Kiwi-eier kritisk til rapport som sier at profitten er høy

Dagligvareaktørene holder fast på at det er knallhard konkurranse.

I en fersk analyse slår Konkurransetilsynet fast at det er høy lønnsomhet og svak konkurranse i dagligvarebransjen.

Det stiller kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen seg kritisk til.

– Hadde konkurransen vært så svak og profitten så høy som det hevdes, hadde selvsagt ikke Lidl og Ica kastet kortene og rømt landet, skriver han i en e-post til E24.

Tirsdag fremhevet han at Norgesgruppen har en resultatmargin på ikke mer enn om lag tre prosent.

– Dette er lavt og på linje med andre dagligvarekjeder i landene rundt oss.

Konkurransetilsynet har imidlertid ikke lagt vekk på resultatmargin i sin studie. Det tallet sier lite om konkurransen i et marked, mener de.

I stedet har de fokusert på hvor mye selskapene tjener i forhold til det de har investert i driften. Dette tallet er gjennomgående høyere enn man skulle vente, ifølge tilsynet.

– Dette støtter opp under vår bekymring om at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er god, sier Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet.

Magnus Friis Reitan

Nestleder i Konkurransetilsynets avdeling for mat, handel og helse.

Nyanserer om marginer

Både Rømmerud og Coops Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt, har vært opptatt i møter tirsdag og har derfor bedt om spørsmål på e-post.

Størksen skriver at «rapporten sier at det er gjennomgående høy lønnsomhet hos leverandørene og at bildet er mer variert på butikkleddet. Det fremheves at dagligvarekjedene generelt har lave driftsmarginer.»

Det hun ikke nevner er at rapporten i neste setning sier at «lave driftsmarginer ikke er synonymt med lav lønnsomhet».

Konkurransetilsynet skriver snarere at de finner «høy lønnsomhet i driften på deler av detaljistleddet gjennom hele perioden».

Størksen svarer ikke på spørsmål om Coop, på bakgrunn av dette funnet, har tillit til konklusjonen om at konkurransen er for svak.

– Vi kan ikke være mer konkrete uten å ha hatt tid til å gå gjennom rapporten grundig, er svaret.

Har tillit til rapporten

Kårstein Løvaas, leder for næringspolitikk i Rema-eier Reitan Retail, fastholder at det er «knallhard konkurranse hver dag».

– Men vi har tillit til denne rapporten. At dette er et grunnlag som gjør at man kan diskutere på bakgrunn av fakta, sier han.

Løvaas mener diskusjonen om lønnsomhet og konkurranse er interessant. Han legger ikke skjul på at det er relativt få aktører i Norge, både leverandører og butikkjeder.

– Jeg ser at tilsynet peker på etableringshindringer. Vi ønsker flere konkurrenter velkommen.

Samtidig som den tidligere Høyre-politikeren sier at Reitan Retail er positiv til rapporten, mener han det begynner å oppstå en «lett slitasje» i bransjen.

– Vi har brukt ekstremt mye tid og krefter på å svare ut ulike analyser og utredninger. Jeg håper vi snart kan bruke disse kreftene på å selge mat til lave priser.

– Store forskjeller

I tillegg til kjedene har noen av landets største leverandører blitt sett i kortene av Konkurransetilsynet.

Kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug i Dagligvareleverandørenes forening (DLF) var også opptatt med møter tirsdag. Hun skriver i en e-post at det er bra at tilsynet har sett på den totale lønnsomheten og ikke bare marginer.

– Rapporten har innhentet tall fra et lite utvalg av leverandører, og viser at det er store forskjeller på lønnsomheten til leverandørene.

Mette Hanekamhaug

Kommunikasjonsdirektør i DLF

E24 har vist til Konkurransetilsynets konklusjon om at en vesentlig andel av leverandørenes resultat er å regne som «superprofittsuperprofittEt begrep for meravkastning. Hvis man tjener mer enn avkastningskravet, brukes gjerne begrepet «superprofitt».». «Resultatene er konsistente med svak konkurranse og høy lønnsomhet i flere ulike produktmarkeder», skriver tilsynet.

– Tror dere at det kunne hjulpet forbrukeren med flere aktører og økt konkurranse?

Hanekamhaug viser til at tilsynet også skriver at «når variasjonene er så store, er det vanskelig å trekke en konklusjon om generell lønnsomhet på leverandørleddet».

– Vi må gå grundig gjennom rapporten før vi kan gi ytterligere kommentarer og våre innspill til regjeringen.