Prisen for å redde SAS ble høy. Med hjem fra USA er også en motvillig ny, norsk aksjonær

I kveld vil en amerikansk dommer endelig godkjenne SAS’ redningsplan. Flyselskapet er reddet, men tar av fra USA med langt mer gjeld enn ønsket i bagasjen. Og med minst én motvillig, fastspent, ny aksjonær.

Ett år og nesten ni måneder etter at SAS nødlandet økonomisk i en domstol i New York i juli 2022, er det endelig duket for retur til Sverige. Den amerikanske dommeren ventes å godkjenne SAS' redningsplan i kveld.

E24 følger rettsmøtet i USA og vil rapportere om resultatet straks det foreligger.

De neste ukene venter noen nye runder i svenske domstoler. Det svenske morselskapet SAS AB skal gjennom en lignende, men mye raskere prosess enn den i USA.

Først i juni i år vil derfor hele den lange juridiske og finansielle reisen for å berge det skandinaviske flyselskapet være over.

SAS er helt essensielt for skandinavisk luftfart, og 9500 arbeidsplasser er også reddet. Prisen for den finansielle turen tur-retur New York har imidlertid blitt høy.

Sterkt forsinket avgang

Tiden det har tatt å få SAS gjennom den amerikanske konkursprosessen, Chapter 11, har tatt mye lengre tid enn planlagt.

Målet var opprinnelig å bli ferdig i fjor sommer. Men både en negativ dom for SAS i EU-domstolen og derpå laber interesse fra investorer kan gjort at månedene har gått.

Kostnadene til både dyr lånefinansiering under konkursprosessen, og til advokater og finansielle rådgivere, har derfor gått til himmels.

Honorarene til alle rådgiverne har nå passert 1 milliard norske kroner med god margin. Det er lenge før de siste timelistene, trolig skrevet med amerikanske BBQ-gafler, er levert inn.

De samlede honorarene vil minst nærme seg 2 milliarder kroner. Det blir fasiten når noen hundretalls millioner kroner til slutt skal rulles ut til de finansielle rådgiverne i den svenske storbanken SEB og amerikanske Seabury som suksesshonorarer.

37 mrd. gjeldskroner i bagasjen

Men langt verre er at det at SAS ikke klarte å få inn mer enn halvparten av egenkapitalen som flyselskapet ønsket. De nye eierne går inn med et beløp tilsvarende 5 milliarder norske kroner. Målet var å hente inn minst 9,5 milliarder kroner i frisk egenkapital.

Istedenfor flyr SAS fra USA med veldig mye mer gjeld i bagasjen enn hva planen var. Dette fordi de nye eierne heller ville gi SAS mest lån og ikke ny egenkapital.

Hele 37 milliarder kroner er gjeldsbyrden som SAS tar med seg fra USA. Målet om å bli netto gjeldfritt innen 2026 er ikke lenger mulig.

Norge tvinges om bord i SAS

Dagens rundt 250.000 aksjonærer i SAS taper alt. Det gjør også flere av SAS’ store finansielle långivere. De andre kreditorene, som leasingselskaper, store bedrifter med kontrakter som SAS har sagt opp, og de skandinaviske statene, taper det meste av pengene de har lånt ut til SAS.

Bare smuler blir gitt kreditorene i år i det som kalles dividende – dekning av deres krav. Istedenfor må flere av dem godta å få oppgjør i aksjer.

Blant disse finner vi en motvillig ny, norsk aksjonær. Det er næringsminister Jan Christian Vestre på vegne av den norske stat.

Alt avhengig av hvor mye kontanter staten Norge får av SAS i år, ligger staten Norge nå an til bli eier av rundt 2 prosent av Nye SAS.

Sa ja ved ikke å si noe

Det statlige, norske finansieringsselskapet Eksfin hånterer statens krav. Eksfin har godtatt SAS’ redningsplan. Det har Eksfin ikke gjort ved aktivt å stemme «ja» til planen. Men ved å unnlate å stemme da alle kreditorene ble bedt om å si sitt. Den som tier, samtykker, mener både SAS og den amerikanske dommeren.

Eksfin ønsker ikke å kommentere sin handlemåte i stemmegivningen overfor E24.

Heller ikke den svenske staten, som også ender opp med aksjer i Nye SAS, stemte.

Statene har fått inn som et eget punkt i en ny aksjonæravtale at de ikke anerkjenner at den amerikanske dommeren har noen myndighet over hva statene må godta. Men med på den videre ferden er altså både Norge og Sverige.

Unntak for Norwegian-eierskap

I aksjonæravtalen heter det også at ingen av SAS’ nye småaksjonærer kan eie i konkurrenter av flyselskapet. Men i den avtalen er det gjort et unntak for statens Norges store lån til flyselskapet Norwegian. Hvis dette lånet gjøres om til aksjer, blir Vestre, fortsatt på vegne av staten, største aksjonær i Norwegian.

Aksjene i Nye SAS kan ikke selges og kjøpes fritt. I aksjonæravtalen er det en hel haug med regler og begrensninger på slike kjøp og salg. Og de siste kontantene som kreditorene håper å få igjen fra SAS, kan de risikere å måtte vente til etter 2030, på.

For å hjelpe alle sine nye og motvillig småaksjonærer ut av SAS bakdøren, har SAS likevel laget et eget finansielt instrument.

Via en børsnotering i Luxembourg av et helt nytt gjeldspapir, kan de nye småaksjonærene komme seg økonomisk bort fra SAS lenge før 2030.

Hvorvidt staten Norge vil ønske å forlate SAS økonomisk igjen via bakdøren i form av en børs i Luxembourg, gjenstår å se.