Tomra om EU-krav: Kan bli nødvendig å bytte ut pantemaskiner

EUs pantekrav kan føre til mer glassflasker. Det kan ikke dagens pantemaskiner håndtere.

EU-forordningen kan gi økte inntekter for Tomra, bekrefter toppsjef Tove Andersen.
Publisert: Publisert:

Onsdag denne uken kom EU-parlamentet til et vedtak om ny emballasjeforordning. Målet er å redusere mengden avfall i unionen. Blant annet foreslås krav om ombruk på drikkevareemballasje.

I Norge i dag er det ikke ombruk. Når PETPETPET er et av de vanligste plastmaterialene og er hyppigst brukt til flasker for brus og mineralvann. Kan vaskes i hjemmet, men mykner på 70 grader og tåler derfor ikke vasken som kreves for ombruk. PET-flasker gjenvinnes i stedet. -flasker og aluminiumsbokser pantes, blir materialet brukt til å produsere nye.

Skal man ha ombruk, må man bruke andre typer emballasje, som glassflasker og tykkere plastflasker.

Bryggeri- og handelsbransjen er sterke kritikere. Det norske pantesystemet er bedre for miljøet, mener de. I tillegg vil det kreve store investeringer å innfri kravene.

Det norske verdensledende panteselskapet Tomra bekrefter at kravene kan bety at dagens maskiner må byttes ut eller oppgraderes.

Les på E24+

Maya (31) ble utbrent: – Følte jeg hadde null verdi

– Opp til produsentene

Det avhenger av et par ting, understreker administrerende direktør Tove Andersen.

For det første om Norge kan få unntak fra reglene. Det er lagt inn en mulighet for det om man oppfyller visse krav til gjenvinning.

NHO Mat og Drikke har tidligere uttalt til E24 at kravene synes å være så omfattende at de tviler på at noe land vil oppfylle dem.

Da er spørsmålet hva slags emballasje man tar i bruk.

– Norske panteautomater er satt opp for plast og aluminium. Skal man pante glass, trenger man andre maskiner. Hard plast kan kanskje dagens automater håndtere. Om man tar i bruk glass eller hardplast er opp til produsentene å bestemme, sier Andersen.

Tomra-sjef Tove Andersen.

Den viktigste endringen vil skje på bakrommet, forteller hun.

– Utfordringen med ombruk er volumet som trengs for å håndtere flaskene.

Andersen understreker at de fleste av panteautomatene kan oppgraderes for å innfri de nye kravene, mens et fåtall potensielt må byttes ut. Mange av maskinene har tatt imot både glass og gjenbruksflasker tidligere.

Les også

Ferske tall: Tomras resultat falt i Q1

Inntektsmulighet

Tomra står bak mer enn 80.000 panteautomater verden over. Da EU i mars kom til politisk enighet om emballasjeforordningen, skjøt selskapet fart på Oslo Børs.

– Hvis norske butikker må bytte ut panteautomatene sine, er vel det en inntektsmulighet for dere?

– Ja, det er det. Vi har en portefølje med maskiner som kan håndtere både éngangsemballasje og gjenbruk. Men til syvende og sist er vi opptatt av at man har de mest miljøvennlige løsningene.

I land som ikke har et like godt pantesystem som Norge, er det lite tvil om at EU-kravene vil kunne gi positive miljøeffekter.

– Totalt sett er vi veldig positive til denne lovgivningen. Den har mange gode målsetninger for å øke sirkularitet for et bredt spekter av emballasje og materialer. Vi mener dette er et tydelig skritt i riktig retning.

Les også

Infinitum-estimat: EUs pantekrav vil koste Norge 2,5 milliarder i året

Positiv statsråd

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) legger ikke skjul på at det vil kreve og koste noe for bryggeri- og handelsbransjen å gjøre ting på en annen måte.

Samtidig er statsråden positiv til «å videreutvikle» systemet vi har nå.

– Det vi har fungerer veldig godt og hovedelementene skal bestå. Så er mitt hovedpoeng med videreutvikling at det norske pantesystemet i all hovedsak er basert på engangsbruk. Noe som kunne vart fem hundre år, bruker vi én gang og så bruker vi energi til å produsere det samme helt på nytt. Jeg mener vi må gjøre noe med avfallsproblematikken, også her hjemme i Norge, sa han til E24 i forrige uke.

Andreas Bjelland Eriksen

Klima- og miljøminister for Arbeiderpartiet.

Publisert:

Her kan du lese mer om