Over 2.700 innspill til omstridte EU-regler

Motstand mot vindkraft preger høringssvarene om EUs nye fornybardirektiv. Mer enn 600 personer har svart at de er negative til raskere vindkraft-utbygging.

Totalt har over 2700 privatpersoner, etater og organisasjoner så langt sendt inn kommentarer om EUs fornybardirektiv.

Det som er på høring er en oppdatert versjon av direktivet som ble lagt frem av EU-kommisjonen for tre år siden. Det skal legge til rette for økt raskere utbygging av fornybar energi for å nå klimamål.

Av de 1700 kommentarene fra privatpersoner som E24 har gått gjennom, handler 601 svar om skepsis til vindkraft.

73 privatpersoner stiller seg bak høringssvaret til organisasjonen Motvind Norge, som advarer mot at «konsekvensene vil bli svært inngripende».

Også tidligere høringer har mottatt svært mange innspill. Det kom over 5.000 høringsinnspill da NVE la frem en nasjonal ramme for vindkraft i 2019 og i høringen om RePowerEU-planen i 2022.

Frykter vindkraft

Fornybardirektivet krever at medlemslandene i EU kartlegger arealer som egner seg for ny fornybar energi.

Noe som kan bli omstridt er EUs krav om kortere tidsfrister for fornybar energi. Prosesser som i dag kan ta 6–7 år, som saksbehandlingen av vindkraft, skal ifølge EU skje på 1–2 år.

De korte fristene skal særlig gjelde egne «akselerasjonsområder» for fornybar energi. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etterlyser grundige vurderinger, ifølge en høringsuttalelse i saken.

Flere av privatpersonene som har kommet med innspill er bekymret for nedbyggingen av norsk natur, og viser spesielt til frykten for vindkraftutbygging.

«Er enig med Motvind Norge i at EUs forslag til revidert fornybardirektiv må avvises fullstendig», skriver en person.

«Hvis EUs reviderte fornybardirektiv vedtas i Norge, vil konsekvensene bli svært inngripende og omfattende», skriver en annen.

E24 gikk gjennom høringsuttalelsene 15. april. Siden har flere kommentarer tikket inn på regjeringens sider.

«Landssvik»

Blant medlemsorganisasjonene som uttaler seg, er Motvind, Nei til EU, Det Norske Industriparti DNI og Exit WHO.

Organisasjonen Exit WHO, som henviser til Verdens helseorganisasjon, skriver i en høringsuttalelse at de forventer at Norge i denne saken vil benytte seg av vetoretten i EØS-avtalen.

De skriver at EU, WHO og FN fremmer barnearbeid og slaveri, og fraråder regjeringen å støtte disse organisasjonene.

Nei til EU mener direktivet «griper inn i norsk energipolitikk og demokratiske prinsipper for konsesjonsbehandling på en uholdbar måte».

Ni privatpersoner bruker ordet «landssvik» eller «landsvik» for å beskrive EU-direktivet.

Blant de politiske partiene som uttaler seg er Rødt Rana, Haugesund INP og Folkets Parti Oslo.

«Det er svært problematisk og direkte ødeleggende for lokaldemokratiet at Energidepartementet blir planmyndighet i stedet for kommunen», skriver Rødt Rana i en høringsuttalelse.

Arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge, som representerer over 100 bedrifter, stiller seg positiv til det reviderte direktivet.

I en høringsuttalelse skriver de at fornybardirektivet er relevant og «bør i hovedsak implementeres i norsk rett».

Advarer Norge

Norge henger etter med å implementere EUs direktiver.

I mars kom EU-kommisær Kadri Simson med en streng beskjed i et brev til energiminister Terje Aasland (Ap).

I brevet, omtalt av Klassekampen, ber hun Norge om å koble seg tettere på EUs energimarked og slutte seg til deler av EUs fjerde energimarkedspakke.

«I fravær av framdrift som vist ovenfor, vil kommisjonen vurdere alle nødvendige skritt som kan måtte tas for å bevare integriteten til vår felles indre», skriver Simson, ifølge Klassekampen.

Hun har gitt Norge og EØS-landene en tidsfrist på fem måneder fra brevet er sendt på å innføre EUs fornybardirektiver fra 2018.

Det er ikke kjent hva Simsons advarsler konkret innebærer annet enn at det kan bli straffesanksjoner.