjeringen har det blitt slutt på det. I stedet har skattepolitikken blitt til et samlebånd som ruller ut den ene skatteøkningen etter den andre, stykkevis og delt:

• Norske bedrifter har gjentatte ganger fått høyere formuesskatt og utbytteskatt.
• Skatteforliket fra 2016 om å holde utbytteskatten i ro er brutt.
• Over natten kom det en «midlertidig» arbeidsgiveravgift, som ikke viste seg å være så midlertidig likevel.
• Flere nye skatter er innført med tilbakevirkende kraft.
• Rett før påske la regjeringen lagt frem en utflytter-skatt, som også vil ramme gründere som trenger å flytte for å bygge opp virksomheten i utlandet.

Regjeringens skattepolitikk og stadige omdreininger fra egne løfter har skapt stor usikkerhet, og næringslivet har naturligvis reagert. Både NHO, Virke og SMB Norge har blant annet uttalt at eierbeskatningen er viktig for et samlet norsk næringsliv, og at den bør settes ned i stedet for å økes. Høyre er opptatte av å lytte til de tilbakemeldingene, og har derfor foreslått lettelser i formuesskatten.

Regjeringens reaksjon på tilbakemeldingene har derimot ikke vært enkle å forstå seg på. Der finansministeren omtaler fjerning av formuesskatten som «gift for den norske modellen» og i E24 skriver at det vil ramme folk flest, har næringsministeren åpnet for å «se på formuesskattens innretning». Det har skapt både frustrasjon og usikkerhet.

Skattepolitikken ligger likevel fast. Regjeringen fortsetter å øke skattene etter å ha innført tidenes skattesjokk med over 38 milliarder kroner i skatteøkninger, og uforutsigbarheten vedvarer. Det er uheldig for et samlet norsk næringsliv som kommer med tydelige tilbakemeldinger om at kursen bør endres.

Regjeringen står fast ved en skattepolitikk som skaper uforutsigbarhet og tapper norske bedrifter for penger som kunne vært brukt på investeringer og nye arbeidsplasser. Skal vi klare å omstille norsk økonomi og sikre økonomisk vekst også i fremtiden, må bedriftene våre ha rom til å vokse og skape verdier.

Det er selv Senterpartiet enige i, som senest i fjor vedtok på sitt landsmøte å redusere formuesskatten. Likevel snakker finansministeren og partilederen på inn- og utpust om hvor skadelig det vil være å ta ned skattetrykket for norske bedrifter.

Det viktigste for Høyre er at næringslivet skal ha rom til å vokse, og at skattepolitikken legger til rette for flere norskeide bedrifter. Ikke færre. Derfor kuttet Høyre i regjering skatter og avgifter med over 41 milliarder kroner over åtte år. Hvert eneste år kritiserte venstresiden all skattelette som kom næringslivet til gode. Likevel var det overraskende at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har økt skattene mer enn selv Rødt foreslo i sine alternative statsbudsjett før regjeringsskiftet. 

Finansministeren viser dessverre liten forståelse for hvorfor skatteregningen er viktig for bedriftene våre. Skal vi klare legge grunnlaget for velferd også i fremtiden, ikke bare i dag, kan ikke staten legge stadig større beslag på kapitalen næringslivet trenger for å vokse. Skattepolitikken kan heller ikke gjennomgå store endringer hvert eneste år. 

Da er det uheldig at finansministeren nå virker å ha mer til felles i skattespørsmål med Rødt og SV, enn Høyre og sitt eget parti.