Norge bruker 20 milliarder på satsingen: EU vil ikke telle med utslippskuttene

EU mener at Norge ikke kan telle med alle utslippskuttene fra karbonfangst og -lagring for å nå klimamålene. Klimaministeren ber unionen om å snu.

Norge har satset tungt på klimateknologien karbonfangst og -lagring. Den statlige pengebruken til det såkalte Langskip-prosjektet er anslått til 20,3 milliarder kroner.

Satsingen skulle bidra til å nå et klimamål som Norge har satt seg sammen med EU.

EU mener derimot at deler av utslippskuttene fra satsingen ikke skal telle.

Dette fordi prosjektet innebærer fangst og lagring av biologiskbiologiskAvfallet som brennes ved avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud inneholder bioavfall og CO2-en stammer fra organisk materiale. Dette mener EU at Norge ikke kan telle med i klimaregnskapet. CO₂. EU er bekymret for hvilke konsekvensene av å la Norge og andre land telle med disse utslippene.

Ifølge klimadepartementet er det bekymringer om at fangst og lagring av biologisk materiale vil kunne bli en trussel mot naturmangfold. Satt på spissen: At skogen hogges, brennes og lagres for å oppnå klimamål.

I et brev datert 14. mars ber klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) kommisjonen om å snu.

Han skriver at «dette setter de norske klimaforpliktelsene i fare».

Til E24 innrømmer Bjelland Eriksen at han er bekymret for EUs standpunkt, og at han er i dialog med en EU-kommissær for å få unionen til å endre mening.

– Jeg forventer at de kommer til å følge opp. Det er kjempeviktig å få til dette.

Sliter med klimamålene

Norge har flere klimamål, men et viktig mål er nedfelt i lov og skjer i samarbeid med EU.

Sammen med unionen har Norge forpliktet seg til å kutte minst 40 prosent av utslippene innen 2030 – dette sammenlignet med 1990-nivå.

Uten utslippskuttene fra karbonfangst og -lagring, ligger Norge dårlig an, skriver Bjelland Eriksen i brevet til EU.

Langskip-satsingen skal årlig kunne lagre 1 million tonn CO₂ under havbunnen. Dersom disse utslippene ikke gjelder under EUs lovgivning, må Norge sette i gang med ytterligere klimatiltak», skriver statsråden.

Fra før av sliter regjeringen med å kutte utslipp, både i sektorer som industri, transport og landbruk.

– Kritisk

Ifølge klimaministeren har regjeringen lagt seg på forståelsen fra klimatoppmøtet i 2021, hvor FN-landene enige om at stater kan inkludere karbonfjerning for å nå klimamålene i Parisavtalen.

Karbonfjerning betyr at man fjerner CO₂ fra atmosfæren. Dette omtales også som «negative utslipp».

Under prosjektet Langskip lagres utslippene fra avfallshåndteringen på Klemetsrud, som igjen består av matavfall og biologisk materiale. Ifølge EUs standpunkt vil ikke 50 prosent av utslippene som fanges og lagres her bli regnet med, på grunn av at det regnes som biologisk CO₂.

Også rundt ti prosent av CO₂-en ved sementfabrikken Brevik er biologisk, og vil derfor ikke kunne medberegnes.

Frem mot 2030 utgjør denne andelen rundt 1,2 millioner tonn CO₂.

– Før jul kom kommisjonen med et forslag til endringer som legger til at de negative utslippene ikke telles med, sier Bjelland Eriksen til E24.

– Er ikke dette litt krise?

– Det er kritisk å få gjort noe med. Det er derfor vi har tatt opp dette med EU så tydelig.

– God kommunikasjon

Norge henger etter med å innføre EU-politikk. Det har fått stemningen til å surne i unionen.

I mars skrev EU-kommissær Kadri Simson et brev til energiminister Terje Aasland (Ap) hvor hun sier at kommisjonen vil vurdere «alle nødvendige skritt» for å bevare integriteten til EU og Norges indre marked.

Dette blant annet fordi Norge ikke har innført et nytt direktiv om fornybar energi. I brevet får Norge en frist på fem måneder om å innføre direktivet.

Det er ikke kjent hva Simsons advarsler konkret innebærer annet enn at det kan bli straffesanksjoner.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil ikke la seg true. Han har tidligere uttalt til E24 at «det er ingen som setter frister for oss».

På spørsmål om norske politikere ikke har så mye «goodwill» hos EU lenger, svarer klimaminister Andreas Bjelland Eriksen at han finner EU-kommisjonen imøtekommende, og at han opplever god dialog med unionen.

– Jeg mener at vi på mine områder har god kommunikasjon, sier statsråden til E24.