Kan måtte forsyne egne kraftsluk: – Vi ser jo utfordringene

Oljebransjen åpner for å stille med erstatningskraft til egne kraftsluk, men ønsker hjelp fra et eget CO₂-fond. Kravet avvises av flere partier.

Flere av partiene på Stortinget er bekymret for kraftmangel, grunnet økende etterspørsel fra blant andre olje- og gassbransjen.

Høyre og Venstre foreslo nylig å stille krav om at offshorenæringen selv skal ta større ansvar for eget kraftbehov, for eksempel ved å bygge ut havvind eller gasskraftverk med CO₂-rensing.

Offshore Norge har nå levert sitt høringsinnspill til forslaget. Bransjeorganisasjonen for olje- og gassnæringen åpner for å produsere mer kraft selv, på visse vilkår.

– Vi ser jo utfordringene, og vi ønsker å være konstruktive, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge, til E24.

– Vi vil gjerne sette fart på havvindutviklingen og løfte leverandørindustrien, og har foreslått å skyte CO₂-avgiften inn i et fond som kan brukes målrettet til denne typen satsinger, sier hun.

CO₂-avgiftsinntektene anslås til 7,8 milliarder kroner i 2024, ifølge organisasjonen.

– Havvind koster mye. Vil dere få gjort nok med 7,8 milliarder i året?

– Jeg tror vi kommer veldig langt med det, sier Blindheim.

Må stille med egen kraft

Forslaget fra Venstre og Høyre setter oljebransjen i en annen posisjon enn andre forbrukere. Kraftsluk som datasentre og tradisjonell industri har ikke fått noe krav fra Stortinget om å stille med erstatningskraft for sine kraftsluk.

– Hva tenker du om det?

– Vi bør ha en annen diskusjon enn å peke på at en enkelt industri må stille med mer kraft, mens andre slipper. Vi må diskutere hvordan vi kan få mer kraftproduksjon raskt, og hvordan vi skal fordele kraften frem til det kommer mer produksjon på plass, sier Blindheim.

– Vi må ha fortgang i dette, og da må vi tørre å tenke nytt. Jeg forstår det slik at det er skepsis til et slikt fond blant annet i deler av byråkratiet og blant enkelte partier, men noe må gjøres når vi skal forsere bygging av ny kraft og nå klimamål, sier hun.

Da regjeringen nylig godkjente elektrifiseringen av feltene Draugen og Njord, advarte den mot at det kunne bli krevende å godkjenne flere slike kraftsluk fremover.

– Svært lite ny kraft

Høyre og Venstre er bekymret for at det bygges ut lite kraft, mens forbruket er ventet å øke mye. Både elektrifisering av oljebransjen, ammoniakkfabrikker og datasentre krever mye kraft.

– Jeg opplever at det er et flertall på Stortinget for å produsere mer kraft, for å unngå å tømme hele fastlandet for kraft for å forsyne norsk sokkel. Da kan havvind eller CO₂-fangst og -lagring være alternativer. Men vi har ikke meislet ut modellen enda, sier Ove Trellevik (H).

Han peker på at regjeringen sa at de ville bli mer restriktive med kraften fremover i forbindelse med vedtaket om Draugen og Njord.

– Regjeringen har satt i gang svært lite ny kraft i det siste, bare 0,3 TWh. Da må vi tenke annerledes for å sikre nok kraft, sier Trellevik.

Han er lunken til bransjens krav om å få sette av CO₂-avgiften til klimatiltak som havvind eller fangst og lagring av CO₂.

– Jeg har ikke tro på et eget fond til petroleumsnæringen. Det er mange som drømmer om et eget fond til sin næring, men jeg har ikke tro på at Stortinget vil vedta å øremerke et fond til tiltak i olje- og gassbransjen, sier Trellevik.

Lars Haltbrekken (SV) er saksordfører for saken i Stortinget. Heller ikke han vil la oljebransjen benytte CO₂-avgiften til klimatiltak.

– Det å ta inn hele CO₂-avgiften fra oljebransjen til dette er uaktuelt, sier Haltbrekken til E24.

– Så det får neppe flertall?

– Nei. Men det SV har åpnet for tidligere er å se på å bruke økningen i CO₂-avgiften til dette formålet. Vi har også foreslått en omstillingsavgift som legges på produksjonen, sier han.

CO₂-avgiften skal gradvis trappes opp frem mot 2030. Dette gir en ekstraregning på milliarder for oljeselskaper som Equinor hvis de ikke kutter utslippene.

– Veldig bra

I fjor fikk SV med seg regjeringen på å love nye tiltak for å få elektrifisert sokkelen med havvind. Regjeringens forslag skal etter planen legges frem i revidert budsjett om få uker.

– Vi syns det er veldig bra at flere nå tar til orde for å pålegge oljeselskapene å stille med nok kraft i form av havvind til elektrifiseringen. Det har vi jobbet for lenge. Jeg håper at vi kan få en bred enighet på Stortinget om dette i løpet av våren, sier Haltbrekken.

Han ser ikke noe galt i å pålegge oljebransjen krav om å forsyne sitt eget strømforbruk, et krav som ikke stilles til annen industri eller datasentre.

– Jeg mener det er riktig at bransjen bidrar med egen kraft. Oljebransjen står i en særstilling, særlig på grunn av enorme utslipp og de enorme inntektene de har hatt, sier Haltbrekken.

Økende kraftbehov til havs

En rekke olje- og gassinstallasjoner drives allerede med kraft fra land, og nye prosjekter er under utbygging. Ifølge NVE vil denne bransjens forbruk nær doble seg fra 2021 til over 16 terawattimer (TWh) i 2028. Det er rundt 12 prosent av Norges strømforbruk.

Elektrifiseringen er godkjent for blant andre Yggdrasil, Oseberg, Draugen og Njord og LNG-anlegget på Melkøya. I tillegg trenger bransjen rundt 5 TWh kraft til kommende elektrifisering. Det er nesten like mye som det Norges første store havvindpark i Sørlige Nordsjø II etter hvert skal produsere.

Haltbrekken legger opp til å se høringsinnspillene fra Venstre og Høyres forslag i sammenheng med forslagene som kommer fra regjeringen i revidert budsjett. Både Trellevik og Haltbrekken håper at Stortinget kan samles om hva som bør gjøres for å få nok kraft.

– Målet for Høyre er å få til et opplegg som kan stå seg over tid, sier Trellevik.