Bunadsfeber før nasjonaldagen: – Ingen velger bort noe som er viktig

Norske bunadstradisjoner ser ut til å være motstandsdyktige mot inflasjon og lavere kjøpekraft.

I 25 år har Norske Bunader levert nasjonaldrakter til folket.

Gjennom sine seks butikker ulike steder i landet tilbyr de mellom 120 og 150 ulike bunader, i tillegg til bunadssølv, sko, slips, skjorter og hårbøyler – for å nevne noe.

– Tiden før 17. mai er definitivt den største høytiden for oss, og den perioden det er størst pågang her, forteller salgs- og markedsleder Esben Thyrum.

– Hvor stor del av omsetningen står denne perioden for?

– Jeg vil anslå rundt to tredjedeler.

– Kø ut av butikken

Det er stille før ettermiddagsrushet i butikken på Smestad i Oslo denne aprildagen. Likevel haster ansatte frem og tilbake med drakter som skal opp til skredderne i andre etasje eller ned i kjelleren for prøving.

– Det er fra klokken 15 det kommer flest. Enkelte år har det vært kø ut av butikken i de mest travle periodene her. Da hender det også at vi gjør avtaler utenom åpningstid, sier Thyrum.

Merker høy dollarkurs

Den norske kronen hadde et svakt år i 2023. Til tross for rentehevinger fra Norges Bank, har utviklingen fortsatt i 2024.

Sentrale valutaer som dollar og euro er nå rekorddyre. Det påvirker norske bedrifter som kjøper varer eller tjenester fra utlandet.

For Norske Bunader er det dollarprisen som har størst betydning, ifølge Thyrum.

I andre etasje av butikken jobber ti skreddere fast gjennom hele året med å ferdigstille og tilpasse bunader. Men kutting og brodering foregår i Kina.

– Vi betaler for tjenestene og transport i Kina i dollar. Så at dollarprisen er høy, har noe å si for oss, sier salgs- og markedslederen.

Venter videre vekst

De sist tilgjengelige regnskapene viser likevel at bunadsbutikken i Smestad-krysset i Oslo har en solid drift.

Årsresultat steg til mer enn 14,5 millioner kroner i 2022, opp fra ca. 8,7 millioner i 2021.

– Vi merket stor oppgang etter koronapandemien. Det var tydelig at det var mange som hadde sparepenger de kunne bruker, sier Thyrum.

I den sist tilgjengelige årsrapporten fra 2022 beskrives en jevn økning i etterspørsel. Selskapet ventet fortsatt økning, men da «i en lavere takt enn tidligere», het det.

– Merker dere at folk generelt har fått lavere kjøpekraft?

– Faktisk ikke så veldig mye. De fleste som kommer hit, har gjerne satt av penger i forkant. Eller de har besteforeldre som sponser. Det er ingen som velger bort noe som er viktig for bunaden, men noe tilbehør er det naturlig at man bygger på med etter hvert, forklarer Thyrum.

Det gjelder for eksempel kostbare søljer og såkalte «konebelter» som består av såkalte støler (deler) i sølv.

Et rom fullt av beltestakker

I underetasjen hos Norske Bunader er det et helt eget rom til beltestakker fra Telemark som er klare til å leveres ut til kundene. Bunaden har også fått tilnavnet Oslo 3-bunaden, etter et gammelt postnummer på Oslo vest.

Det er også den dyreste bunaden butikken selger, ifølge Thyrum.

– Det kommer jo an på hva man velger av tilbehør og så videre, men prisen kan komme opp i 60.000 kroner, forteller han.

At det er store verdier som henger rundt omkring i norske hjem, er det uansett liten tvil om.

Tilbake i 2017 estimerte forsikringsselskapet If verdien av norske bunader til hele 40 milliarder kroner.

Motstridende trender

Camilla Rossing, leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, sier at bunaden har vært jevnt populær de siste 20 årene.

Samtidig peker hun på noen nye, litt motstridende trender de siste fem årene.

– Flere unger ønsker å personifisere eller individualisere bunaden sin. Det kan også være for at den skal passe bedre til deres estetiske smak. Dette har vi på mange måter alltid sett, men jeg synes de går lenger nå enn før, sier Rossing.

Samtidig hører instituttet om flere som gjerne arver bunad, i stedet for å skaffe seg ny.

– En annen positiv trend er de unges interesse og hjerte for klima, miljø og tekstiler i naturmaterialer. De satser på gjenbruk, omsøm og er svært interessert i tradisjonshåndverk.

Mer variasjon enn før

Personalisering er noe de også merker hos Norske Bunader.

Thyrum blar gjennom en mengde blomstrete skjorter i alle regnbuens farger.

– Disse er blitt svært populære. Det samme er silkeskjortene i ulike farger. Det er jo ikke skjorter som opprinnelig hører til de ulike bunadene, men mange velger å variere litt.

– Hva gjør dere 18. mai?

– Da er det mange som har velfortjent fri i noen dager, og så starter innsalget på nytt.

I tillegg kommer dem som kanskje har vært litt uheldige og fått sigarettglør eller sølt noe på bunaden på 17. mai, forklarer Thyrum.

– Og de som oppdaget at bunaden var litt stram rundt livet, og gjerne vil sy den ut.