Ursula, du må vakne, traktorane kjem!
Europas bønder har kastet regelboken.
- Lina Strandvåg NagellLeder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor
Det har ikke stått på kreativiteten når bønder har inntatt Europas hovedstad for å vise sin misnøye. Både protestmetoder-og årsaker har det blitt skrevet mye om, også i norske medier. Det er god grunn til å se bak enkle og iøynefallende overskrifter – noe undertegnede har benyttet seg av her – og rette blikket mot hva dette betyr for fremtidens Europa, ikke minst med tanke på valget om knappe to måneder.
Fra rødbeter til gjødsel
Det er ikke i alle byer lukten av brente bildekk er synonymt med kampen for bedre og mer rettferdige levekår, men Brussel er en slik by. At gjødsellukten har samme funksjon, er et relativt nytt konsept.
Demonstrasjonene som har herjet hovedstaden siden starten av året, har gradvis fått færre deltagere, men også blitt mer voldsomme og oppnådd flere resultater. Protestmetodene har derimot holdt seg like kreative, fra rødbetekasting til brenning av bildekk og høy midt i Brussels EU-kvarter.
I en by hvor man helst skal kalkulere, manøvrere og smelle akkurat passe hardt med dørene for å få det som man vil, har Europas bønder kastet regelboken, sprengt dørene inn med gjødsel og oppnådd resultater – raskt og effektivt.
Men protestene er ikke bare sentralisert til Brussel; de sprer seg over hele Europa med potensielt store konsekvenser for Europaparlamentsvalget i juni.
Georg Riekeles: «Kriger venter ikke alltid til alle stridende er klare»
En rettferdig grønn omstilling
Grunnene til protestene er flere og sammensatte. Klimatiltak har fått mye oppmerksomhet, sammen med billig import av varer fra Ukraina og generelt overdrevent byråkratiske prosesser. EUs klimatiltak fremstår som en spesielt passende syndebukk, blant annet for medlemsland som ønsker å flytte fokuset bort fra den gigantiske regningen som begynner å akkumulere seg i enden av veien, som resultat av et grønt skifte som stadig utsettes ved fortsatt passivitet.
Det er en kjensgjerning at viktigheten av en rettferdig grønn omstilling har hatt en tendens til å havne i bakgrunnen når vi snakker om klimakamp. Dette har EU selv erkjent. De siste årene har de fremhevet viktigheten av en rettferdig grønn omstilling, ikke minst når det kommer til dekarbonisering av industrien. Blant nylige EU-initiativer som skal sikre og skape flere bærekraftige arbeidsplasser i industrien, er både strategien for karbonfangst- og lagring og Net-Zero Industry Act.
Når det gjelder jordbruk, er frontene imidlertid steilere. Det kan ses som en refleksjon av den rollen jordbruket spiller i ideen om nasjonal identitet, selvberging og selvråderett – slik Norge erfarte både i 1972 og 1994.
Det er også kompliserte tema, og klimatiltakene er særdeles upopulære. Å være upopulær i en sektor som er i selve hjertet av nasjonsbyggingen, er ikke noe man ønsker seg nær et valg. Spesielt ikke et EU-valg, hvor det konstant stilles spørsmålstegn ved nødvendigheten og legitimiteten til den overnasjonale myndigheten som befinner seg på stemmeseddelen.
Implementering er som tema ikke kjent for å være spesielt spennende, engasjerende eller sexy.
«Make Implementation Great Again»
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen er selvsagt klar over dette. Derfor har vi sett flere politiske tilbaketrekninger knyttet til jordbruket den siste tiden. Spørsmålet er hvilken effekt det å fire på klimaambisjonene vil ha for valgresultatet i juni.
Er det mulig vi vil se en grønn motreaksjon? Eller vil vi se en bekreftelsestendens som øker misnøyen mot ytterligere europeiske klimatiltak – og eventuelt ytterligere tilbaketrekning av initiativer i hjertet av det grønne skiftet?
Kampen mot klimaendringene har vært von der Leyens fanesak. Etter perioden 2019–2024 hvor det ble lagt frem ambisiøse tilbake, vil årene frem mot 2029 være preget av implementering.
Implementering er som tema ikke kjent for å være spesielt spennende, engasjerende eller sexy. Likevel er vi helt avhengige av effektiv og rask implementering for å nå målene satt i EUs klimalov.
Til gjengjeld innebærer implementeringsdebatter flere vanskelige spørsmål og detaljer som vanskelig lar seg beskrive på en enkel eller fengende måte. Flere av initiativene satt i gang av von der Leyen, er fortsatt ikke vedtatt. Det pågår nå en kamp mot klokka før Europaparlamentets siste allmøte (22–25 april) for å få flere viktige initiativer godkjent – før et mulig mer klimafiendtlig parlament tar over stafettpinnen til høsten.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
Martin Schütt
Gründer og daglig leder i Askeladden & Co.
