Regjeringen: Ønsker kontroversielle EU-regler om pant velkommen

Bryggeriene fortviler over nye krav, men klima- og miljøministeren vil ikke legge press på EU.

– Det er ganske uforståelig hvordan regjeringen har sovet i timen, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Tirsdag måtte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) svare for seg i Stortinget etter en interpellasjoninterpellasjonEn formell forespørsel fra et en stortingsrepresentant til en statsråd om å forklare eller rettferdiggjøre noe. fra Høyre-politikeren.

Der spurte hun blant annet om hva statsråden vil gjøre fremover «for å sikre at Norge ikke må innføre kostbare, nye krav for en bransje med 95 prosent returandel».

– Det er kanskje for sent å påvirke EU direkte, men forordningenforordningenDen mest inngripende formen for rettsakt innen EU. En forordning blir gjeldende i alle medlemslandene uten å måtte vedtas i det enkelte land. Regnes den som EØS-relevant, blir den gjeldende for Norge også. skal inn i norsk rett. Da håper jeg statsråden i alle fall vil forsøke å få den tilpasset til norske forhold.

Bakteppet er et nytt regelverk for alle typer emballasje som EU jobber med. I mars kom unionen til politisk enighet om et forslag. Det innebærer krav til aktører som selger drikkevarer:

• 10 prosent ombruksemballasje i 2030.
• 40 prosent ombruksemballasje i 2040.

I Norge har man gått helt bort fra ombruk de siste 10–15 årene. I stedet gjenvinnes materialet til produksjon av nye bokser og flasker. Dette er ifølge bransjen en bedre løsning for klima, miljø og pengebok kontra å kjøre flasker frem og tilbake fra butikk for så å vaske dem før gjenbruk.

«Spennende videreutvikling»

I Stortinget tirsdag var klima- og miljøminister Bjelland Eriksen ikke med på Høyres bekymringer. Regjeringen støtter EUs krav, fortalte han.

– Jeg forventer ikke at dette er slutten på det norske pantesystemet, ei heller at vi går mot en veldig krevende og dyr framtid – i utgangspunktet heller det motsatte. Dette er starten på en spennende videreutvikling.

Han påpekte at EUs analyser har vist at kravene vil ha positiv miljøeffekt – for EU som helhet.

– På bakgrunn av det har regjeringen vært positiv.

Men resten av EU panter ikke 95 prosent av alle plastflasker, påpekte Tybring-Gjedde. Hun mener det er urovekkende at regjeringen ikke har prioritert denne saken opp mot EU, slik departementet tidligere har bekreftet overfor E24.

– Jeg tror vi rett og slett er uenige om hva som er norske interesser, svarte Bjelland Eriksen.

– Jeg opplever at det Tybring-Gjedde sier, er at vi må legge sirkulærøkonomi til side akkurat i denne saken fordi vi har et system som fungerer relativt godt innenfor våre rammer. Det er jeg direkte uenig i. Jeg mener at vi er nødt til å følge opp ord med reelle tiltak. Ombrukskravene vil bidra til å redusere avfallet vårt, altså akkurat det vi ønsker.

Tybring-Gjedde skjønner lite av statsrådens poeng.

– Vi er for reell sirkulærøkonomi. Dagens ordning er bedre for material- og energibruk. Det er klart at EU-kravene vil ha store konsekvenser for det norske pantesystemet.

Ny fase

Bjelland Eriksen gjorde i tillegg et poeng ut av Norge ikke er i en særstilling. De andre nordiske landene har også velfungerende pantesystemer.

– Jeg er ikke kjent med at hverken den svenske regjeringen, som har en annen politisk farge enn regjeringen her i Norge, eller den danske regjeringen har utfordret disse ombrukskravene i seg selv.

Det stemmer ikke, ifølge direktør Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeriforeningen.

– Det er ikke sikkert at de har ropt så høyt i avisene, og diskusjonene i ministerrådet er ikke offentlige, men jeg vet at særlig Finland og Sverige har jobbet hardt for å ivareta pantesystemene.

Erlend Vagnild Fuglum

Direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

EU kom til politisk enighet i mars. Neste uke skal det etter planen være avstemning i saken. Etter det vil det være rom for minimale justeringer. Dermed er man nå over i en ny fase, sier Fuglum.

– Nå handler det ikke om å påvirke EU-systemet, men å løse hvordan vi kan kvalifisere for unntak, eller hvordan bransjen rent praktisk kan møte kravene. Vi må fortsette å tro at det finnes en løsning som gjør at vi ikke vil ødelegge et system som fungerer veldig bra.