Oljefondet hemmeligholder Elon Musk-dialog

Tesla-sjefen gjestet nylig Oljefondets podkast. «Verdens mest åpne investeringsfond» nekter innsyn i hvordan dette kom i stand. – De har ingen grunn til å være stolt, sier Norsk Redaktørforening.

Elon Musk pratet blant annet om Tesla og kunstig intelligens da han tidligere denne måneden gjestet podkasten «In Good Company».

I podkasten intervjuer Oljefondet-sjef Nicolai Tangen sjefer i selskaper fondet har investert i.

Intervjuet med Musk ble strømmet direkte på X, på Tangens nyopprettede konto «NicolaiTang1».

E24 har bedt om innsyn i all korrespondanse mellom Nicolai Tangen og Elon Musk og mellom Oljefondet og Tesla om podkasten.

Oljefondet har avslått innsynskravet.

– Er knyttet til kapitalforvaltningen

Avslaget går frem av et brev datert 19. april i år.

I brevet begrunner fondet avslaget med at dokumentene som etterspørres under enhver omstendighet faller utenfor offentlighetslovensoffentlighetslovensregulerer innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter. virkeområde.

«Mye av korrespondansen rundt podkasten gjelder praktiske opplysninger og avklaringer knyttet til planlegging og gjennomføring, og er derfor ikke saksdokumenter i offentlighetslovens forstand og er dermed ikke omfattet av loven», står det.

Brevet er signert hovedrådgiver John Vatnar og juridisk rådgiver Guro Heimly i Oljefondet.

Videre skriver fondet at podkasten «In Good Company», herunder forberedelsene til denne, også er nært knyttet til deres kapitalforvaltningsvirksomhet.

Fondet viser i den forbindelse til at offentlighetsloven ikke gjelder for dokumenter knyttet til formuesforvaltning.

«Unntaket omfatter Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland. Dette unntaket skal fortolkes vidt, og det innebærer at store deler av NBIMs dokumentasjon er unntatt fra offentlighet. Siden de etterspurte dokumentene er knyttet til kapitalforvaltningen, gjelder ikke offentlighetsloven for disse. Innsynsbegjæringen avslås også på dette grunnlag.», står det i brevet.

– Har løpende dialog

I et svar til E24 utdyper Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet:

– Vi har løpende dialog med alle de største selskapene vi er investert i. Forberedelser og dialog rundt podkasten er knyttet sammen med den løpende eierskapsdialogen vi har med selskapene, og forvalterne som følger de ulike selskapene bidrar ofte inn i prosessen med å forberede podcast-episodene.

– Podkasten er på sett og vis en åpen og offentlig versjon av eierskapsdialogen.

Hun gjentar at offentlighetsloven ikke gjelder for dokumenter knyttet til formuesforvaltning – og at korrespondansen rundt podkastene omfattes av unntaket.

– Dette unntaket skal fortolkes vidt, og det innebærer at store deler av NBIMs dokumentasjon er unntatt fra offentlighet.

– Hensikten med podkasten er nettopp åpenhet – vi gjør noe av eierskapsdialogen tilgjengelig for alle og gir det norske folk bedre innsikt i selskapene fondet er investert i.

– Feil

Oljefondet har vunnet pris for å være verdens mest åpne investeringsfond, noe Tangen har uttrykt stolthet for.

– De har ingen grunn til å være stolt av åpenheten de har utvist i den saken her, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

Hun mener oljefondssjefens og Musks kommunikasjon knyttet til podkastinnspillingen er av «stor allmenn og offentlig interesse».

– Det kan ikke være sånn at all informasjon her handler om fondsforvaltning og at alt skal tas unna offentlighet. Begrunnelsen deres om at det kun handler om praktiske opplysninger, og at det derfor ikke er regnes som saksdokumenter, er feil, sier Nybø.

– Fremstår i alle fall ikke som innlysende

Advokat Jon Wessel-Aas sier inn- og utgående dokumenter om podkasten kan regnes som «saksdokument» etter lovens forstand, siden podkasten er en del av «Oljefondets virksomhet».

– Det er likevel slik at det kreves av det enkelte dokument må ha et minimum av informasjonsverdi for å regnes som «saksdokument» etter loven, skriver Wessel-Aas.

– Dersom Tangen selv eller noen på hans vegne for eksempel har kommunisert med Musk om temaer eller spørsmål som Musk ikke ønsket å bli konfrontert med, mener jeg at det kan argumenteres for at det har tilstrekkelig informasjonsverdi til å utgjøre et saksdokument.

Wessel-Aas skriver videre det er av interesse for omverdenen å vite hva premissene for samtalene er når Oljefondets sjef velger å publisere dette som del av «Oljefondets virksomhet».

Wessel-Aas reiser også spørsmål ved Oljefondets tolkning av reglene som unndrar store deler av Oljefondets virksomhet fra offentlighetsloven.

– Tangens kommunikasjon med dem han inviterer til samtaler i en podkast, knytter seg etter mitt syn ikke til selve forvaltningen av Oljefondet, selv om samtalenes temaer har å gjøre med de markedene som Oljefondet investerer i, skriver Wessel-Aas.

– Det fremstår i alle fall ikke som innlysende for meg at dette unntaket kan brukes slik som det anføres i avslaget.