Vindkraft-nei: – Helt unødvendig

Prinsipielle nei til å bygge ut vindkraft vanskeliggjør prosessen for utbyggerne. De synes det er rart at ikke kommuner og lokalsamfunn ønsker diskusjon og fakta før de tar beslutning.

I vinter stemte et enstemmig kommunestyre i Vågå nei til utbygging av vindkraft.

Beslutningen ble omtalt av blant andre GD.

Fornybarselskapet Fred. Olsen Renewables var i gang med et vindkraftprosjekt i kommunen, som et av fire-fem vindkraftprosjekter selskapet har jobbet med i Norge de siste tolv månedene.

Men siden vedtaket har ikke selskapet gjort noe mer med dette prosjektet, forteller forretningsutvikler Gaute Tjensvoll i Fred. Olsen Renewables til E24.

En lang rekke kommuner har sagt prinsipielt nei til å bygge ut vindkraft.

Se hele oversikten her.

Tjensvoll sier Fred. Olsen Renewables legger opp til en åpen prosess om sine prosjekter, til tross for at det i flere tilfeller har ført til at motstand oppstår tidlig og har stanset utviklingen. Tjensvoll kaller det som skjer for «kortslutning av prosessen».

– Det blir feil når det blir gjort, sier han.

– Det er ikke nødvendig med prinsipielt vedtak imot allerede på idéstadiet, kommunen har i alle tilfeller fire muligheter til å bruke vetoretten sin senere i prosessen. Prinsipielle vedtak – hva annet er det vi har prinsipielle vedtak mot i samfunnet? spør han retorisk.

Vågå kommunes vedtak setter likevel ikke en stopper for selskapets planer om å utvikle mer vindkraft i Norge.

– Vi kjører på videre andre steder. Vi har vært innom cirka 70 kommuner de siste to årene, med mål om å etablere dialog om sol- og vindkraftmuligheter og jobber bredt og systematisk med flere muligheter.

Kommunen har fått mer makt

I fjor ble reglene for vindkraftutbygginger endret, slik at det blir opp til kommunene å regulere områder for vindkraft etter plan- og bygningsloven før det kan søkes om konsesjon til å bygge.

Endringene innebærer at kommunene kan si nei flere ganger i utredningsprosessen og helt frem til konsesjon gis.

Tjensvoll påpeker at kommunene har rett til å ta beslutninger de mener er i tråd med lokale interesser og verdier.

– Selvfølgelig kan det innebære prinsipielle vedtak, men det fratar både lokalsamfunn og samfunnet generelt å få informasjon om mulighetene som finnes.

Tjensvoll mener bransjen har en jobb å gjøre for å nyansere bildet av at vindkraftutbygging og annen fornybar energi krever store naturinngrep.

Rasering av natur ble tema da Vågå stemte frem sitt vedtak mot bygging av vind- og solkraftanlegg i fjellene i kommunen, ifølge GD.

– Hvor stor er prisen på det grønne skiftet, i «naturregning»? For å nå klimamålene mot 2050 trenger vi 60 terawattimer med ny kraft, sier han.

– Om man løser dette med vind- og solkraft på land, trenger man et prosjektareal tilsvarende cirka 70 prosent av arealet som kommunene alt har satt av til ny fritidsbebyggelse, eller sagt på en annen måte: To prosent av arealet som brukes til skogsdrift i Norge.

Relativt sett er dermed ikke naturinngrepet så veldig stort, sier Tjensvoll.

– Vi er midt i en stor energiomstilling, påpeker han.

Gaute Tjensvoll

Forretningsutvikler i Fred. Olsen Renewables

– Bare en liten andel av arealet vil bli berørt med for eksempel grusvei og oppstillingsplass, og prosjektområdene kan i stor grad reverseres. Bygger du derimot areal til bebyggelse eller motorvei, blir det mer permanent.

Tjensvoll sier vindkraft kan bidra med mye av det som kommunene trenger:

– De trenger mer aktivitet, og mer inntekter. Vi alle trenger å erstatte fossil energi. For Distrikts-Norge er dette midt i blinken. Når du sier nei til vindkraft, mener jeg man sier ja til å eksponere industrien sin for mer konkurranse, høyere strømkostnader og sentralisering. Når kommunen sier nei til sol- og vindkraft, sier den også indirekte ja til noe annet.

– Vi mener de er helt unødvendige

Kommunikasjonssjef Eivind Fjellstad i vindkraftselskapet Zephyr sier selskapet har fått prinsippvedtak mot vindkraft i tre kommuner hvor de har prosjekter under utvikling: I Evje og Hornnes, Indre Østfold og Søndre Land. 

– I tillegg har vi lest i Avisa Hadeland at Frp i Gran kommune forbereder en interpellasjon hvor formålet er et prinsippvedtak også der, sier Fjellstad.

Et vedtak der vil kunne påvirke planene for Zephyrs prosjekt Land-Hadeland-Toten vindpark, som er planlagt etablert i Søndre Land, Gran og Vestre Toten kommuner. 

Eivind Fjellstad

Kommunikasjonssjef i Zephyr

Fjellstad sier prosjektene i kommunene med prinsippvedtak mot vindkraft «ikke er lagt helt død», men at Zephyr vurderer det som nødvendig med nye argumenter hvis de skal bli tatt opp igjen.

– Vi tenker at det sittende kommunestyret har sagt sitt, sier han.

– I Evje og Hornnes og Indre Østfold er det vedtak som ligger litt tilbake i tid, så der har vi ikke gjort noe på en stund, men det er kanskje prosjekter vi kan se på igjen en gang etter hvert.

Fjellstad er tydelig på at han mener prinsippvedtakene er problematiske:

– Vi mener i utgangspunktet at de er helt unødvendige, sier han.

– Prosessene med å utvikle er lange og følger plan- og bygningsloven. Utbygger betaler for utredningen. Det er når den er ferdig, og alle fakta er på bordet, at vi ønsker bred diskusjon, sier Fjellstad.

Han mener prinsippvedtakene gjør prosessene lite demokratiske.

– I Norge er det sånn at vi ønsker at vi tar avgjørelser basert på beste tilgjengelige fakta. Det er litt vanskelig når man har sagt prinsipielt nei til vindkraft før en utredning har fått frem fakta.

– Vi respekterer politikerne i kommunene vi jobber med, men det er vanskelig å forstå hvorfor noen sier nei til faktainnhenting. Kommunene kan si nei når som helst i prosessen. De har begge hendene på rattet, fortsetter Fjellstad.

Han håper og tror at flere kommuner også vil si ja fremover.

– Vindkraftverk gir fine lokale effekter, men den viktigste grunnen til at vi bygger ut, er for å få fart på det grønne skiftet. Hele verden står i den samme utfordringen. At en norsk kommune sier ja, bidrar mye.