Israel-strid rundt Oljefondet: – Politikerne må ta ansvaret

Oljefondets eierskap i Israel ble tema for finanskomitéen i Stortinget denne uken. – Jeg syns ikke jeg får gode svar fra finansministeren, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).

Oljefondet eier aksjer i en rekke israelske selskaper og store våpenprodusenter.

Dette preget også finanskomitéens årlige høring om virksomheten i Oljefondet og Folketrygdfondet denne uken.

Blant dem som deltok i høringen var Kjell Stephansen fra Palestinakomiteen. Han ønsker å trekke Oljefondet ut av israelske selskaper og våpenprodusenter som leverer våpen til Israel.

– I dagens akutte situasjon hvor det kriges i Gaza, så er vi fortsatt krigsprofitører helt frem til Etikkrådet kanskje om et års tid har klart å få en sak gjennom, sier Stephansen.

Politikerne har overlatt til Norges Bank å bestemme hvilke selskaper som skal utestenges fra Oljefondet.

Med dagens system kan Etikkrådet bruke lang tid før det gir råd til Norges Banks hovedstyre om hvilke selskaper de mener bør utestenges.

– Jeg syns politikerne må ta ansvaret. De kan ikke bare dytte ansvaret over på Etikkrådet og så sitte og toe sine hender. De må nå sørge for at vi får utelukkelse av selskaper som bidrar til våpensalg til Israel og er involvert i okkupasjonen, sier Stephansen.

– Truer legitimiteten

Både finansminister Trygve Slagsvold Vedum, sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Oljefondets leder Nicolai Tangen svarte på spørsmål om fondets eierskap knyttet til Israel og våpenaksjer under høringen tirsdag.

SV og Rødts medlemmer i finanskomiteen var ikke fornøyde med svarene.

– Jeg syns det er litt pekelek. Det uroer meg, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).

Kaski hevder at Oljefondet er investert i selskaper som produserer våpen både for Russland og Israel, og i selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon av Palestina.

– Det tror jeg truer legitimiteten til fondet både i Norge og internasjonalt, sier hun.

– Det er politikk å være investert i de selskapene. Jeg syns ikke jeg får gode svar fra finansministeren om hvorfor det ikke går an å stramme til de etiske retningslinjene sånn at vi kommer oss ut av de selskapene, sier Kaski.

Hun har tidligere foreslått å trekke Oljefondet ut av all våpenproduksjon.

Oljefondet eide ved nyttår aksjer for 15,3 milliarder kroner i Israel, fordelt på 76 selskaper. De største postene var i farmasiselskapet Teva Pharmaceutical, mineralprodusenten ICL Group, AI- og kundebehandlingsselskapet Nice samt Bank Hapoalim.

Fondet eier også aksjer i våpenprodusenter. Palestinakomiteen har blant annet krevd nedsalg i Raytheon Technologies Corp, Rheinmetall, L3 Harris Technologies, Thales og General Electric.

– Uforståelig

– Jeg syns det er helt uforståelig at man behandler Russlands okkupasjon av Ukraina så forskjellig fra Israel, sier Marie Sneve Martinussen (R).

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 bestemte regjeringen at Oljefondet skulle selge seg ned i Russland. Under høringen tirsdag bekreftet Oljefondets leder at det teknisk sett ville være mulig for Oljefondet å selge seg ned i Israel, hvis det fikk pålegg fra regjeringen om dette.

– Jeg mener vi ikke kan være nøytrale i en sak som handler om et mulig folkemord, sier Martinussen.

– Det de sier er at det kan være at Etikkrådet jobber med dette. Det kan være, men det er nå veldig lenge siden den storskala krigføringen mot Gaza startet. Det presset vi trenger for at Israel slutter med bombingen, den kan vi ikke vente ett år til på, sier Martinussen.

Skiller Russland fra Israel

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) peker på at det var bred enighet om å sanksjonere Russland da regjeringen bestemte at Oljefondet skulle ut.

– Russland var del av et stort, internasjonalt sanksjonsregime, sier Vedum.

– Det kan være like viktig her at man reagerer på et annet selskap fra et annet land. Hvis de eventuelt bidrar til et folkerettsbrudd i Israel, og Norges Bank kommer med sitt stempel på det, så har det en enorm effekt for andre investorer. Så det bidrar også til å løfte den etiske standarden at vi har det systemet vi har, sier han.

Vedum understreker at regjeringen fordømmer det han omtaler som overtramp i Gaza.

– Det er helt uakseptabelt, det vi ser. Det er ingen som helst tvil om det. Hvis det er selskaper som bidrar til det, så skal man utelukkes, sier Vedum.

Kan ikke droppe enkeltland

Hverken Norges Bank eller ledelsen i Oljefondet kan på egen hånd styre unna aksjer i et helt land (som Israel) eller en hel bransje (som våpenprodusenter).

Finansdepartementet har bestemt at Israel er en del av fondets investeringsunivers, og fondet har begrenset mulighet til å avvike fra dette.

Norges Banks hovedstyre kan derimot kaste ut enkeltselskaper fra Oljefondet av etiske grunner. Men da må det først komme råd om det fra Etikkrådet, og det kan ta tid.

– Vi følger jo mandatet vårt og referanseindeksen. Og så har vi et godt rammeverk, mener vi, for etiske utelukkelser. Og da baserer vi oss på råd fra Etikkrådet, sier sentralbanksjef og styreleder i Oljefondet Ida Wolden Bache til E24 etter høringen tirsdag.

I november solgte fondet seg helt ut av israelske statsobligasjoner etter økt usikkerhet i markedet. I motsetning til israelske aksjer er israelske rentepapirer ikke inkludert i referanseindeksen som fondet styres etter. Derfor står ledelsen i fondet fritt til å bestemme om de ønsker å eie israelske rentepapirer

Flere protester

Den siste tiden har det vært en rekke protester mot Oljefondet og regjeringen etter Israels krigføring i Gaza. Flere av demonstrantene utenfor Norges Banks investeringskonferanse i forrige uke ble til slutt fjernet av politiet.

Norges Bank har tidligere utelukket flere selskaper knyttet til Israel og Palestina, grunnet risikoen for krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt. Blant disse er Elco Ltd, Ashtrom Group Ltd, Danya Cebus Ltd, Shapir Engineering og Mivne Real Estate.

Etikkrådet har tidligere opplyst til E24 at det fortløpende vurderer selskaper med virksomhet som tidligere har gitt grunnlag for utelukkelse.

I noen svært få tilfeller har politikerne pålagt Oljefondet å gå ut av enkeltland. Per i dag har fondet forbud mot å investere i Syria, Nord-Korea, Russland og Belarus. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har også tidligere utelukket et slikt grep overfor Israel.