Støtter skotsk flytende havvind: – Har kommet langt

Statlige Eksfin gir garantier til Vårgrønns satsing på storskala flytende havvind i Skottland. – Vi ser store muligheter, sier Anders Gerlach Nielsen i Eksfin.

Sammen med skotske Flotation Energy har norske Vårgrønn planer om å bygge ut to store flytende havvindprosjekter utenfor Skottland, og har inngått avtale om eksklusivitet.

Målet er at Green Volt på 560 megawatt (MW) og Cenos på inntil 1.400 MW skal bli noen av de første virkelig storskala flytende havvindprosjektene i verden.

Til sammenligning har Equinors norske flytende havvindprosjekt Hywind Tampen en kapasitet på 95 MW.

Nå får utbyggerne hjelp av statlige Eksportfinansiering Norge og DNB. DNB stiller med garantier til prosjektene, som igjen delvis garanteres av Eksfin.

Eksfin stiller med en garanti som dekker 50 prosent av DNBs risiko, og tar en andel som maksimalt er på 25 millioner pund (343 millioner kroner).

– For Vårgrønn og vår deltagelse i disse prosjektene er det nødvendig å stille garantier. Det er avgjørende for oss, sier Vårgrønn-sjef Olav Hetland til E24.

Vårgrønn eies av det italienske oljeselskapet Eni og det norske investeringsselskapet Hitecvision. Vårgrønn eier blant annet 20 prosent av den store britiske havvindparken Doggerbank, hvor det er partner med Equinor og SSE.

Første garanti til flytende vind

– Her stiller vi garantier i en tidlig fase for et nytt norsk industrisegment innen havvind, sier leder for fornybar energi og industri i Eksfin, Anders Gerlach Nielsen, til E24.

Eksfin har de siste fem årene gitt garantier og lån for opp mot 40 milliarder kroner knyttet til norske eksportører innen bunnfast havvind, opplyser han.

– Dette er vår første garanti innen flytende havvind, en ny teknologi hvor vi ser store muligheter, sier Nielsen.

Støtten skal bidra til at Vårgrønn kan være tidlig ute og ta en internasjonal posisjon på dette området. Dette kan på sikt åpne for jobber også for norske selskaper.

– Vi håper vår finansiering kan åpne dører for norske leverandører, når denne industrien for alvor utvikler seg, kanskje mot slutten av dette tiåret, sier Nielsen.

– Har kommet langt

Flotation Energy og Vårgrønn fikk nettopp en viktig godkjenning for å kunne planlegge tilkoblingen av parkene på land i Skottland.

– Det er noen av de største og mest modne flytende havvindprosjektene. De har kommet langt i utviklingsfasen, sier Hetland.

Det største flytende vindprosjektet heter Cenos og ligger litt lenger frem i løypen. Men Green Volt-prosjektet har fått konsesjon for landdelen av arbeidet og sikret seg nettilknytning.

– Vi venter nå på den siste konsesjonen, som gjelder offshore. Da vil vi ha alle tillatelser vi trenger for å ta prosjektet inn mot en kommende britisk havvindauksjon, sier Hetland.

Storbritannia har jevnlig auksjoner hvor havvindutbyggere kan delta. Landet gir garanterte strømpriser, slik at anlegg kan realiseres. Etter en auksjon uten bud i fjor økte Storbritannia støttegrensene. Flytende havvind kan få støtte som tilsvarer over tre kroner kilowattimen.

– Vi har sikret oss eksklusivitet sammen med vår partner Flotation Energy. For å fylle kravene til å delta i en auksjon må man ha alle de nødvendige tillatelsene. Det er for tidlig å si hvilken av de årlige auksjonene vi skal delta i, det må vi vurdere etter hvert, sier Vårgrønn-sjefen.

Utvidet mandat

For bunnfast havvind har Eksfin gitt lån og garantier til blant andre Aibel, Nexans og Aker Solutions. Selskapet har blant annet deltatt i Doggerbank-prosjektene og Moray West i Storbritannia og i prosjekter i Taiwan.

Nå ser Eksfin også mye på flytende havvind.

– Dette er i en tidlig fase, men vi ser på aktivitet i Skottland og i Asia, hvor spesielt Sør-Korea ligger langt fremme. Vi har også hatt en runde med en utenlandsk utvikler som er interessert i Utsira Nord, selv om dette er skjøvet ut i tid, sier Nielsen.

– Vi har fått et utvidet mandat til å kunne finansiere både flytende og bunnfast vindkraft på norsk sokkel, så vi har en mulighet og betydelig kapasitet til å være en relevant aktør i dette markedet, sier han.

Norge har planer om å satse på flytende havvind i området Utsira Nord, men tildelingene skjer først neste år fordi planene må godkjennes av Efta-domstolen ESA.

Store ambisjoner mot 2030

– Hvor raskt kan dette komme i drift?

– Britiske myndigheter har ambisjoner om å utløse mye havvind frem mot 2030. Men det er flere ting som avgjør om disse prosjektene kan settes i drift for eksempel i 2030 eller 2031. Det handler også om hvor raskt leverandørindustrien klarer å levere, sier Vårgrønn-sjef Olav Hetland.

Skottland har planer om netto nullutslipp allerede i 2045. Som i Norge er elektrifisering av oljeplattformer et sentralt grep for å omstille landets olje- og gassbransje. Disse flytende vindprosjektene skal bygges ut spesifikt for å gi kraft til dette formålet.

– Dette gjøres etter INTOG-programmet, som gjelder prosjekter som både skal levere kraft til nettet og til olje- og gassinstallasjoner for å bidra til dekarbonisering, sier Hetland.

– Det er et komplekst prosjekt. Det skal bidra til å elektrifisere olje og gass, så man må få på plass avtaler med operatørene og lage et robust forretningskonsept med akseptabel risiko, sier han.