Vurderer lån til forsvarsindustri: – Kan ha stor symbolsk verdi

De nordiske landene vurderer om investeringsbanken NIB skal tilby lån til forsvarsindustrien, og ikke bare til grønn omstilling. – Kan ha stor symbolsk verdi, sier NIB-sjef André Küüsvek.

Banken finansierer norske og nordiske prosjekter innen infrastruktur og grønn omstilling, som vind- og vannkraft, hydrogenferger, grønne bygninger, flyplasser og veier, men ikke forsvarsindustri.

Ukraina-krigen har fått eierne av Den nordiske investeringsbank (NIB) til å vurdere endringer. Banken eies av de nordiske og baltiske landene.

– Tidligere har vi ikke finansiert forsvar og militærindustri. Men verden har endret seg, sier NIB-sjef André Küüsvek.

– Det hjelper jo ikke å bygge en grønn økonomi hvis en fiende tar over landet og man mister alt, sier han.

E24 møter NIB-sjefen på Sommerro Hotell i Oslo, hvor banken har hatt styremøte. Den estiske byggingeniøren er NIBs første baltiske sjef, etter at de baltiske landene ble medeiere i 2005.

– Det er uheldig at vi må tenke på dette i det 21. århundret. Men det er en realitet, sier han.

– Så dere kan komme til å åpne døren for lån til forsvarsindustrien?

– Vi kan komme til å gjøre det. Det er i eierlandenes og styrets hender.

Küüsvek har tidligere ledet estiske og tyske kommersielle banker. Han har også jobbet for Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling, blant annet som leder for et regionalt team ledet fra Kasakhstan.

– Et viktig signal

– Dette kan bli en stor endring for NIB?

– Det ville være et viktig signal, og kan ha stor symbolsk verdi. Jeg tror imidlertid ikke at det vil bli en veldig stor del av bankens virksomhet. Vi må jo fortsatt finansiere grønn omstilling, sier banksjefen.

Hvis NIB skal gi lån til forsvarsformål, så kan blant annet produsenter av utstyr som droner eller overvåkningsutstyr være aktuelle. Men neppe produkter som ammunisjon, tror Küüsvek.

– Vi vil måtte gå veldig gradvis frem. NIB er 90 prosent finansiert gjennom obligasjoner, som blant annet kjøpes av sentralbanker, kommersielle banker, stater og pensjonsfond. Mange av disse investorene har sine egne eksklusjonslister, og kan være skeptiske til å finansiere forsvarsformål, sier han.

Flere vurderer å støtte forsvar

– Vi er også i tett dialog med andre internasjonale finansielle institusjoner om disse spørsmålene. Det ble blant annet diskutert da vi deltok i IMF og Verdensbankens årlige møte i Washington nylig, sier Küüsvek.

Samme tema er på bordet hos NIBs europeiske kollega EIB, som blant annet har finansiert Statnetts kraftkabel til Tyskland. Land som Sverige, Danmark og Nederland ønsker at EIB skal gi lån til forsvarsformål.

– 14 land sendte nylig et felles brev på statsoverhode-nivå til EIBs president for å be banken om å finansiere forsvarsindustrien. Det kan ikke EIB gjøre i dag, sier NIB-sjefen.

– Fornybar energi er viktig

Under besøket i Oslo har styret i Den nordiske investeringsbank blant annet hatt møter med politikere og økonomer, møtt rederiet Norled og besøkt en batteriferge.

– Lånet vårt til Norled finansierer deres utbygging av lavutslippsferger drevet på batterier og hydrogen, sier Küüsvek.

– Hvilke prosjekter er de viktigste dere finansierer?

– Fornybar energi har alltid vært viktig for oss. Norge er ledende innen vannkraft, og vi har finansiert både det og kraftnettet gjennom selskaper som Arva, Nordkraft, Eidsiva, Mørenett og Lyse, sier han.

– Vi finansierer rederier som Norled og NFI som blant annet eier Torghatten. Vi finansierer også ganske mye innen grønne bygninger, med aktører som Entra, Eiendomsspar, Bane Nor, Obos og Construction City Eiendom, og industri som blant andre Borregaard.

– Fossil energi er «no-go»

Banken gir også lån til større infrastruktur som veier. Banken skal finansiere grønn omstilling, men har lånt ut penger knyttet til fossile utslipp.

Blant annet har den lånt ut penger til en LNG-terminal og gassrør i Litauen og utbyggingen av flyplasser som svenske Arlanda og norske Flesland.

– Er det ikke en selvmotsigelse hvis dere er grønne og finansierer veier og flyplasser?

– Det kan du si, men vi har to mandater. Vi skal blant annet støtte produktivitet, og infrastruktur bidrar til det, som veier og jernbane, sier Küüsvek.

– Forhåpentligvis vil det etter hvert bli en større andel elbiler, og vi vil kunne se flere løsninger for luftfarten. Vi ser også at shippingselskaper satser på skip som skal gå på grønn ammoniakk eller metanol, sier han.

Men banken har blitt mer opptatt av det grønne skiftet, og har gått bort fra å finansiere olje- og gassvirksomhet.

– Tidligere har vi blant annet finansiert LNG-terminalen i Klaipeda i Litauen, som har vist seg å være veldig nyttig med tanke på geopolitisk sikkerhet etter Russlands krig mot Ukraina. Men kunne vi finansiert en LNG-terminal i dag? Jeg vil svare nei på det, sier Küüsvek.

– Vi har nettopp hatt en runde med styret om bærekraft. Det er veldig tydelig at fossil energi er «no-go».

– Tar mer risiko enn tidligere

– Du har sagt at dere tar mer risiko, for eksempel innen vindkraft?

– Vi tar mer risiko enn tidligere. Vi gjør mer prosjektfinansiering, hvor vi tar risiko i konkrete prosjekter og ikke bare finansierer via bedriftene, sier Küüsvek.

– Nå prøver vi også å gjøre mer innen mellomstore bedrifter. De har ofte ikke tilgang på kapitalmarkedet, der må man gjerne opp i 100 millioner euro for å utstede en obligasjon. Vi håper å få flere mellomstore selskaper som direkte kunder, mens de tidligere bare har vært våre kunder via bankene.

– Dere har blant annet finansiert TVOs kjernekraftverk Olkiluoto, kan dere gjøre mer innen kjernekraft?

– Vi har gitt ni lån til TVO. Men selv med vår balanse på 42 milliarder euro er vi for små til å gjøre ting alene, så vi prøver alltid å mobilisere kapital fra andre. Men det finnes prosjekter innen sikkerhet og levetidsforlengelse innenfor kjernekraft hvor vi kan delta i diskusjoner, sier han.

– Så dere lukker ikke døren for kjernekraft?

– Nei, det gjør vi ikke.