Byttet drivstoff for fem år siden: – Vi må bort fra diesel

Å bytte ut mer fossil brensel med biodrivstoff er et av grepene som miljøstiftelsen Zero mener vi å ty til for å begrense klimaendringene. – Blir vanskeligere jo lenger vi venter.

Transportleder Magnus Blom står utenfor Postens hovedkontor på Lørenskog.

Lastebilen bak ham kjører strekninger som Oslo-Hamar uten fossilt brensel.

Siden 2019 har deler av Postens bilpark gått på noe som heter avansert biodrivstoff – det består som regel av matavfall fra Norge eller slakteavfall fra USA.

Det er et klimatiltak både regjeringen og miljøstiftelsen Zero mener vi bør se mer av i tiden fremover.

– Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente. Det er annerledes, sier Blom om den første turen med biodrivstoff for fem år siden.

I starten var det flere oppstartsproblemer med det nye drivstoffet, blant annet motorstopp og vansker med å starte bilene. Men i dag er Blom utelukkende positiv. Selv om bilene er nesten dobbelt så dyre, har han tro på at strøm og biodrivstoff er fremtidens brensel.

– Det er en prosess. Og det har blitt mye bedre. Vi må bort fra diesel.

Hele 30 prosent av bilparken hos Posten i Oslo er i dag drevet på el- eller biodrivstoff.

Og det skal det bli mer av.

Omdiskutert tiltak

Å bytte ut fossil brensel med biodrivstoff er et viktig, men radikalt grep, ifølge den ferske årsrapporten fra miljøstiftelsen Zero. Det kan bidra til så mye som 6 prosent av de totale utslippskuttene som trengs for å nå Norges omstillingsmål for 2030, ifølge rapporten.

Det er også et av de mest omdiskuterte tiltakene: Enkelte frykter det kan bidra til avskoging i andre land.

– Gitt at du kan få tak i dette på bærekraftig vis, så er det bedre enn fossilt drivstoff. Det gir utslippskutt, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

For å lage biodrivstoff trengs dyrket biomasse. Det Norge bruker som biodrivstoff i dag, er stort sett slakteavfall fra USA. Det kan også være rester fra jordbruk og skogbruk som treflis, matrester og planteoljer.

Professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen har advart om at Norge flytter klimaproblemene til andre deler av verden ved å øke bruken - dette fordi biodrivstoff kan bli svært arealkrevende.

Gjerløw Aasland understreker at biodrivstoff ikke bør være strategien for all veitrafikk.

Vanskeligere og vanskeligere

Men stadig mer omstridte grep vil kreves, dersom vi venter for lenge med å innføre tiltak for å begrense klimaendringene, mener Zero.

I rapporten «Hvert tonn teller» blir grep som økt bruk av biodrivstoff, CO₂-fangst direkte fra luften og nedtrapping av oljeaktiviteten på norsk sokkel, løftet frem som mulige løsninger dersom andre utslippskutt blir vanskelige.

I fjor konkluderte miljøstiftelsen med at jobben med å nå Norges klimamål var usannsynlig, men mulig. Et år senere innrømmer Zero-lederen at jobben har blitt en god del vanskeligere.

– Det er et stort gap mellom det som skjer nå og det som burde skje, sier Aasland.

– Det blir vanskeligere jo lenger vi venter, sier hun.

Nå foreslår stiftelsen en rekke nye tiltak for å over halvere norske utslipp.

Det inkluderer særlig økt innsats for å kutte store punktutslipp i industrien, som de kraftkrevende anleggene til blant annet Hydro, Yara og Elkem.

Blant de konkrete tiltakene som Zero anbefaler er å forby fossil fyring og å legge til klimakrav i den såkalte CO₂-kompensasjonsordningen.

I tillegg er det lagt vekt på tiltak for å kutte utslipp i tungtransport, anleggsplasser og sjøfart.

Zero får finansiell støtte fra store industriaktører som Hydro, Konsberg og Asko. De støtter alle stiftelsen med rundt 500.000 kroner i året hver.

Vil kreve mye kraft

Mesteparten av tiltakene Zero anbefaler, krever ny fornybar kraft.

Forslagene til Zero vil til sammen kreve 38 terawattimer (TWh)med ny fornybar energi frem mot 2030. Det er mye. Det totale strømforbruket i Norge ligger på rundt 140 TWh årlig.

For å få til dette mener Zero at politikerne må øke innsatsen for å få til mer energieffektivisering, nettutbygging og produksjon.

– Dette er den virkelig store politiske oppgaven, sier Aasland i Zero.

En fjerdedel av strømmen skal kunne komme fra fjernvarme og energieffektivisering.

Delvis innbakt i strømregnestykket er også havvindanlegget i Sørlige Nordsjø II, som det nylig ble kjent at nederlandske Ventyr skal bygge ut.

Men det er solkraft og vindkraft som må stå for mesteparten av den nye energien.

– Vi foreslår omtrent så mye vindkraft på land som er bygget hittil i dag.

Zero mener det er realistisk å få til dette på grunn av nye skatteregler og strengere krav til saksbehandling.

– Jeg tror det blir lettere å bygge nå enn for flere år siden. Det finnes prosjekter der lokalbefolkningen er positive, sier Zero-lederen.

Kan hente inn penger fra avgift

Det kommer også til å koste.

Prislappen totalt for alle tiltakene Zero foreslår ligger på 78 milliarder kroner.

Det er 13 milliarder kroner mer enn det Zero sa det kom til å koste i fjor.

– Det er sånn at jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sier Aasland.

De dyreste tiltakene er for å kutte store utslipp i industrien. Også en ekstra pott til maritim sektor, på støtte til ombygging av skip og bytte av drivstoff, er lagt til i årets regnestykke.

– Jeg skjønner at dette er mye penger, men dette er frem til 2030, og når CO₂-avgiften trappes opp vil staten få inn 112 milliarder kroner.

Zero-lederen understreker at dette forutsetter stiftelsens foreslåtte virkemidler.

Støtten til regjeringens allerede annonserte prosjekter som et tak på 23 milliarder kroner til havvind-prosjektet Sørlige Nordsjø II, og 20 milliarder kroner til «Langskip»-prosjektet på karbonfangst og -lagring, er ikke regnet inn i Zeros regnestykke.

Zero har også foreslått en opptrapping av CO₂-avgiften i oljebransjen for å sette fart på havvind. De mener at oljeselskapene må bygge ut egen kraft til havs i stedet for å elektrifisere sokkelen med kraft fra land.