UD vil ha hemmelighold om sanksjoner
Norske presseorganisasjoner reagerer kraftig på at Utenriksdepartementet (UD) har foreslått en lov som lar dem påberope seg taushetsplikt i alle henvendelser om sanksjoner.
I kjølvannet av de omfattende sanksjonene mot Russland har det vært en stor økning i antall henvendelser fra norsk næringsliv, skriver UD i høringsnotatet til det ferske lovforslaget.
Spørsmålene handler om tillatelser, unntak eller dispensasjoner fra regelverket. I andre tilfeller er det snakk om ren veiledning.
Nå frykter UD at privat næringsliv vil være tilbakeholdne med å gi opplysninger til UD, «i frykt for at opplysningene de sender til departementet kan bli offentliggjort».
UD mener derfor det er grunn til å verne om muligheten for fortrolig dialog, skriver de.
Hjalp russisk «konsulent» med bussbillett – så kom posene med seddelbunker
Forslaget er å innføre en egen bestemmelse om taushetsplikt i den såkalte Sanksjonsloven fra 2021, som blant annet Ukraina-forskriften er hjemlet i.
Lovforslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser, hevder UD.
Selv om departementet tror det vil komme flere henvendelser fra privat næringsliv som følge av den nye taushetsplikten, beroliger de samtidig med at det vil «lette arbeidet med å vurdere innsynsbegjæringer».
Samlet sett forventes det derfor en administrativ gevinst av forslaget, heter det.
«Svakt begrunnet»
Forslaget imponerer hverken Norsk Presseforbund (NP) eller Norsk Journalistlag (NJ).
De mener det «fremstår som svakt begrunnet og har vesentlige mangler», og reagerer på at det ikke nevnes at informasjonen det er snakk om, ofte har stor allmenn interesse.
Ansatt varslet PST om egen arbeidsgiver: Mente kunde hadde bånd til Russland
Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag (NJ) er medforfatter av høringssvaret.
– Det er ikke slik at det i dag ikke finnes taushetspliktbestemmelser, tvert imot, sier Nyrud.
På dette området har man allerede det som kalles generelle forvaltningsrettslige taushetspliktbestemmelser, som er alminnelig å bruke i hele forvaltningen.
I tillegg finnes det som kalles særlovgivning – spesialregler om taushetsplikt som brukes på de enkelte sektorene, forklarer hun.
– Da er tankegangen at uansett om det er særlovgivning eller generelle regler, må man gå inn og konkret vurdere i den enkelte sak om taushetsplikten skal legges til grunn eller ikke, sier Nyrud.
– For å slippe å gjøre slike konkrete vurderinger, så foreslår departementet å innføre en helt generell bestemmelse som skal legge lokk på dette svært viktige temaet, som er av stor allmenn interesse.
Norsk utstyr havnet hos russiske militærleverandører
Ville vært umulig
NJ og Sindre Granly Meldalen i NP trekker i sitt høringssvar frem en håndfull nyhetssaker E24 har publisert det siste året som omhandler sanksjonsregelverket.
Organisasjonene viser også til artikler fra Sør-Varanger Avis og Dagens Næringsliv.
Allerede i mars 2022 kunne E24, etter å ha fått innsyn hos UD, melde at 75 bedrifter hadde sendt mail til departementet med spørsmål om Russland-situasjonen. En samarbeidspartner av en av bedriftene var deleid av den russiske oligarken Mikhail Fridman.
I mai samme år meldte E24 at eksportbedrifter måtte vente 2–3 måneder på svar på konkrete spørsmål til UD.
En russisk minister med eierandeler i et norsk bedrift i Oslo, en ukrainsk bønn om at Norge måtte strupe russiske fiskekvoter, og syv tonn mat som ble stoppet på Storskog på vei til Svalbard, er andre saker E24 har omtalt som følge av innsynsbegjæringer hos UD.
Den stansede maten på Storskog førte videre til anklager fra Russland om brudd på Svalbardtraktaten og en norsk chargé d'affaires inn på teppet til russisk UD. Også dette fikk E24 innsyn i.
Blir avhengig av lekkasjer
«Mange av sakene ville trolig enten vært umulig, eller vesentlig vanskeligere å lage, hvis det var en taushetspliktbestemmelse tilsvarende den departementet nå foreslår å innføre», skriver NJ og NP i sitt høringssvar.
– Da blir mediene avhengige av lekkasjer. Alternativt blir det umulig å få ut informasjonen til folk flest, sier Nyrud.
Hun frykter dette vil først og fremst vil gå ut over befolkningen, som i verste fall ikke vil få vite om disse sakene.
Norskproduserte varer i Russland: – Sannsynlig at noe av det er tiltenkt militæret
– Det som gjør at vi mener dette er særlig alvorlig, og at vi er kritiske, er at det ikke er ett ord i høringsnotatet, ikke ett eneste ord, om at allmennheten kan ha behov for informasjonen, sier Nyrud.
– Det er ingen drøfting om det kan være problematisk å gjennomføre en så omfattende taushetspliktbestemmelse. Til tross for at tematikken det siste året er berørt i så mange mediesaker.
– Vi går så sterkt ut nå fordi vi mener at man ikke kan skjerpe inn taushetsplikten for å slippe å gjøre konkrete vurderinger.
Utenriksdepartementet har fått oversendt Nyruds uttalelser og kritikken i høringssvaret.
Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik sier de setter pris på høringssvarene fra Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund.
– Nå skal vi vurdere alle høringsinnspillene grundig.
Kravik hevder at UD tvert imot har vurdert om informasjonen kan ha offentlig interesse, til tross for at det ikke nevnes i høringsnotatet.
– Allmenhetenes interesse i informasjonen er et viktig hensyn, som UD i vårt høringsforslag har vurdert og veid opp mot andre viktige hensyn i saker som berører sanksjonsregelverket, sier Kravik.
