Kreativ, men mange regnefeil av Civita

Vi må kunne forvente en viss grad av presisjon og redelighet i framstillingen av hvordan dagens skattesystem virker.

Kampen mot formuesskatten er ikke akkurat ny, men den har fått fornyet kraft etter at noen av landets rikeste har opprettet en aksjon med ett formål; få skatten fjernet på landets aksjeformuer. Debatt kan være både nødvendig og bra, men det forutsetter at den er basert realiteter og ikke på omtrentlige regnestykker og feilaktige premisser. 

Når eksempler om stakkars bedriftseiere som påstås å tynges i hjel av den påstått skadelige formuesskatten, glemmes overraskende ofte viktige opplysninger om bunnfradrag, progressivitet og skjermingsrente, for å nevne noe.

Det etterlatte inntrykket blir at norske eiere skattlegges hardere enn det som faktisk er tilfellet.

La meg ta tak i et av Civitas siste debattinnlegg som eksempel. Civita har gjennom en årrekke arbeidet for å begrave formuesskatten gjennom en utrettelig kamp i avisspalter og debattarenaer, og i det siste også gjennom flere videoer. I en av dem tar de for seg bedriftseieren «Fredrik», som eier en bedrift som produserer fiskesnører. Selskapet har en verdi på 30 millioner norske kroner. 

Først problematiserer tankesmien begrepet rik. For «Fredrik» har ikke en bankkonto full av penger han kan kjøpe «champagne og Ferrarier for». Jeg vet ikke hvem de snakker til her.

Tror Civita at den norske befolkningen har trodd at landets mest formuende mennesker er som onkel Skrue og bader i fulle pengebinger i Holmenkollåsen?

Dersom det kun er pengebingerikdom som er rikdom, vil få kvalifisere til merkelappen; verken Elon Musk eller Bill Gates. 

Men det er når Civita prøver seg på å beregne skatten «Fredrik» må betale det virkelig går skeis. Da kommer de fram til at «Fredrik» må betale en formuesskatt på 330.000 kroner av verdiene i bedriften sin. Regnestykket skjemmes imidlertid av gjentatte feil.  

For det første «glemmer» Civita at ulik type formue verdsettes på ulike måter. Aksjer i bedrifter har en såkalt verdsettelsesrabatt på 20 prosent. Det betyr at en som eier aksjer altså bare betaler formuesskatt på 80 prosent av verdien av dem. I Civitas eksempel er Fredriks bedrift verdt 30 millioner kroner. Det betyr at formuesskatten beregnes av en verdi på 24 millioner kroner, ikke hele formuen, som Civita forutsetter. I tillegg ser det bort fra verdsettingen av unoterte selskaper er basert på bokførte verdier og at de bokførte verdiene vanligvis utgjør ca 35 prosent av markedsverdien (Andresen og Bø, SSB, 2022). Men la oss legge det til side for nå. 

Videre: Civita tar utgangspunkt i en formuesskatt på 1,1 prosent. Da «glemmer» de at formuesskatten er progressiv, faktisk på to måter. Både ved et bunnfradrag, på 1,7 millioner og i satsen – skatten på formue fra 1,7 millioner opp til 20 millioner kroner har en sats på 1 prosent. Total formuesskatt for «Fredrik» er derfor 227.000 kroner. 

Civitas tre feilaktige premisser øker skatteregningen med 45 prosent. Det riktige regnestykket over viser dessuten at formuesskatten «Fredrik» betaler av formuen i bedriften sin er 0,76 prosent, ganske langt fra marginalskattesatsen, på 1,1 prosent.. 

Forskjellen på den formelle og den reelle skattesatsen er av avgjørende betydning i et praktisk eksempel som det Civita setter opp, når formålet nettopp er å konkretisere skattesystemets virkning.

At den reelle skattesatsen er langt lavere enn den formelle er for øvrig også belyst i flere studier. Frisch-senterets studie av små- og mellomstore bedrifter viser for eksempel at eierne i studien betalte 0,17 prosent av sin netto formue i gjennomsnittlig formuesskatt – ganske langt unna det som da var den formelle skattesatsen på 0,85 prosent. 

Men Civitas regneeksempel er nyttig også for å illustrere hva som skjer når man ikke regner inn effekten av skjermingsfradraget.  Det innebærer at den avkastningen en investor alternativt kunne oppnådd ved å ha pengene i banken unntas fra beskatning, og er også en viktig del av den norske eierbeskatningen. Civita legger nemlig til grunn at bedriftseieren «Fredrik» har kontanter liggende i bedriften han kan betale skatten med, og at han da må betale utbytteskatt på pengene når han tar dem ut. På utbytte er det omtrent 38 prosent i skatt. Utbytteskatt og formuesskatt blir i Civitas regnestykke til 532.259 i skatt for «Fredrik». 

Denne summen er for det første feil fordi formuesskatten som vi så er 227.000 og ikke 330.000. Dersom Fredrik hadde tatt ut utbytte av bedriften for å betale formuesskatten (på 227.000 kroner) ville totalen blitt 366.129 kroner. Denne regnefeilen hos Civita gjør altså at Fredrik får en 45 prosent høyere skatteregning enn han ville fått i virkeligheten.  

Men: Også dette siste premisset er upresist. Dersom kontantene Fredrik har liggende i bedriften er avkastning på innskutt kapital er det skjermingsrente på 3,2 prosent i 2023. Dersom skjermingsgrunnlaget til Fredrik (summen av innskutt kapital og tidligere ubenyttet skjerming) er over 7,1 millioner, slipper altså Fredrik å skatte av en eneste krone han tar ut for å betale formueskatten. Vi er med andre ord tilbake på en skatt på 227.000.

Civitas skatteregning er altså overdrevet med 134 prosent. 

Dersom Fredriks kontanter isteden er tilbakeholdte overskudd, er det jo ikke problem å betale – bedriftseieren har inntil nå fått et gratis lån av staten fordi skatteregningen først har måttet bli betalt når det tilbakeholdte overskuddet tas ut. Da kan vi anta at fordelen med dette rentefrie lånet har vært større enn fordelen med skjermingsfradraget. En rasjonell investor ville ellers ha betalt ut dette som utbytte tidligere og skutt inn kapitalen på nytt. I dette tilfellet er verdien av Civitas regnefeil enda større.  

Debatt om hvordan framtidas skattesystem skal se ut er både nødvendig og bra. Det kan bidra til å belyse temaet fra ulike perspektiver og til å gi velgerne et beslutningsgrunnlag når de om litt over et år igjen skal ta med seg stemmen sin til landets valglokaler. Men da er det avgjørende at debatten er redelig og at eksemplene som brukes både er opplysende og riktige.

Vi kan alle regne feil. Det er imidlertid litt merkelig at slike regnefeil som regel er å finne på den siden av debatten det er noe å tjene på dem.