Venstresiden har misforstått kryptovaluta

De bør omfavne denne innovasjonen, ikke skyve den vekk.

Under Politisk Kvarter forrige uke uttrykte digitaliseringsminister Karianne Tung og stortingspolitiker Lars Haltbrekken alvorlig bekymring for kryptovalutaens rolle når det gjelder økonomisk kriminalitet. Dette er en bekymring som synes å være basert på utdaterte misoppfatninger og ikke den faktiske utviklingen og de reelle tallene

Kryptovaluta har lenge blitt misforstått og feilaktig svartmalt, særlig på grunn av antatte forbindelser til ulovlige aktiviteter.

Imidlertid viser rapporter fra analyseselskapet Chainalysis at kun 0.34 % av alle kryptovalutatransaksjoner i 2023 var knyttet til kriminelle handlinger, et fall fra 0.42 % i 2022. Denne prosentandelen er betydelig lavere enn innenfor tradisjonell finans, der kontanter blir benyttet i ulovlige aktiviteter.

Dessverre har sesong tre av NRK-serien Exit muligens forsterket negative oppfatninger av kryptovaluta ved å dramatisere dens misbruk. Selv om det finnes kriminelle tilfeller som involverer kryptovaluta, understreker også Europol sin rapport at disse utgjør kun en begrenset andel av den totale kriminelle økonomien. Det er viktig å ikke la dramatiseringen i medier og underholdning overskygge de reelle fordelene og mulighetene som kryptovaluta tilbyr.

Som en teknologi med potensialet til å omforme vår økonomiske struktur, er kryptovaluta noe større enn et redskap for finansiell kriminalitet.

Dette står i kontrast til hvordan venstresiden fremstiller denne innovasjonen. De fokuserer ensidig på de negative aspektene. Som en person som har stått med venstresiden hele livet, er jeg skuffet. Kryptovaluta og dens underliggende teknologi, kan bidra til å demokratisere finanssektoren og sikre transparens, samtidig som personvernet ivaretas. Dette er spesielt gjeldende i kontekster der tradisjonelle finanssystemer har sviktet eller kommet til kort. 

Eksempler på dette finnes i manglende innsyn og oversikt, der kryptovalutaer kan tilby større åpenhet. Videre utvider teknologien mulighetsrommet for kvinner i utviklingsland, den tillater også iranske kvinner å sikre sine hardt opptjente penger gjennom en desentralisert valuta som en trygghet mot økonomisk usikkerhet og skyhøy inflasjon i landet.

I Norge har det vært tilfeller hvor banklån er blitt tildelt basert på personlige bekjentskaper fremfor objektive kriterier – et mønster desentraliserte finansielle systemer kan motvirke ettersom teknologien vektlegger transparente og verifiserbare data.

I en kommende tid mer preget av AI, som vil gi økte utfordringer med forfalskning og identitetssvindel, blir kryptovalutaens underliggende evne til å tilby sikker og etterprøvbar verifisering, stadig viktigere.

Dessverre er SV og regjeringens tilnærming begrenset. Ved å "lukke døren til krypto" risikerer vi å overse hvordan denne teknologien kan styrke individuell frihet og fremme økonomisk inkludering – nøkkelkomponenter i et mer rettferdig samfunn.

Når skal venstresiden anerkjenne denne realiteten? Blokkjedeteknologi og kryptovaluta kan fremme transparens og effektivitet, som vil komme hele samfunnet til gode. Det kan tilby sikkerhet for dem som står utenfor det vanlige finanssystemet eller lever under undertrykkende regimer. Norge bør være en aktiv pådriver for adopsjon og tilrettelegge for en slik utvikling, ikke det motsatte.

For å sette teknologien i perspektiv, kan man trekke inn situasjonen i Midtøsten, hvor israelske banker anklages for å fryse kontoene til flere sivile palestinere. Dermed mistet enkeltindivider tilgang til verdiene sine på dagen. Hadde man klart å flykte fra bomberegnet i Gaza, fungerte plutselig ikke bankkortet i Egypt. Hadde disse verdiene blitt oppbevart i en desentralisert kryptolommebok fremfor en sentralisert bank, kunne disse begrensningene vært unngått.
Kryptovaluta gir en unik mulighet til reell økonomisk frihet ved å omgå strengt kontrollerte statlige finanssystemer.

Krypto tilbyr en alternativ løsning for å oppbevare verdiene man besitter – uavhengig av statens politiske relasjoner til andre land.

I denne konteksten blir SV og regjeringen sin frykt for kryptovaluta ikke bare en teknisk feilvurdering, men også et mulig hinder for sosial og økonomisk rettferdighet. Ved å marginalisere kryptovaluta basert på dens potensielle misbruk, ignorerer vi teknologiens like store – om ikke større – potensial for å bidra til noe godt.

Det er viktig at politiske beslutninger støttes av både dyptgående kunnskap om teknologien som reguleres og en forståelse for den sosiale konteksten den opererer innenfor. Vi står overfor en teknologisk utvikling som kan revolusjonere våre økonomiske interaksjoner på globalt nivå. Å stå i veien for denne utviklingen med utdaterte forestillinger er å benekte fremgangen som kan oppnås gjennom innovasjon og nytenkning.

For å virkelig forstå og regulere denne teknologien effektivt, er det essensielt at politiske beslutninger støttes av dyptgående kunnskap om teknologien, samt forståelse for den sosiale konteksten den opererer innenfor.

Derfor bør venstresiden revurdere sin tilnærming til kryptovaluta.

Vi må føre en faktabasert diskusjon i stedet for å gi etter for harde uttalelser og ytterligere offentlig kriminalisering av en ny teknologi. Ved å samle oss om å sikre god folkeopplysning, kan vi videre redusere ulovlig bruk samt fremme sikker og ansvarlig adopsjon av kryptovaluta. 

Denne teknologien er ikke forbigående, den er kommet for å bli. La oss derfor ikke stenge døren helt her i Norge, men i det minste holde den på gløtt. Døren står iallfall helt åpen hos Firi-grunnlegger Thuc Hoang som inviterte digitaliseringsministeren til kontoret på Skøyen for å ytterligere avmystifisere kryptovaluta.

Foto på front: Morten Brun/Kagge forlag

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

• 

  Martin Schütt

  Gründer og daglig leder i Askeladden & Co.